Retningslinjer for sensur ved Det humanistiske fakultet

Vedtatt av studiedekanen 14. desember 2004 med hjemmel i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, ¡ì 6. Revidert 09.03.05, 21.06. 05, 07.02.06, 04.05.06, 02.10.08, 22.11.12, 12.05.17, 19.09.2018, 09.05.2019.

I. Forberedelser til sensur

1. Instituttledelsens ansvar

I det f?lgende er det ikke presisert hvem som er ansvarlig for de ulike punkter. Det er instituttledelsens ansvar ? p?se at forberedelsene gj?res, men instituttene st?r fritt til ? organisere dette slik de finner det administrativt og faglig hensiktsmessig.

a) Ansvar for m?te om karaktersetting

Minst ¨¦n gang i ?ret skal det arrangeres et karakterm?te/et m?te der karakterer ogs? er tema (f.eks. tilsynssensorm?tet eller planleggingsm?tet for innev?rende semesters eksamen og sensur), med alle l?rere p? faget for ? diskutere bl.a.

• forrige semesters klagestatistikk: Er det mange klager p? ett emne? Hvordan er resultatet av omsensuren, f.eks. store karaktersprik mellom f?rste og andre sensurvedtak?
• forrige semesters karakterstatistikk
• karakterfordelingen over tid p? emnene: Kunne eksamensoppgavene ha gitt bedre karakterspredning? B?r man endre karakterskala?
• karakterbruken ved andre institusjoner som tilbyr faget (slik dette kommer til uttrykk f.eks. i UHRs karakterrapporter),
• omtalen av fagets emner i tilsynssensorrapporter og rapporter fra eksterne sensorer som evaluerer vurderingen og vurderingsordningen

b) Ansvar overfor sensorer

Alle sensorer m? f? nasjonal eller fagspesifikk karakterbeskrivelse, sensorveiledning samt opplysninger om bruken av karakterskalaene slik det st?r i kap IV nedenfor.

Medsensorordningen skal brukes, og oppl?ring av nye l?rere skal gjennomf?res slik det er beskrevet i kap. III.2.

Eksamenskandidater skal anonymiseres s? langt dette er faglig eller praktisk mulig. Der anonymisering ikke er mulig, f.eks. p? emner med f? kandidater eller p? semesteroppgaver/mapper, kan man la en annen fagperson enn l?rer p? emnet v?re sensor eller la medsensor lese flere besvarelser enn angitt under III.2.a.

2. Emneansvarlig l?rers ansvar

Emnebeskrivelsen

Emneansvarlig l?rer har ansvaret for ? lage utkast til tekster til Kort om emnet og Hva l?rer du?-punktene i emnebeskrivelsen. Instituttet m? ha egne rutiner for hvordan slike utkast behandles videre av kolleger p? faget og administrasjonen. Det m? p?ses at endelige tekster foreligger iht HFs krav til emnebeskrivelser for hvordan disse punktene skal fylles ut, slik at faglige krav og niv?et gjenspeiles b?de for studenter og for sensorer.

Eksamensoppgaver og sensorveiledninger

Emneansvarlig l?rer skal lage utkast til eksamensoppgave og sensorveiledning. Sensorveiledninger er obligatorisk p? alle emner, ogs? ved muntlig eksamen og masteroppgave. Sensorveiledninger lages slik det er beskrevet p? nettsiden Sensorveiledninger. Alle eksamensoppgaver og sensorveiledninger skal vurderes av andre f?r de gis til studentene. Instituttet m? derfor ha rutiner som sikrer at utkast til eksamensoppgave og sensorveiledning kvalitetssikres av kolleger p? faget og administrasjonen. Undervisningsleder avgj?r om dette skal gj?res av undervisningskoordinator, tilsynssensor, ekstra intern eller ekstern sensor, av en l?rergruppe eller en l?rerkollega.

Eksamensoppgaver til skriftlig eksamen og hjemmeeksamen skal alltid leveres til studieadministrasjonen innen fristene instituttet har fastsatt.

