Framtidsbilde digitalt l?ringsmilj?

Innledning

Prosjekt digitalt l?ringsmilj? har hatt som form?l ? bidra til at UiO n?r sine ambisjoner for utdanningskvalitet ved ? berede grunnen for et nytt digitalt l?ringsmilj?. Det st?rre m?lbildet har v?rt ? gi undervisere sammenhengende, fleksible og brukervennlige digitale muligheter til ? praktisere og videreutvikle sin undervisning. Tilsvarende skal UiOs studenter m?te et digitalt l?ringsmilj? som engasjerer og er enkelt ? bruke i egne l?ringsaktiviteter. 

Den st?rste og mest synlige leveransen fra prosjektet har v?rt innf?ringen av Canvas som ny l?ringsplattform p? UiO. Canvas vil v?re en sentral del av i UiOs digitale l?ringsmilj? de n?rmeste ?rene, i samspill med andre tjenester og verkt?y. Innf?ring av ny teknologi i denne st?rrelsesordenen ber?rer sv?rt mange brukere p? UiO og krever mye av organisasjon og prosjektet som st?r for innf?ringen. For mange er dette en stor omveltning og selve innf?ringsprosessen g?r for mange utover tiden det tar ? f? l?sningene p? plass rent teknisk. Mye av innsatsen har f?lgelig g?tt p? ? sikre en trygg innf?ringsprosess for UiOs brukere. Innf?ringen av en ny l?ringsplattform skjer her og n? og f?r direkte innvirkning for brukerne her og n?. Rommet til ? utforske de store framtidslinjene har derfor v?rt mindre. 

Prosjektet har hatt i oppdrag ? l?fte blikket og levere en skisse til en ?nsket framtid for UiOs digitale l?ringsmilj?, som ogs? inneholder forslag til aktiviteter p? veien dit. En naturlig diskusjon har v?rt hvor langt fram i tid prosjektet har mulighet til ? tegne et framtidsbilde. Sentralt i tanken om digitalt l?ringsmilj? er at det ikke er en endelig prosess og en endelig st?rrelse. Digitalt l?ringsmilj? blir ikke ferdig. Det er og vil v?re en p?g?ende prosess med kontinuerlig endring som f?lge av samspillet mellom skiftende pedagogiske behov og teknologisk utvikling. 

Prosjektets fokus i framtidsbildet er p? tiltak som kan forbedre det digitale l?ringsmilj?et i dag og i n?rmeste framtid. Det ? f?lge opp linjene i dette overlater prosjektet til UiO og den nye styringsstrukturen for digitalt l?ringsmilj?, da dette m? inng? i et strategisk utviklings- og innovasjonsarbeid for et helhetlig digitalt l?ringsmilj?. 

Trender for det digitale l?ringsmilj?et

Det er vanskelig ? si noe sikkert om framtiden knyttet til digitalisering av undervisning og digitalt l?ringsmilj?. Men det er sikkert at digitaliseringen har, og i enda st?rre grad vil f?, innvirkning p? hvordan vi underviser og studerer. Digitalisering og ny teknologi muliggj?r utvikling av nye undervisningsformer, nye m?ter ? samhandle og kommunisere p? og i det hele tatt hvordan vi opererer p? universitetet og i samfunnet. Vi ser utvikling av funksjoner innenfor l?ringsteknologi og fagspesifikk teknologi, som visker ut skiller mellom fysiske og digitale rom gjennom VR og blandet virkelighet. Det er fremvekst av AI-baserte, adaptive og predikative teknologier som kan st?tte undervisning, l?ring, studieadministrasjon og karriereveiledning. Det er en ?kende interesse for teknologier som muliggj?r behandling og analyser av store datamengder, og beregningsorientert undervisning utforskes i stadig flere fag. Alt dette og mer til m? vi forholde oss til i framtiden, og det er klare forventninger til at UiO utvikler l?ringsprosessene slik at moderne digitale hjelpemidler tas i bruk i undervisningen (Tildelingsbrev - KD, 2019 s.5).

Hvordan vi m?ter dette og hvilken retning dette tar, er sp?rsm?l som som ligger inn i framtiden, men som vi hele tiden m? ta stilling til og justere kursen. Men vi g?r ikke rundt alene, uten retning og vi famler ikke i blinde. Educause publiserte i 2015 en rapport med tittelen "The Next Generation Digital Learning Environment" (NGDLE) som p? mange m?ter har blitt et felles m?lbilde internasjonalt for hvilken retning sektoren m? g? for ? im?tekomme de store digitale endringene som allerede er her og som bare blir st?rre og sterkere. Rapporten sier det m? stilles krav til at det digitale l?ringsmilj?et bygger p? s?rskilt fem hovedkomponenter:

Interoperabilitet og integrasjon

Det digitale l?ringsmilj?et m? v?re ?pent nok til ? kunne st?tte integrering av ulike verkt?y slik at utveksling av innhold og l?ringsdata blir mulig. Det sentrale her er at brukerne selv kan koble p? verkt?y og funksjonalitet uten hjelp fra sentral IT.

