VIL DET NORSKE SPR?KET OVERLEVE?
Denne lyttepr?ven skal handle om situasjonen for det norske spr?ket, som i de siste ?rene har v?rt under press fra engelsk. Vi ser f?rst p? spr?ksituasjonen i internasjonalt perspektiv. Deretter tar vi for oss stillingen for norsk i forhold til det internasjonale perspektivet. Vi ser s? p? hvordan bruken av norsk er truet spesielt p? to omr?der, nemlig internasjonalt n?ringsliv og h?yere utdanning. Videre vurderer vi den store importen av l?nord i dagligspr?ket. Til slutt ser vi p? en stortingsmelding om norsk spr?kpolitikk som nettopp er kommet.
Situasjonen internasjonalt
Det er den sterke internasjonaliseringen og p?virkningen fra angloamerikansk kultur som har f?rt til bekymringen for norskens framtid. Denne utviklingen rammer naturligvis ikke bare Norge, og norsk er ikke det eneste spr?ket som er truet. Det kan derfor v?re nyttig ? se p? situasjonen for andre spr?k.
Det finnes i dag mer enn 6000 spr?k. De fleste eksperter regner med at over halvparten av dem vil forsvinne i l?pet av v?rt ?rhundre. De mest pessimistiske tror tallet ligger s? h?yt som 90% av spr?kene. Det avgj?rende kjennetegnet p? at et spr?k er truet og kan d? ut, er at foreldre slutter ? oppdra sine barn i det spr?ket de selv har som morsm?l og dagligspr?k. ?rsaken til dette er at foreldrene tror barna deres vil ha flere muligheter i livet hvis de istedet oppdras i et majoritetsspr?k som samtidig er det dominerende spr?ket i det samfunnet der barna vokser opp. I Norge var dette situasjonen for samisk fram til 1970-?rene. I dag er s?rsamisk i faresonen, mens nordsamisk, som mange flere snakker, fremdeles st?r relativt sterkt.
Dersom 90% av verdens spr?k forsvinner, kan det trygt kalles en kulturell katastrofe. Med de spr?kene som d?r, er det kulturer som d?r. V?re muligheter til ? skaffe oss kunnskap om og forst?else av menneskelig kultur generelt, ikke bare om spr?k, blir da tilsvarende redusert. All praktisk kunnskap om for eksempel jakt- og dyrkingsmetoder, bruk av planter til medisinske form?l osv, vil g? tapt hvis det ikke er registrert. Og det er det som regel ikke.
Hva da med norsk?
Forskerne mener at norsk h?rer til de spr?k som det forel?pig ikke er grunn til ? v?re bekymret for. Norsk er faktisk et stort spr?k i internasjonal sammenheng. Hvis vi ser p? hvor mange som snakker norsk, befinner det norske spr?ket seg p? ca. plass nr. 100 av de 6000 spr?kene i verden. Norsk er i tillegg et offisielt nasjonalspr?k, alts? et majoritetsspr?k i Norge, og det har en stor og bred skriftkultur. Vi har et skoleverk som ikke bare er norskspr?klig, men som ogs? legger stor vekt p? morsm?lsoppl?ring. P? de fleste omr?der i samfunnet brukes norsk, og for de aller fleste innbyggerne i Norge framst?r et spr?kskifte som verken ?nskelig eller realistisk.
Domenetap for norsk
Men det finnes faresignaler som det er all grunn til ? gripe fatt i allerede i dag. Engelsk har f?tt st?rre innpass p? noen omr?der i samfunnet enn andre. Dersom engelsk blir ener?dende p? ett eller flere av disse, har det skjedd et domenetap for norsk. To domener blir ofte nevnt som spesielt utsatte, nemlig det vi kan kalle internasjonalisert n?ringsliv samt forskning og h?yere utdanning.
Engelsk er i ferd med ? etablere seg som arbeidsspr?k i mange bedrifter, s?rlig der bedriften er del av et internasjonalt selskap. Her vil norsk kunne f? mindre plass, men vi kjenner forel?pig ikke til eksempler der engelsk i utstrakt grad blir brukt i situasjoner der det ikke er n?dvendig ? bruke dette spr?ket.
