Jeg leser foredraget én gang. Ta notater mens jeg leser. Etter opplesningen f?r du utdelt 10 sp?rsm?l som du skal besvare p? grunnlag av de opplysningene du f?r i foredraget. Svar med hele setninger. Tittelen p? foredraget er: HVEM ER NORDMANNEN?
Vent med ? lese teksten til du har svart p? sp?rsm?lene.
Se tekst
HVEM ER NORDMANNEN?
Hvordan innvandring har formet det norske samfunnet gjennom ca. 4000 ?r
De eldste sporene etter mennesker i Norge forteller at de f?rste folkene kom hit da isen smeltet for rundt 10 000 ?r siden. Men dagens nordmenn er ikke etterkommere etter disse jegerne og sankerne. De er tvert imot formet av p?virkning utenfra gjennom flere tusen ?r. I dette foredraget vil vi ta for oss hvordan innvandringen har formet og preget den norske nasjonen i et langt historisk perspektiv. F?rst skal vi ta for oss en viktig innvandringsb?lge for ca. 4000 ?r siden. Deretter skal vi se p? den s?kalte karriereinnvandringen som fulgte innf?ringen av kristendommen rundt ?r 1000 og videre ut gjennom middelalderen og inn i den moderne tid. Vi vil s? peke p? noen konflikter som er for?rsaket av innvandringen. Til slutt vil vi si noen ord om nasjonen som prosess.
Innvandringsb?lgen for ca. 4000 ?r siden
En av de mest betydningsfulle hendelsene skjedde allerede for ca. 4 000 ?r siden, sier Christopher Prescott, som er professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo. Da kom det store grupper av innvandrere, og samfunnene over hele landet ble helt forandret i l?pet av mindre enn en generasjon. Den viktigste forandringen var at folk begynte med g?rdsdrift og bosatte seg p? faste steder istedenfor ? flytte omkring fra sted til sted slik jegerne og sankerne hadde gjort. De nye innvandrergruppene tok ogs? i bruk ny teknologi og forskjellige metaller. De skiftet ut det opprinnelige spr?ket med indoeuropeisk, og de byttet ut den religionen de hadde med indoeuropeisk mytologi, som etter hvert ble til den norr?ne mytologien vi kjenner. Disse endringene kom trolig med folk fra den halv?ya som n? er Spania og Portugal, og de vandret oppover gjennom Vest-Frankrike og Nederland til Skandinavia. Nordmennene ble alts? i denne perioden del av et st?rre europeisk nettverk.
DNA-analyser bekrefter innvandring
Det er ikke bare arkeologiske spor som vitner om innvandringen for ca. 4 000 ?r siden. Et team av svenske og danske forskere har gjennomf?rt DNA-analyser av genmateriale fra denne tiden. De viser at dagens skandinaver har mye genmateriale fra innvandrere fra omr?dene rundt Middelhavet.
Men enn? vet verken DNA-ekspertene eller arkeologene hvor mange innflyttere som stod bak den enorme omveltningen. Man kan tenke seg to teorier eller modeller. Enten kom store grupper av folk fra S?rvest-Europa. Eller s? var det eliter som reiste oppover og forandret samfunnene de m?tte. Uansett m? trykket for forandring ha v?rt sv?rt stort, siden skiftet skjedde i s? h?yt tempo.
P?virkning p? de opprinnelige innbyggerne
Jeger- og sankergruppene som bodde i landet f?r innflytterne fra s?rvest kom, ble ogs? presset til forandring. De m?tte tilpasse seg de nye folkegruppene. De begynte med handelsvirksomhet og eksporterte varer, og de startet ogs? med ? holde husdyr. De drev bl.a. med sau og geit i stor skala og eksporterte ull til S?r-Skandinavia og videre ut i Europa. Handelsvirksomheten ble stimulert av en enorm utvikling i skipsfarten. B?tene begynte p? denne tiden ? krysse ?pent hav. Noen av de opprinnelige innbyggerne giftet seg ogs? med innflyttere. Man har for eksempel funnet norske kvinnesmykker i graver fra bronsealderen i Polen og Tyskland. Man kan tenke seg at gravfunnene er spor etter norske kvinner som ble giftet bort til h?vdinger i Sentral-Europa.
Importert religion
Rundt ?r 1000 kom det et importprodukt som skulle f? stor betydning for den norske kulturen, nemlig kristendommen. Kongene hentet inn spesialister i ? kristne folk. Det var prester og munker fra Tyskland og England.