Det m? ogs? v?re mulig ? f? til en kort vei fra ide til utpr?ving. Det m? legges til rette for at ildsjeler og nytenkere f?r muligheten til ? teste ideer og verkt?y uten st?rre hindringer enn de helt n?dvendige. I arbeidet med uttesting av ideer og verkt?y m? det ogs? v?re med en evaluering som kan se p? muligheten for videre bruk, skalering eller ? forkaste.

Personliggj?ring

For ? skape fleksibilitet i systemet m? underviser og student bli arkitekter for eget l?ringsmilj? med form?l om ? skape/utvikle sitt eget ?kosystem. P? samme m?te som at man legger til applikasjoner og ordner og designer egen mobiltelefon, skal underviser og student f? muligheten til ? utforme sine egne l?ringsmilj?er. Innenfor spesifikke fagomr?der vil det ogs? v?re rom for ? nyttiggj?re teknologi og funksjoner som passer spesielt godt til omr?det. Her b?r det v?re rom for ? ta i bruk snevre, men nyttige funksjoner.

En utfordring for UiO blir da ? bidra til at denne trenden med h?y grad av fleksibilitet, blir balansert med godt l?ringsdesign i hele undervisningsforl?pet. Nyere norsk forskning har understreket at teknologibruken i et emne og i studieprogram m? v?re helhetlig designet slik at de digitale omgivelsene ikke skal virke forstyrrende p? studentenes l?ring.

Analyse, tilbakemeldinger og vurdering

I det digitale l?ringsmilj?et skapes det store mengder data. Disse dataene kan brukes for ? forst? og forbedre prosesser knyttet til l?ring, undervisning og vurdering. Verkt?y og prosesser knyttet til bruk og tolkning av disse dataene b?r v?re en naturlig del av det digitale l?ringsmilj?et.

Et annet element i dette er en systematisk analyse av bruken og effekten av verkt?yene og funksjonene som tilbys i det digitale l?ringsmilj?et. Fagmilj?er m? i st?rre grad se p? den kvalitative bruken av et verkt?y, i stedet for kvantitative m?l. Det har eksempelvis lite ? si hvor mange som bruker Canvas, dersom denne bruken er begrenset til enkel opplasting av filer og lignende anvendelse som ikke er pedagogisk fundert.

Tilbakemeldinger og vurderinger p? studentarbeider, kollegaveiledning rundt undervisningen, og vurdering av 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 innad og p? tvers av fagmilj?er, er alle elementer som kan ha nytte av digitalisering. Effektiv kommunikasjon, standardisering eller personliggj?ring av tilbakemeldinger og 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录splattformer er alle muliggjort ved bruk av digitale verkt?y.

Samarbeid og kommunikasjon

Systemet m? kunne st?tte 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 og s?ml?s synkron/asynkron kommunikasjon b?de vertikalt og horisontalt i institusjonen, samt enkel og sikker deling av l?ringsressurser nasjonalt og internasjonalt.   

Tilgjengelighet og universell utforming

For ? kunne realisere gevinstene ved et digitalt l?ringsmilj?, er det n?dvendig med systemer og plattformer som er tilgjengelige og tilrettelagt for alle. Tilgang til innhold, ressurser og verkt?y skal v?re enkelt, samt muligheten for ? lage og tilrettelegge egne l?ringsressurser for b?de underviser og student. Siden mange studenter har individuelle utfordringer og trenger individuell tilpasning, m? UiO ha universelt utformede plattformer. 

Disse fem komprimerte punktene oppsummerer hvilken retning arbeidet med digitalt l?ringsmilj? b?r bevege seg i og utgj?r et m?lbilde for framtiden. Det er i denne konteksten prosjektet har jobbet og dette som UiO m? fortsette ? strekke seg etter i tiden framover. 

Veikart for digitalt l?ringsmilj?

I prosjektperioden har prosjektet tatt for seg ulike utfordringer i det digitale l?ringsmilj?et. I desember 2017 leverte prosjektet en delrapport for framtidsbilde for digitalt l?ringsmilj? som inneholdt et veikart for arbeid med digitalt l?ringsmilj? i og etter prosjektperioden.

Her oppsummerer vi utfordringene som er beskrevet i veikartet, hva som er l?st i prosjektperioden og hva som anbefales som videre arbeid i organisasjonen etter prosjektperioden.

Tiltak gjort i prosjektperioden

Et stort og konkret bidrag fra prosjektet til digitalt l?ringsmilj? er implementeringen av Canvas. Samtidig har prosjektet jobbet med hvordan Canvas skal inng? som en del av det digitale l?ringsmilj?et, samt ? se framover mot et mer helhetlig digitalt l?ringsmilj?. 