N?r det gjelder universitets- og h?yskolesektoren, er det i de aller fleste fag slik at studentene m? tilegne seg det engelske fagspr?ket knyttet til faget de studerer. Vitenskapelige artikler og andre forskningsarbeider blir ogs? i stor grad skrevet p? engelsk. Det gj?r at vi stadig h?rer argumenter for at all undervisning b?r foreg? p? engelsk.
Men dersom man tror at studentene vil klare seg bedre i livet hvis man g?r over til ? undervise bare p? engelsk allerede fra lavere grad, og man samtidig stiller krav om at alle skriftlige arbeider skal v?re p? engelsk, kan det levende norske fagspr?ket knyttet til faget g? tapt. Hvis det skjer, vil det f? negative f?lger for kontakten mellom forskningen og det samfunnet som p? ulike m?ter skal nyte godt av resultatene fra forskningen. Studenter som skal bli noe annet enn forskere, vil neppe kunne klare seg uten et norsk fagspr?k i jobben sin, om de er leger, ingeni?rer eller l?rere.
Et viktig bidrag til ? bevare og videreutvikle et norsk fagspr?k innenfor forskning og h?yere utdanning er ? s?rge for at det i tillegg til engelske l?reb?ker ogs? finnes l?reb?ker p? norsk.
L?nord
Norsk vil utsettes for store endringer i ordforr?det i det n?rmeste ?rhundret, i stor grad p? grunn av stor import av l?nord fra engelsk. Norsk, som de fleste andre spr?k, har gjennom alle tider l?nt ord. Den voldsomme importen av nedertyske l?nord i senmiddelalderen forandret for eksempel spr?ket radikalt. Men spr?ket var fremdeles norsk. L?nord gj?r ofte spr?ket rikere og mer variert. P? den m?ten er l?nordene et tegn p? livskraft i spr?ket.
Veien mot et eventuelt spr?kskifte g?r ikke via l?nord, men gjennom en serie mer og mer dramatiske domenetap, alts? en prosess der norsk g?r ut av bruk p? viktige samfunnsomr?der. Men det er verken mulig eller ?nskelig ? stenge engelsk ute fra det norske samfunnet for ? hindre dette. Vi er avhengige av ? kommunisere med verden omkring oss, og den kan ikke norsk.
Stortingsmelding om ny spr?kpolitikk
I juni 2008 la Kunnskapsdepartementet fram en stortingsmelding om norsk spr?kpolitikk. Det overordnede m?let for en ny spr?kpolitikk defineres i meldingen som ? sikre norsk spr?k p? alle viktige samfunnsomr?der i Norge.
Blant de mange tiltakene som foresl?s i stortingsmeldingen, er ? etablere en spr?kbank med norsk digitalisert tale, tekst og andre spr?kteknologiske ressurser. Spr?kbanken skal sikre at norsk spr?k kan brukes i utvikling av produkter og forskning innenfor IKT.
Meldingen tar videre opp bruken av norsk i forskning og h?yere utdanning. Det blir blant annet foresl?tt at alle master- og doktorgradsavhandlinger som skrives ved norske universiteter og h?yskoler, minst m? ha et sammendrag p? norsk for ? bli godkjent.
Direkt?r Sylfest Lomheim i Norsk spr?kr?d har stor tro p? spr?kmeldingen. “Den representerer et fors?k p? ? lage en strategisk spr?kpolitikk. P? 1900-tallet betydde spr?kmeldinger rettskrivningssp?rsm?l. P? 2000-tallet handler det om hvordan nasjonalspr?ket skal overleve. Denne meldingen kan avgj?re framtiden til norsk i Norge. Det er store ord, men det er det det dreier seg om,”.
(1082 ord – bearbeidet p? grunnlag av kronikk av professor Gjert Kristoffersen)
Hjelpeord:
stortingsmelding
domene = omr?de
Kunnskapsdepartementet
IKT
Sylfest Lomheim
Norsk spr?kr?d