For emner som involverer flere sensorer med ansvar for hver sin gruppe, organiserer emneansvarlig l?rer f?r sensuren avsluttes og offentliggj?res, et m?te der sensorene i fellesskap vurderer karakterfastsettingen for enkeltoppgaver og ev. justerer sensorveiledningen. S?rlig viktig er det ? finne riktig niv? for karakterene A, C og grensen mellom E og F (eller Best?tt / Ikke best?tt).

II. Sensorer

1. Krav til sensorers kompetanse og habilitet

For enhver sensor som er med ? karaktervurdere studenters prestasjoner, gjelder at han/hen/hun:

• har selv minst oppn?dd samme grad som den eksamenen han/hen/hun sensurerer, inng?r i,
• eller er i s?rlige tilfeller kvalifisert gjennom yrkespraksis,
• og er ikke inhabil i forhold til noen av eksamenskandidatene.

2. Ulike sensorroller

• Ordin?r sensor er en sensor som foretar sensurering etter kapittel III.1. nedenfor.
• Medsensor utnevnes for alle emner, og foretar sensurering etter kapittel III.2. nedenfor. Instituttet avgj?r om utnevningen skjer for hvert enkelt emne, emnegruppe eller fagomr?de. Instituttet avgj?r dessuten om medsensoren skal v?re ekstern eller intern. Tilsynssensor kan benyttes som medsensor dersom det inng?s s?rskilt avtale om dette.
• Oppmann brukes i sensur av masteroppgaver og i klagesensur og er en intern eller ekstern sensor oppnevnt av instituttet i den enkelte sak ved uenighet mellom to ordin?re sensorer der det ikke finnes egne retningslinjer for h?ndtering av slik uenighet. En slik oppmann f?r begrunnelse fra hver av kommisjonsmedlemmene og fungerer som megler. Dersom enighet likevel ikke oppn?s, tar oppmannen den endelige avgj?relsen om karakteren. Ved bruk av oppmann begynner ikke sensurfristen ? l?pe p? nytt.
• Ekstern sensor som evaluerer vurderingen og vurderingsordningen, er en del av kvalitetssystemet. Han/hen/hun er en ekstern ordin?r sensor, men skriver dessuten en rapport til instituttet om sitt inntrykk fra sensureringen.
• Klagesensor mottar bare
  • eksamensbesvarelsen
  • oppgaveteksten
  • sensorveiledning
  • emnebeskrivelse
  • pensumliste
  • klageprotokoll

Klagesensor skal ikke f? noen informasjon om den ordin?re sensuren, heller ikke begrunnelsen fra ordin?r sensor eller kandidaten klage (jf. UH-loven ¡ì 5-3 punkt 4 om s?kalt "blind sensur"). Klagesensor skal ikke ha kontakt med emnel?rer / f?rstegangssensor.

---------------------------

• Tilsynssensor setter ikke karakter p? besvarelser, men f?rer tilsyn med karaktergivningen p? faget. Det finnes en egen nettside for tilsynssensorer.

3. Sensorer er interne eller eksterne

• Alle sensorer m? tilfredsstille kompetanse- og habilitetskravene under II 1.
• Ekstern sensor
  • er ikke ansatt ved UiO i noen stillingskategori p? noen enhet eller knyttet til institusjonen som timel?rer i samme semester som emnet gikk og eksamenen finner sted i, men det er ingen karantenetid etter slik ansetting/tilknytning.
  • kan ha v?rt gjesteforeleser og liknende i begrenset omfang ved UiO.
  • kan v?re pensjonert/emeritert l?rer.
• Intern
  • sensor er ansatt ved UiO eller knyttet til institusjonen som timel?rer.