F?lgende tiltak har blitt gjennomf?rt i prosjektperioden:

  • Implementering av l?ringsplattformen Canvas
  • Tilgjengeliggj?ring av studieinformasjon
    • Laget en "Logg inn i Canvas"-knapp p? semestersidene 
    • Utredet muligheten for faste lenker fra Canvas til emne- og semestersidene
    • Utarbeidet retningslinjer for undervisere for hva som kan ligge i Canvas og hva som m? ligge p? emne- og semestersidene
    • Utredet muligheten for ? vise undervisningskalenderen fra TP inn i Canvas
  • Samle innhold for studentene i Mine studier
    • Samlet beskjeder fra Canvas-emner sammen med med beskjeder fra emne- og semestersiden
    • Hentet kalenderaktiviteter (innleveringer) fra Canvas til kalenderen i Mine studier og vist dem frem sammen med undervisningskalenderen fra TP
  • Inngangsvei for studenter
  • Ny integrasjon mellom FS og Canvas 
    • F?rste versjon av ny integrasjon. P? sikt vil denne kunne utvikles til ? inneholde mer funksjonalitet for digitalt l?ringsmilj?

Forslag til prioriteringer etter prosjektperioden

Underveis i prosjektet har man gjennomf?rt to evalueringer av Canvas der studenter og undervisere har blitt invitert til ? delta. Resultatet fra evalueringene viser at det fortsatt er utfordringer knyttet til informasjon og kommunikasjon i det digitale l?ringsmilj?et. Prosjektet anbefaler at man s?rlig jobber videre med disse omr?dene i det digitale l?ringsmilj?et. 

Inngangsvei for studenter til det digitale l?ringsmilj?et

H?sten 2018 ble det gjennomf?rt en fem dagers sprint for ? jobbe med et konsept for inngangsvei til det digitale l?ringsmilj?et for studenter. I sprinten kartla man utfordringene, utarbeidet skisser/l?sningsforslag, besluttet veivalg videre i prosessen, utarbeidet en prototype for inngangsvei og testet prototypen p? fem studenter. Under brukertesten av prototypen tok man utgangspunkt i tre overordnede hypoteser som sprintgruppen hadde utformet:

  • Hypotese 1: Studentene ?nsker ? samle enda mer samme sted
  • Hypotese 2: Studentene ?nsker ? f? varsler direkte
  • Hypotese 3: Studentene ?nsker personlige tilpasninger

Brukertestene bekreftet hypotesene og ga verdifulle funn i videre arbeid med inngangsvei til det digitale l?ringsmilj?et. 

For mer detaljer fra sprinten, se dokumentasjon av arbeidet. Oppsummering av funnene er beskrevet under dag 5 i sprintdokumentasjonen.

Det digitale l?ringsmilj?et vil utvikles og utvides over tid med flere verkt?y og tjenester. Det vil derfor v?re behov for en inngangsvei som samler og personliggj?r det digitale l?ringsmilj?et for studentene. Hvilken teknisk l?sning som er den ideelle og hvilken utforming denne skal skal f? m? UiO jobbe videre med. Prosjektet anbefaler likevel at det prioriteres ? jobbe videre med Mine studier som inngangsvei til det digitale l?ringsmilj?et med utgangspunkt i funnene fra konseptarbeidet. En lavthengende frukt er ? tilrettelegge for personlige snarveier i Mine studier med faste lenker for viktige studieelemeneter og mulighet for ? legge inn egne lenker. 

Studieinformasjon

I evalueringene kom det tilbakemeldinger fra studentene om at det var vanskelig ? finne frem til informasjonen de hadde behov for i studiene. Informasjon om studiene ligger av gode ?rsaker flere steder p? UiO. For eksempel skal emnebeskrivelse, pensumliste og informasjon og tid og sted for eksamen ligge ?pent tilgjengelig p? emne- og semestersidene p? UiOs nettsider.

I 2019 er det planlagt prosjekter for innf?ring av nytt pensumlistesystem og bruk av EPN for emneinformasjon i pilot for MN. I videref?ringen av disse prosjektene b?r man f?lge opp at informasjonen blir tilgjengelig der den skal og at man unng?r manuell duplisering (med potensiell feilkilde) av denne informasjonen.

Kommunikasjon

Det benyttes flere systemer for ? kommunisere med studentene ved UiO. Administrativt- og vitenskapelig ansatte har tilgang til ulike kanaler for ? sende beskjeder, og studentene mottar budskap i forskjellige kanaler avhengig av hvem som har sendt beskjed hvor.

Studentene har ingen mulighet til ? velge foretrukket kanal ? motta beskjeder i eller ? motta varsler ved nye meldinger. De ansattes mulighet til ? sende meldinger til et utvalg studenter er sv?rt begrensede med dagens l?sninger.

Kommunikasjon mot studenter er et stort felt og involverer store deler av virksomheten. Det b?r jobbes med bedre l?sninger for ? kommunikasjon som dekker behovene til studenter og ansatte. Klare retningslinjer for kommunikasjon mot studenter og en tydeliggj?ring av hvilke beskjeder som havner hvor, er andre tiltak som ogs? vil hjelpe til ? skape ryddighet p? feltet. 

