Jeg leser foredraget én gang. Ta notater mens jeg leser. Etter opplesningen f?r du utdelt 10 sp?rsm?l som du skal besvare p? grunnlag av de opplysningene du f?r i foredraget. Svar med hele setninger.
Vent med ? lese teksten til du har svart p? sp?rsm?lene.
Ord som blir oppgitt:
Suzannah Ibsen
F?rsteamanuensis Astrid S?ther
Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo
Susanne Daae Thoresen
Magdalene Thoresen
Camilla Collett
Hildur Andersen
Kristiania
Sp?rsm?l:
- Hvorfor er S?ther provosert av det bildet som gis av Suzannah Ibsen i tidligere biografier?
- Hvilket nytt kildemateriale har S?ther basert sin biografi p??
- P? hvilken m?te preget Suzannahs barndom og oppvekst Ibsens skuespill?
- Hvilken p?virkning hadde stemoren, Magdalene Thoresen, p? Suzannah?
- Hvorfor kalte Ibsen sin kone for "?rnen"?
- Hvordan vet vi hva Suzannah leste mens hun bodde i Roma?
- Hvordan var ekteskapet mellom Henrik og Suzannah Ibsen?
- N?r flyttet ekteparet Ibsen tilbake til Norge etter 30 ?r i utlandet?
- Hva var ?rsaken til at Suzannah flyttet tilbake til utlandet igjen, if?lge S?ther?
- Hvordan p?virket Suzannah Ibsens arbeid med Et dukkehjem?
Se tekst
Omarbeidet artikkel av Johanne Landsverk, Apollon 3/2007
Dette foredraget skal handle om Suzannah Ibsen, som var kona til Henrik Ibsen. F?rsteamanuensis Astrid S?ther har skrevet en biografi om henne. Vi kommer f?rst inn p? S?thers syn p? Suzannah. Deretter skal det handle om kildene S?ther har brukt. Videre skal vi h?re om hvordan Suzannahs barndom og oppvekst har preget Ibsens skuespill, hvordan hun var preget av sin stemor, Magdalene Thoresen og hvordan hun m?tte Ibsen. Vi kommer ogs? inn p? hvordan ekteskapet mellom Ibsen og Suzannah var, og vi vil peke p? paralleller mellom Suzannah og kvinneskikkelser i Ibsens skuespill.
I b?kene om Henrik Ibsen er kona hans, Suzannah Ibsen, framstilt som en triviell og lite spennende person, som ofret seg helt for mannen sin. Hun skal heller ikke ha v?rt s?rlig pen. Dette har provosert meg, sier f?rsteamanuensis Astrid S?ther ved Senter for Ibsen-studier ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet biografien Suzannah. Fru Ibsen, S?ther p?peker at Henrik Ibsen har skapt noen av de mest kontroversielle og oppr?rske kvinnene i teaterkunsten. Hun mener at det derfor er vanskelig ? godta at Ibsen selv kan ha levd sammen med en kvinne som var passiv og satte seg selv til side.
I arbeidet med biografien har S?ther brukt mye tid p? ? studere ukjent brevmateriale. Hun har g?tt gjennom Suzannahs brevveksling med mannen sin, Henrik, og videre brevene fra s?nnen deres, Sigurd. Hun har ogs? studert brevvekslingen mellom Suzannah og s?sknene hennes. S?ther synes det er merkelig at dette materialet ikke er benyttet f?r. Hun mener at tidligere biografer har sett bort fra de mest n?rliggende kildene n?r de ikke har tatt hensyn til alle brevene som er skrevet til og fra Suzannah og hennes n?rmeste familie.
Inspirert av barndommen
Suzannahs opprinnelige navn var Susanne Daae Thoresen, og hun vokste opp p? Sunnm?re, der faren hennes var prest. Hun var det tredje av fem barn i det andre ekteskapet til faren, og hun mistet moren sin da hun var bare fem ?r gammel. Da hun var ?tte ?r, flyttet familien til Bergen.
Suzannahs oppvekst ute ved kysten har inspirert Ibsen. I flere av skuespillene hans m?ter vi hav, trange fjorder og innelukkede milj? p? store herreg?rder. S?ther er overbevist om at Suzannah m? ha fortalt mannen sin om inntrykkene fra barndommen ved kysten og livet p? presteg?rden. Hun kom fra en mangfoldig og fargerik familie. Her hadde Ibsen mye materiale som han kunne bruke. Blant de mange s?skenene og halvs?sknene til Suzannah var det nemlig mange sterke skjebner. I persongalleriet til Ibsen kan vi kjenne igjen flere av s?strene til Suzannah.