Karriereinnvandrere
Mot middelalderen kom det forskjellige folkegrupper til Norge. St?rst innflytelse hadde nok en rekke karriereinnvandrere – alts? spesialister p? ulike omr?der. Noen av disse f?rte den nye religionen, alts? kristendommen, med seg. Det var selvf?lgelig prester og munker, men ogs? steinhuggere og andre h?ndverkere som bygde kirker og klostre.
Kongen rekrutterte ogs? mange til ? jobbe for seg. Det dreide seg ofte om europeiske adelsmenn som kunne v?re politiske flyktninger. I tillegg kom mange spesialister som myntmestere, leger og bygningseksperter. For kongen var det en fordel ? bruke utlendinger. De hadde ingen selvstendig maktposisjon, og de var dermed avhengige av og lojale overfor kongen.
S? var det handelsstanden. Spesielt hanseater, men ogs? folk fra Skottland og Nederland, bidro til ? holde handelsrutene til kontinentet og de britiske ?yer i sving. Mange av handelsfolkene slo seg ned og ble norske. Det norske borgerskapet i byene bestod for en stor del av mennesker som hadde kommet til Norge som innvandrere.
Da gruvedriften og den begynnende industrialiseringen vokste fram p? 1600- og 1700-tallet, kom mange spesialister som hadde med seg kunnskap og erfaring som var n?dvendig for ? f? i gang nye virksomheter.
Vi skal ikke overdrive volumet p? innvandringen. Innvandrerne utgjorde neppe mer enn én prosent av befolkningen, men betydningen de hadde er st?rre enn antallet. For eksempel har Edvard Grieg, Edvard Munch og Henrik Ibsen én viktig ting til felles. De tilh?rte alle tre familier som kom til Norge som innvandrere.
I tillegg til spesialistene kom det fra 1700-tallet en stadig str?m av svenske innvandrere. De svenske innvandrerne hadde et felles kjennetegn. De var i stor grad arbeidsinnvandrere som kom fra de lavere klasser, og de var viktig arbeidskraft i landbruket og industrien.
Konflikter
Noen ganger har innvandringen for?rsaket problemer. I 1455 tok en gruppe tyskere livet av kongens representant i Bergen. Vi vet ogs? at det var voldelige konflikter mellom tyske bergfolk og b?nder i Telemark p? denne tiden.
I andre tilfeller var det innvandrergruppene som ble plaget og gjort til syndebukker. Vi har historier om svenske arbeidere som m?tte g? i grupper dersom de var i Oslo sentrum for at de ikke skulle bli sl?tt og banket opp av nordmennene. J?der og katolikker ble ogs? i lang tid ansett som en fare for samfunnet.
Nasjonen er en prosess
Den norske nasjonen er ikke noe som har vokst fram i isolasjon siden istiden. Det har v?rt innvandring gjennom tusenvis av ?r, og den har brakt med seg mye, b?de positivt og negativt.
Slik vil historien ogs? fortsette, sier professor Knut Kjeldstadli som har ledet en gruppe som har forsket p? Norges innvandringshistorie fra vikingtiden til i dag.
Nasjonen er en prosess. Det betyr at den hele tiden utvikler og forandrer seg. Den blir til i m?te mellom dem som bor her og dem som kommer. Kulturelementer som en gang ble importert, er blitt norske. Og noe av det vi ikke oppfatter som norsk i dag, vil bli det i framtiden.
Professoren er likevel ikke redd for at viktige verdier som ytringsfrihet og demokrati som er sentrale i det norske samfunnet i dag, skal forsvinne.
(1092 ord)
Sp?rsm?l:
1. Hva var den viktigste forandringen i samfunnet i Norge og resten av Skandinavia som f?lge av innvandringen for ca. 4000 ?r siden?
2a. Fra hvilke omr?der kom den store gruppen som innvandret for ca. 4000 ?r siden?
2b. Hvilke to teorier eller modeller kan man tenke seg for innvandringsb?lgen for ca. 4000 ?r siden?
3. Nevn to eksempler p? hvordan den opprinnelige jeger- og sankerbefolkningen ble p?virket av innvandringen for ca. 4000 ?r siden.
4. Hva er en karriereinnvandrer?
5. Hvilke karriereinnvandrere f?rte kristendommen med seg?
6. Hvorfor var det en fordel for kongen ? bruke utenlandske medarbeidere?
7. Hva har Edvard Grieg, Edvard Munch og Henrik Ibsen til felles if?lge opplysningene i foredraget?
8. Hva kjennetegnet de svenske innvandrerne som kom fra 1700-tallet og framover?
9. Nevn to eksempler p? konflikter som innvandringen f?rte med seg?
10. Hva menes med at nasjonen er en prosess?