Undervisningsressurser

I Canvas er det mulig ? laste opp undervisningsressurser, men det er noen ulemper knyttet til dette. Bl.a. er det begrenset med lagringsplass og det er ikke enkelt ? gjenfinne/gjenbruke undervisningsressurser som er lagret i Canvas. For studenter som ikke er p?meldt emnet, men ?nsker ? f? innblikk i undervisningen er det ogs? vanskelig ? finne frem til dette, selv om ressursene tilgjengeliggj?res i Canvas.

Prosjektet anbefaler at det arbeides videre med konsept for lagring og gjenfinning av undervisningsressurser i Canvas etter prosjektperioden med fokus p? at det skal v?re enkelt for undervisere ? laste opp og gjenbruke undervisningsressurser og enkelt for studentene ? finne frem til undervisningsressursene. Lagring og gjenfinning av ressurser en n?rt knyttet til og m? sees i sammenheng med en samlende inngangsvei for studentene til det digitale l?ringsmilj?et. 

Kalender

Med innf?ringen av Canvas har UiO fire kalendere for studenter og ansatte. Kalenderne har ulike koblinger, noe som gj?r at hver type kalender til en viss grad er mangelfull.

  • Kalendersystemet (Exchange): m?teinnkallinger og m?terom, for ansatte.
  • Mine studier: Undervisningstimeplan fra TP og innleveringsfrister fra Canvas, for studenter.
  • For ansatte-nettsider: Undervisningstimeplan fra TP, for undervisere.
  • Canvas: Innleveringsfrister opprettet av ansatte i Canvas, for studenter og ansatte. Viser ikke undervisningstimeplan fra TP.

? ha kalendere med ulikt innhold byr p? flere problemstillinger, blant annet:

  • Uklarhet rundt hvilken kalender studenter og ansatte kan forvente ? finne informasjonen de leter etter.
  • At man i canvas-kalenderen bare ser innleveringsdatoer og ikke undervisningstidspunkter er forvirrende for b?de l?rere og studenter, n?r de fors?ker ? f? et helhetlig blikk over undervisningen.

Prosjektet bestilte derfor at linjen (USIT og AF) skulle utarbeide et funksjonelt framtidsbilde for kalender, med forslag til hvordan undervisningstimeplanen kan fremvises i canvas. Det ble levert et l?sningsforslag og utviklingsestimat for en fremtidig kalendertjeneste, slik at man kan samle hendelser for en person uten at man trenger ? oppdatere seg flere steder, samt en plan om integrasjon mot kalenderen i Canvas.

Gjennom evalueringen av prosjektet har vi erfart at b?de fagl?rere og studenter er tydelige p? at kalenderen i Canvas m? inneholde undervisningstimeplanen. Og prosjektet mener det derfor viktig ? raskt f? p? plass den nye kalendertjenesten, slik at man kan v?re trygg p? at man f?r se det komplette bildet. 

Utvidelse av funksjonalitet i Canvas og det digitale l?ringsmilj?et

Canvas er den prefererte l?ringsplattformen p? UiO og er en sentral del av UiOs digitale l?ringsmilj?. Canvas tilbyr et stort utvalg funksjoner som for mange undervisere dekker de fleste behov knyttet til digital undervisning. 

Underviserne ?nsker fleksible verkt?y som studentene kan bruke for samskriving, diskusjoner, kommunikasjon og fildeling for ? legge opp til ulike former for 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sl?ring og samhandling. I mange tilfeller vil disse funksjonene ikke v?re rike nok til ? dekke enkelte ?nskede undervisningsopplegg eller dekke s?rlige fagspesifikke behov. I slike tilfeller kan tredjepartsverkt?y kobles p? l?ringsplattformen gjennom LTI eller andre integrasjoner. 

Prosjektet anbefaler ? fortsette ? legge press p? Instructure for ? f? videreutviklet verkt?yene i Canvas som i gitte tilfeller ikke dekker behovene. Dette b?r skje i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med UH-sektoren der UiO m? ha en tydelig stemme og p?virkning. Det er derfor viktig ? sikre at personer med riktig kompetanse p? UiO deltar i Units tjenesteorganisasjon.

Videre anbefaler prosjektet at UiO aktivt og fortl?pende unders?ker mulighetene for ? integrere alternative tredjepartsverkt?y og skytjenester med Canvas og det digitale l?ringsmilj?et, der behovene g?r utover det som tilbys i dag. Anskaffelse av skytjenester kan by p? utfordringer knyttet til for eksempel ? f? gode nok avtaler som tar h?yde for sikkerhet, personvern og andre juridiske forhold. USIT har fra 2019 etablert en Tjenestegruppe for UiO Cloudification som organiserer og strukturerer arbeidet rundt skytjenester. Systemeier for Canvas og styringsstruktur for digitalt l?ringsmilj? m? ha et godt 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med denne tjenestegruppen. I enkelte tilfeller vil det v?re relevant for UiO ? gj?re denne typen anskaffelser i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med UH-sektoren. 