III. Antall sensorer ved sensurering

1. Ordin?rt brukes ¨¦n intern eller ekstern sensor samt medsensor med f?lgende unntak fastsatt i lov og forskrift:

a. Muntlig, ikke-etterpr?vbar eksamen: Det brukes to sensorer ettersom studentene ikke kan klage p? karakteren (jf. Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo ¡ì 6-2 (2)). Sensorene m? bli enige uten ? trekke andre inn. Det er ingen krav til om sensor skal v?re ekstern eller intern.

b. Masteroppgaver: Det skal brukes minst to sensorer hvorav minst ¨¦n skal v?re ekstern (jf. Lov om universiteter og h?yskoler ¡ì 3-9 (2)). Ved uenighet om karakter brukes oppmann (se kap. II 2). Til oppmannen stilles de samme krav som til en ordin?r sensor (se kap. II 1). Merk at kandidatens veileder verken kan v?re sensor eller oppmann. Kommisjonen skal gi studenter en skriftlig begrunnelse for karakterfastsettingen av masteroppgaven. Begrunnelsen redegj?r for prinsippene som er lagt til grunn for bed?mmelsen og for bed?mmelsen av kandidatens prestasjon.

c. Klager: Det brukes to nye sensorer hvorav minst ¨¦n skal v?re ekstern (jf. Lov om universiteter og h?yskoler ¡ì 3-9 (5)). Ved uenighet om karakter tas den endelige avgj?relsen av den eksterne sensoren. Ved uenighet mellom to eksterne sensorer, brukes oppmann som f?r begrunnelse fra hvert kommisjonsmedlem og tar den endelige avgj?relsen om karakteren.

d. Ny vurdering ved vesentlig karakteravvik (tredje sensur): Reglene finnes p? UiOs nettside. P? HF er det normale at ordin?r sensor og en av klagesensorene utgj?r kommisjonen. En av dem m? v?re ekstern. Disse m? allerede ved oppnevnelsen som henholdsvis ordin?r sensor og klagesensor gj?res oppmerksom p? at de m? delta i en ny vurdering hvis det er vesentlig karakteravvik (dvs. p? to karakterer eller mer) mellom ordin?r sensur og klagesensur.

2. For ? sikre kvaliteten p? sensuren og felles forst?else av hvordan karakterskalaen skal brukes, har HF bestemt at

a. en medsensor skal f? til sensur:

1) p? alle emner med bokstavkarakterskala: alle besvarelser som sensor har vurdert til E og F samt minst to andre besvarelser, gjerne besvarelser som sensor har funnet vanskelige ? vurdere. Er strykprosenten h?y, sendes et utvalg besvarelser vurdert til F. Dersom ingen besvarelser er vurdert til E, sendes alle besvarelser vurdert til D. Medsensor kan ogs? f? eksempler p? besvarelser som ordin?r sensor vil gi A, B og/eller C. Er antall besvarelser 10 eller f?rre, f?r medsensor alle.
2) p? alle emner med dikotom skala: alle besvarelser som ordin?r sensor har vurdert til Ikke best?tt, alle Best?tt-besvarelser som sensor mener ligger n?r grensen til Ikke best?tt, samt minst to andre besvarelser, gjerne besvarelser som sensor har funnet vanskelige  ? vurdere. Er strykprosenten h?y, sendes et utvalg besvarelser vurdert til Ikke best?tt.
3) alle besvarelser p? et emne hvis instituttet i s?rlige tilfeller bestemmer det.

Ved uenighet om karakter mellom ordin?r og medsensor, fattes den endelige avgj?relsen av den ordin?re sensoren.

b. ingen l?rer som fungerer som sensor for f?rste gang, skal sensurere alene. Ved slik f?rstegangssensur skal l?reren sensurere alle oppgaver sammen med en mer erfaren sensor. Medsensor brukes etter punkt 2.a. ogs? i slike tilfeller.