Observator og partner
Suzannah m?tte Ibsen gjennom teateret i Bergen mens han arbeidet der som regiss?r. Stemoren til Suzanne, Magdalene Thoresen, skrev anonymt for teateret. Hun oversatte flere skuespill og fikk ogs? oppf?rt flere stykker som hun selv hadde skrevet. Det var temmelig ukonvensjonelt for en prestefrue p? den tiden. Presteg?rden der Suzannah vokste opp, var imidlertid en slags salong for mennesker som var opptatt av kunst og kultur. Magdalene har nok p?virket og inspirert b?de sine d?tre og sted?tre. Suzannah ble tidlig glad i litteratur, og hun leste b?de fransk og tysk.
Magdalene Thoresen inviterte den unge Ibsen til selskap i presteg?rden, og der ble han kjent med Suzannah. Det m? ha v?rt gjensidig kontakt fra f?rste stund. Da de m?ttes p? ball en tid senere, var det ingen av dem som danset, for de ble sittende hele kvelden og snakke med hverandre. S? gikk han hjem og skrev frierbrev til henne p? vers.
Noe av det som tiltrakk Ibsen ved Suzannah, var hennes poetiske instinkt, hennes storsinnede m?te ? tenke p? og hennes hat til alle sm?lige hensyn. Ved flere anledninger har han pekt p? hennes slektskap med de sterkeste kvinneskikkelsene i hans ungdomsdiktning. S?ther mener at Suzannah hadde en intellektuell kapasitet som var fullt p? h?yde med Henrik Ibsens. Hun leste mye og var bedre orientert i samtidslitteraturen enn sin mann. Hun var dessuten en observat?r med et skarpt blikk. Ibsen kalte henne for "?rnen". Alt hun observerte, fortalte hun til ham. Hun hadde et spesielt blikk for det psykologiske, og i brevene til Ibsen sendte hun "rapporter" om det hun opplevde og mennesker hun m?tte. De to hadde et tett og godt kunstner亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录. Han leste opp alt han skrev, for henne, og hun var en kritisk tilh?rer.
Kvinnesak og frigj?ring
Gjennom alt det hun leste, fanget Suzannah opp frigj?ringstankene som var til stede i romankunsten p? 1800-tallet. Vi vet at hun l?nte b?ker av radikale forfattere i samtiden. Det g?r fram av l?neprotokollen i Den skandinaviske forening i Roma, der ekteparet Ibsen bodde i flere ?r. S?ther tror disse frigj?ringstankene aldri hadde n?dd fram til Ibsen hvis ikke Suzannah hadde gjort ham oppmerksom p? dem. Ekteparet Ibsen hadde flere ganger bes?k av Camilla Collett. Hun var en av de f? betydelige kvinnelige forfatterne i samtiden og skrev mye om kvinnens stilling og frigj?ring i sine b?ker. Etter bes?ket hos ekteparet Ibsen var det en spennende brevveksling mellom Suzannah og Camilla.
S?ther tror ikke Suzannah og Henrik Ibsen hadde et lykkelig ekteskap i tradisjonell forstand. Ibsen var mye borte, og han hadde ofte store emosjonelle utbl?sninger. To ganger reiste Suzannah fra ham, men som regel var det han som reiste fra henne. De ferierte nesten alltid hver for seg. Selv om ekteskapet ikke kan kalles lykkelig, mener S?ther det var et vellykket kunstnerisk forhold.
Reiste i protest
I n?rmere 30 ?r var ekteparet Ibsen p? flyttefot rundt om i Europa. Suzannah ?nsket hele tiden at de skulle flytte hjem til Norge. Det gjorde de f?rst i 1891. Men Suzannah flyttet ut igjen nesten med en gang. De neste fire ?rene bodde hun stort sett i utlandet. Det sies at det var p? grunn av revmatisme, men S?ther tror det hadde psykiske ?rsaker. Det stod s? d?rlig til med ekteskapet at hun ikke holdt ut lenger. Suzannah var rasende fordi Ibsen hadde et forhold til en ung dame, som het Hildur Andersen, og alle i Kristiania snakket om det. S?ther tror derfor Suzannah reiste i protest.
Sterk kvinne
S?ther mener Suzannah m? ha v?rt en usedvanlig sterk kvinne. Hun hadde egne meninger og et dramatisk temperament. Hun stod opp mot Henrik Ibsen. Konfrontasjonen mellom dem p? meningsplanet m? ha v?rt med p? ? skjerpe Ibsens interesse for og bevissthet om sterke kvinner.
Da Ibsen skrev Et dukkehjem, skal det ha v?rt Suzannah som insisterte p? den revolusjon?re sluttscenen. De diskuterte i ukevis, ofte i en opphetet stemning. Til sist skal Suzannah ha reist seg og forkynt med h?y r?st: "Om du ikke lar Nora g?, s? g?r jeg!" Og slik gikk det. Nora gikk.
(1015 ord)