L?ringsanalyse

L?ringsanalyse (LA) kan brukes p? mange niv?, og kan potensielt bli et sv?rt viktig verkt?y i framtiden. LA kan hjelpe oss ? identifisere hva som fungerer godt og hva som ikke fungerer i undervisningen. Videre kan det gi langt mer detaljert informasjon om hvilke virkninger en endring har p? studentenes arbeidsform, og dermed v?re med p? ? forme undervisningsmetoder og endre rutiner. LA kan trolig ogs? ha potensiale for ? gi varsler om hvem som er i faresonen for ? droppe ut, gi r?d rundt arbeidsrutiner, finne gode partnere for gruppearbeid, gi beskjed om forventet sluttresultat ut fra studentens innsats og evner, og mye mer. 

Dersom det blir lagt til rette for det er det mulig ? samle store mengder data om studenter og undervisere sin aktivitet i et digitalt l?ringsmilj?. UiO har mye data i ulike kilder p? studenter og underviseres aktiviteter og med Canvas ?ker denne mengden. For ? gj?re l?ringsanalyse p? en god m?te m? disse dataene sammenstilles og kanskje nye datakilder etableres, som feks lokasjonsdata. Denne bruken av data til l?ringsanalyse reiser blant annet etiske sp?rsm?l og utfordringer knyttet til personvern. Det er ogs? manglende kunnskap p? hvordan man skal tolke mulige ?rsakssammenhenger. Arbeid knyttet til l?ringsanalyse er knapt i sin spede begynnelse p? UiO, men vi ser et stort potensiale for at det kan v?re et stort bidrag til ? ?ke utdanningskvalitet og bidra til ? utvikle undervisning og l?ring.

Det er forel?pig ikke gjort et systematisk arbeid p? hvordan man kan lagre og p? hvilken m?te man kan sammenstille og bruke dataene som en utstrakt bruk av digitalt l?ringsmilj? vil generere. Det anbefales at UiO setter i gang et arbeid for ? utrede mulighetene l?ringsanalyse kan ha og starte enkelte pilotprosjekter innen omr?det. Mulige tiltak kan v?re ? st?tte forskningsprosjekter knyttet til innovasjon og utvikling av undervisning ved ? fors?ke ? gi tilgang p? data innenfor gjeldende lovverk, samt delta i nasjonale prosjekter og initiativer innen l?ringsanalyse. 

Mulige dilemmaer for framtiden

I kj?lvannet av prosjektet har det dukket opp ulike problemstillinger som ikke har ang?tt prosjektets leveranser spesielt, men som er i randsonen og i st?rre grad er generelle sp?rsm?l som UiO m? ta stilling til. Noen problemstillinger har blitt avdekket eller reaktualisert ved innf?ringen av Canvas, men har likevel ikke v?rt prosjektets ansvar ? h?ndtere. Utfordringer som har relevans for den videre utviklingen av digital undervisning og l?ringsmilj? p? UiO m? Styringsstruktur for digitalt l?ringsmilj? ta opp i seg. Andre utfordringer vil m?tte plasseres i relevante enheter p? UiO. 

?penhet og innsyn

En diskusjon som har blitt l?ftet er grad av ?penhet og innsyn i Canvas. Likevel, de samme utfordringene vil gjelde for andre digitale verkt?y brukt i undervisning p? UiO. Hvem, p? hvilket niv? og med hvilken rolle i organisasjonen skal kunne se innholdet og studenters aktivitet i de enkelte emnene? Hvilke f?lger f?r dette for UiOs undervisere og studenter? Her er det b?de tekniske, etiske og juridiske utfordringer som m? avklares, og arbeidet med dette knyttet til Canvas har startet i Studieavdelingen.

Dette er ogs? relevante problemstillinger knyttet til l?ringsanalyse. UiO har allerede store mengder data om undervisere og studenter som de legger igjen n?r de bruker de digitale tjenestene p? UiO. Hvor mye av dataene om undervisere og studenter skal vi lagre og hvor mye skal vi bruke? L?ringsanalyse gir potensielt muligheten til ? i st?rre grad kunne f?lge opp studenter som er i ferd med ? falle fra og gi mer tilpasset undervisning i forhold til den enkelte studentens niv?. Dette vil p? sikt kunne st?tte UiOs ambisjon om ? l?fte studiepoengproduksjonen pr student (Utviklingsm?l E, Tildelingsbrev KD, 2019, s.13). Bruk av denne typen data til l?ringsanalyse m? vurderes opp mot etiske og juridiske utfordringer knyttet til personvern. 