3. Oversikt over hvem som bestemmer hva ved uenighet mellom sensorer

IV. Karaktersetting og bruk av karakterskalaene

Sensorene i hvert fag m? ha en felles forst?else av hvordan karakterskalaen skal brukes, les om karakterm?te under I 1. Dette tilsier arbeid i fagmilj?ene for ? sikre konsensus om hva som skal til for ? oppn? en bestemt bokstavkarakter, og hva som skal kreves for ? f? best?tt i emner som bruker den dikotome skalaen best?tt/ikke best?tt. S?rlig viktig er det ? hindre inflasjon i toppkarakterer. Dette arbeidet kan ogs? skje i ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ med tilsvarende fagmilj?er p? andre l?resteder.

a) Karaktersetting

Karaktersettingen m?ler graden av oppn?dd l?ringsutbytte og tar utgangspunkt i

• nasjonale eller fagspesifikke karakterbeskrivelser sett i forhold til studieniv?et (0xxx-, 1xxx-, 2xxx-, 3xxx-, 4xxx-niv?)
• sensorveiledninger
• kravene til hva kandidatene skal kunne n?r de har best?tt emnet, uttrykt i emnebeskrivelsen under Hva l?rer du?

Strykkarakterene F / ikke best?tt gis alle som ikke tilfredsstiller minstekravene for ? slippe gjennom uansett hvor mange som m?tte levere en slik besvarelse.

b) Dikotom karakterskala: best?tt / ikke best?tt

Ved bruk av den dikotome karakterskalaen best?tt / ikke best?tt gis best?tt til alle som tilfredsstiller de absolutt kravene som framg?r av sensurveiledning og emnebeskrivelse. Dette inneb?rer at grensen mellom best?tt og ikke best?tt fastlegges med referanse til kvalitetskrav som ¨C p? selvstendig grunnlag ¨C skiller mellom det som kan godkjennes og det som ikke kan godkjennes, for eksempel som grunnlag for videre studier. Grensen mellom best?tt og ikke best?tt skal ikke kobles til grensen mellom noen karakterer i bokstavkarakterskalaen.

c) Gradert karakterskala: bokstavkarakterer 

Ved bruk av bokstavkarakterer skal kandidatene vurderes opp mot alle karakterene i skalaen p? grunnlag av karakterbeskrivelsene, ogs? p? masteroppgaver, for ? skjelne gode fra mindre gode prestasjoner og differensiere mellom studentene.

Den graderte karakterskalaen er en absolutt skala der alle som tilfredsstiller kravene til en karakter i karakterbeskrivelsen, skal f? denne karakteren. Ingen sensor skal tenke normalfordeling/Gau?-kurve ved karaktersetningen for et enkelt emne/kull. F.eks. skal karakteren A gis til alle prestasjoner som er fremragende og klart utmerker seg ved at kandidaten viser sv?rt god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet - uansett hvor mange det er i et enkelt kull.

P? emner med mange studenter vil karakterene over tid likevel fordele seg etter normalfordelingskurven hvis de er satt riktig og eksamensoppgavene er utformet slik at eksamenskandidatene kan fordele seg over hele skalaen. Hvis karakterstatistikken over tid viser at uforholdsmessig mange f?r karakterene A-B, b?r man vurdere ? g? over til dikotom karakterskala eller ? gj?re eksamensoppgavene vanskeligere slik at de virkelig flinke kan utmerke seg og f? den anerkjennelsen de fortjener.

d) Karaktersetting og mistanke om fusk

Hvis eksamenskommisjonen mistenker fusk, skal det ikke gis karakter, heller ikke F / ikke best?tt. Mistenkes fusk, m? dette meldes til instituttet, som vurderer om det skal reises sak om mistanke om fusk. Hvis det ikke reises slik sak, er mistanke om fusk frafalt, og besvarelsen m? karaktersettes p? ordin?rt vis. Selv om det ikke reises sak, kan besvarelsen fortsatt trekkes i karakter for manglende vurderingsevne, uselvstendighet, omfang av avskrift osv. (f.eks. p? grunnlag av en sammenfatning av en rapport fra plagiatkontrollprogrammet Ouriginal). Mistanke om fusk skal ikke framsettes overfor studenten i en eventuell begrunnelse eller p? annen m?te.