Fleksibilitet

En leveranse til prosjektet tidlig i perioden var en kartlegging av undervisningsbehov- og ?nsker. Rapporten peker p? at spekteret av fremragende undervisningsopplegg er stort ved UiO. Underviserne ?nsker ? tilby et godt og tilrettelagt digitalt l?ringsmilj? for studentene og mange er ivrige etter ? ta i bruk ny funksjonalitet og tilby en rikere digital undervisning. Fleksibilitet og tilpasning er viktige stikkord for ? kunne tilby undervisning tilpasset b?de underviser og fagets egenart, og ta h?yde for ulike pedagogiske behov.

Fleksibilitet og interoperabilitet trekkes ogs? fram som trend og en sentral komponent i et digitalt l?ringsmilj?. Det er god grunn til ? tro at ?nsker og behov for flere fagspesifikke verkt?y og verkt?y med rikere funksjonalitet vil ?ke i tiden framover. Som nevnt er det gode muligheter for ? utvide funksjonaliteten knyttet til Canvas og i tillegg er det et ?kende tilfang av skytjenester som gj?res tilgjengelig for UiOs undervisere og ansatte. Det er en styrke for undervisningskvaliteten p? UiO at spekteret av l?ringsressurser utvides. Det er derfor viktig at det legges til rette for og gis st?tte til at undervisere kan eksperimentere med innovative undervisningsopplegg og pr?ve ut nye pedagogiske praksiser ved hjelp av l?ringsteknologi. Samtidig m? undervisere som ikke har mulighet til samme grad av eksperimentering ha tilgang til et utvalg av tilrettelagte verkt?y som st?tter ulike pedagogiske metoder og varierte undervisningsformer. Eksperimentering og standardisering skal ikke g? p? bekostning av hverandre og begge m? v?re til stede for at det digitale l?ringsmilj?et skal kunne utvikle seg. 

En for h?y grad av fleksibilitet og valgfrihet vil kunne g? p? bekostning av standardisering og gj?re l?ringsmilj?et mer uoversiktlig for studentene. Det er derfor viktig ? f? en god balanse i fleksibilitet med tanke p? eksperimentering med nye undervisningsverkt?y og pedagogiske metoder og samtidig ivareta et helhetlig digitalt l?ringsmilj?. Ved et ?kt tilbud og mangfold vil ogs? ettersp?rselen etter oppl?ring og veiledning ?ke. Det vil derfor v?re viktig at det kommuniseres tydelig til brukerne hvem som har ansvaret for st?tte til og forvaltning av de enkelte verkt?yene.

Verkt?y utenfor

Undervisere st?r i stor grad fritt til ? kunne velge hvilke verkt?y de vil bruke i sin undervisning som fins i UiOs portef?lje. En utfordring som alltid har v?rt til stede er at undervisere velger ? bruke verkt?y utenfor UiOs portef?lje. Dette er problematisk blant annet med tanke p? personvern, kontroll p? data og sikkerhet. Vi registrerer at mange undervisere bruker Facebook i undervisningen. ?rsakene til dette er at det er et kjent verkt?y for b?de undervisere og studenter, enkelt ? ta i bruk og gir den funksjonaliteten undervisere trenger uten at de trenger ? sette seg inn i noe nytt. Det kan ogs? v?re at UiOs brukere ikke er kjent med alternativer som allerede er tilgjengelige i UiOs portef?lje. Det videre arbeidet med digitalt l?ringsmilj? m? sikre ? tilby gode alternativer til eksterne verkt?y som er innenfor UiOs portef?lje og ogs? sikre at gode alternativer gj?res kjent og ogs? de gode historiene for god undervisningspraksis med de verkt?yene som finnes formidles i egnete fora. 

Som nevnt m? det legges opp til en fleksibilitet i det digitale l?ringsmilj?et som muliggj?r eksperimentering med nye og alternative digitale verkt?y. UiO trenger at noen ildsjeler g?r foran og ?pner nye d?rer. Denne typen pedagogisk eksperimentering m? det legges til rette for og det m? etableres gode prosesser i Styringsstrukturen for ? f? nye verkt?y av pedagogisk verdi inn i portef?ljen. 

Samlende inngang

I forbindelse med ?kende antall digitale undervisningsverkt?y vil det samtidig bli et ?kende behov for en samlende inngang til det digitale l?ringsmilj?et. Dette vil s?rlig gjelde for studentene som vil ha behov for en st?rre grad av personliggj?ring for ? kunne orientere seg i mangfoldet av tjenester. Studenter tar emner p? tvers av fakultet, institutt og studieprogram som bruker og i ?kende grad vil kunne bruke ulik funksjonalitet og undervisningsverkt?y. Dette m? samles og sys sammen for studentene, slik at de f?r en enhetlig inngang til sine l?ringsaktiviteter og det digitale l?ringsmilj?et.

Fra prosjektet ble det gjennomf?rt et arbeid for ? utvikle et konsept for en inngangsvei for studenter til det digitale l?ringsmilj?et, med noen konkrete forslag til tiltak. Det er godt mulig at de tekniske mulighetene ikke er til stede akkurat n? for ? lage edderkoppnettet som binder det hele sammen. Prosjektet vurderer det dithen at UiO og UiOs studenter ikke er tjent med ? vente p? den perfekte l?sningen, men at det m? jobbes gradvis og m?lrettet med ? f? samlet studentenes studieliv i et oversiktlig hele. 

Universell utforming

UiO er lovp?lagt ? ha universelt utformede tjenester. L?ringsinnholdet ved UiO er i stor grad produsert av de faglige ansatte, og det er viktig at man har oppl?ringstilbud og rutiner som sikrer at innholdet blir universelt utformet. I tillegg finnes det verkt?y som kan sjekke om innholdet er universelt tilrettelagt f.eks. i Canvas. UiO m? v?re aktive i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med sektoren for eventuelt innkj?p av relevant programvare for styrke universell utforming i det digitale l?ringsmilj?et. 

Hva n?, UiO

Et sp?rsm?l UiO m? stille seg er hvilken rolle og posisjon UiO skal ta innen digitaliseringen av undervisning og videreutvikling av digitalt l?ringsmilj?. UiO har h?y kunnskap og kompetanse innen digitalisering av undervisning og vi kan og skal v?re ledende ogs? innen dette feltet. UiO m? fortsette et tett 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med UH-sektoren og s?rge for at UiOs stemme og retning er tydelig. 

UH-sektoren i Norge gikk inn for ? anskaffe Canvas som ny l?ringsplattform og institusjonene har i stor grad kj?rt implementeringsprosjekter samtidig i et godt og fruktbart 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录. Canvas er n? i drift i UH-sektoren, og sektor亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et fortsetter ikke bare p? den tekniske siden, men i ?kende grad ogs? p? den pedagogiske siden. For mange av de mindre institusjonene vil Canvas v?re tilstrekkelig som digitalt undervisningsverkt?y og i praksis utgj?re det digitale l?ringsmilj?et. Men 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et rundt det st?rre digitalt l?ringsmilj?et utover Canvas vil utvides, blant annet med tanke p? anskaffelser av andre undervisningsverkt?y, deling av l?ringsressurser og pedagogisk anvendelse av digitale l?ringsressurser. I dette arbeidet b?r UiO v?re en aktiv og ledende part. 

I den forbindelse m? UiO bestemme seg for hvilken rolle og plassering Canvas skal ha i det digitale l?ringsmilj?et i tiden framover. ?nsker vi at Canvas skal brukes til alt innen undervisning? Hvilke konsekvenser vil det ha? L?ser vi oss fast til et system og en leverand?r? Skal l?ringsplattformen v?re et nav eller hub som inntil videre binder sammen det digitale l?ringsmilj?et? Canvas er innf?rt p? UiO, men hvordan Canvas skal bli brukt eller vil bli brukt framover er ikke bestemt en gang for alle. I dag er Canvas den st?rste brikken i det digitale l?ringsmilj?et p? UiO og vi ser en h?y og tiltakende bruk. I utgangspunktet er Canvas til bruk i ordin?r undervisning og det er valgfritt ? bruke Canvas. Etter- og videreutdanning (EVU) har ikke v?rt et stort satsingsomr?de p? UiO de siste ?rene. Men dette kan endre seg og det er viktig at Canvas og digitalt l?ringsmilj? tar h?yde for dette. UiO har i flere ?r hatt en tydelig satsing p? utvikling og produksjon av MOOCer og ?pne nettkurs. Dette er digital undervisning som strekker seg utover UiO til et globalt marked og utfordrer den tradisjonelle campus-undervisningen. Vi ser en tendens til at disse to undervisningsformene i noe grad kan smelte sammen og skape hybride l?sninger. Dette vil ogs? kunne ha grenseflater mot EVU. P? hvilken m?te og i hvilken grad UiO skal jobbe videre med utvikling av MOOCer utredes av LINK i 2019. 

Noe av det viktigste innen arbeidet med videreutvikling av digitalt l?ringsmilj? og kvalitetsheving med digitalisering av undervisning ligger foran oss n?. Prosjektet har merket seg et h?yt engasjement, initiativ og momentum i organisasjonen for arbeidet knyttet til Canvas spesielt og digitalt l?ringsmilj? generelt. For ? bevare og bygge videre p? dette er det viktig at UiO jobber strukturert og m?lrettet med digitalisering av undervisning og at ledelse p? alle niv?er staker ut en retning for hva de ?nsker ? oppn? og er med p? ? definere hvilke behov de har. Alle ansatte p? UiO som jobber i eller n?rt undervisning m? engasjere seg i det videre utviklingsarbeidet knyttet til digitalt l?ringsmilj?. Men vi m? ikke glemme ? inkludere den st?rste gruppen p? UiO, nemlig studentene. Studentene er aktive akt?rer i den digitale undervisningen og m? i st?rre grad involveres i utviklingsprosesser. 

UiO m? v?re endringsdyktig nok til ? kunne ta opp i seg ny trender og klare omstillinger med tanke p? den raske utviklingen innen digitalisering. UiO er en stor organisasjon som kan v?re litt som en supertanker som det tar litt tid ? snu. Digitalisering vil v?re en konkurransefaktor for UiO. For ? f? dette til m? styringsstrukturen for digitalt l?ringsmilj? og ?vrige st?ttemilj?er som LINK og tilsvarende ute p? fakultetene styrkes og v?re tilstede i de kvalitetshevende satsingene. Dette for ? tilrettelegge for og videreutvikle det digitale l?ringsmilj?et og bidra til god anvendelse og pedagogisk praksis, og bidra til eksperimentering, innovasjon, studentaktive l?ringsformer og nyskapende undervisning. 

Treffe m?lbildet i framtiden

Er vi p? riktig vei og treffer vi det skisserte m?lbildet og trendene som er beskrevet innledningsvis? Det er og vil v?re andre oppgaver og utfordringer ? ta tak i enn det som er trukket fram her. Ser vi de anbefalte satsingsomr?dene og de ulike dilemmaene og utfordringene opp mot trendene, ser vi at vi opererer i riktig retning.

Dilemmaene og utfordringene som er trukket fram her lar seg ikke enkelt plassere innunder en bestemt trend. Dette er komplekse utfordringer som g?r p? tvers og inn i hverandre p? ulike dimensjoner. Til eksempel ser vi at det ? skape en samlende inngangsvei for studentene er sentralt i personliggj?ring og interoperabilitet/integrasjon, men ogs? under 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 og kommunikasjon. En av hovedforutsetningene for ? legge til rette for et godt digitalt l?ringsmilj? er gode integrasjoner mellom de ulike verkt?yene og tjenestene, og samtidig ha et samlende visningslag p? toppen for brukerne av det digitale l?ringsmilj?et. 

Kort oppsummert er de mest konkrete utfordringene og dilemmaene disse:

  • UiO m? forholde seg til og m?te et digitalt l?ringsmilj? som er i konstant endring 
  • Utfordringer knyttet til kommunikasjonkanaler i det digitale l?ringsmilj?et
  • Hvordan lage en samlende inngangsvei for studentene
  • Plassering av studierelatert innhold
  • Lagring og gjenfinning av undervisningsressurser
  • Helhetlig kalender
  • Hvordan m?te ?nsker og behov knyttet til utvidet funksjonalitet
  • L?ringsanalyse: Personvern, etikk, sikkerhet m.m
  • ?penhet og innsyn i de enkelte delene av det digitale l?ringsmilj?et
  • Fleksibilitet og standardisering. Hvordan legge til rette for innovasjon og eksperimentering
  • Bruk av verkt?y utenfor det digitale l?ringsmilj?et
  • Universell utforming. Sikre at det digitale l?ringsmilj?et er tilgjengelig for alle

Samtidig er det utfordringer som g?r p? tvers av disse og er gjeldende for alle. Dette er knyttet til sikkerhet, personvern og tekniske og juridiske utfordringer. 

Andre utfordringer av mer overgripende art: 

  • Hvilken rolle og posisjon skal UiO ta i sektoren n?r det kommer til digitalt l?ringsmilj? og p? hvilken m?te
  • Hvilken rolle skal Canvas ha i det digitale l?ringsmilj?et 
  • Hvordan skal vi bevare og bygge videre p? engasjementet p? UiO knyttet til digitalt l?ringsmilj?
  • Hvordan sikre at UiO er endringsdyktige nok til ? ta innover oss endrede tekniske og pedagogiske behov
  • Hvordan stimulere til endret pedagogisk praksis og anvende mulighetene i det digitale l?ringsmilj?et p? en god og framtidsrettet m?te. 

Levende L?ringsmilj?

Prosjektet har med rette hatt et digitalt fokus p? undervisning og arbeidet med det digitale l?ringsmilj?et vil blomstre videre p? UiO. Men det digitale er bare en del av helheten som utgj?r L?ringsmilj?et og koblingen mellom fysisk og digitalt l?ringsmilj? vil bli viktigere i tiden framover. Dette er ogs? trukket fram i arbeidet med Masterplan for IT. UiO ?nsker h?y l?ringsaktivitet i det digitale l?ringsmilj?et. Samtidig ?nskes det samme i det fysiske l?ringsmilj?et p? Universitetet. Dette er ikke to ulike l?ringsmilj?, men utgj?r til sammen UiOs l?ringsmilj?. Det m? legges til rette for at disse to verdenene i st?rre grad m?tes gjennom godt tilrettelagte omgivelser for undervisning og l?ring som s?ml?st g?r i hverandre. Slik at vi ikke snakker om fysisk eller digitalt l?ringsmilj? p? UiO, men at vi kan si at UiO har et Levende L?ringsmilj?. 

 

Publisert 12. mars 2019 09:23 - Sist endret 27. aug. 2019 14:43