Avsluttende klinisk eksamen i 12. semester er en eksamen der kandidatene testes i klinisk arbeid som lege i ulike settinger. Eksamen i 12. semester er fakultetets siste kvalitetskontroll p? at kandidater som uteksamineres fra legestudiet er kvalifisert for turnustjeneste og videre arbeid som lege.
Praktisk gjennomf?ring
Avsluttende klinisk eksamen i 12. semester er organisert som en klinisk stasjonseksamen best?ende av fire stasjoner innenfor de tre kliniske hovedfagene indremedisin (inklusive onkologi og revmatologi), kirurgi (inklusive plastikk kirurgi, ortopedi og nevrokirurgi) og allmennmedisin.
Avgangskullet skal motta en orientering om eksamen i god tid f?r selve eksamen.
Kandidatene s?rger selv for ? ha med seg studentlegitimasjon, eget hvitt t?y og stetoskop ved framm?te p? oppgitt eksamenssted. Kandidatene har ikke anledning til ? ha med seg mobiltelefon under eksamen.
Umiddelbart f?r eksamen starter, samles kandidatene, sensorer og eksamensleder til et kort m?te. Her repeteres formalia knyttet til eksamen samt logistikken for gjennomf?ringen. Kandidatene legitimerer seg og signerer protokoll for framm?te.
Klinisk eksamen med pasient i profesjonsstudiet i medisin er unntatt offentlighet p? grunn av taushetsbelagte opplysninger som kommer fram under eksaminasjon. Det gj?res imidlertid unntak for medisinstudenter og fakultetets l?rere. Dersom disse skulle ?nske ? observere eksamen, skal dette p? forh?nd avklares med eksamensleder p? vedkommende eksamenssted (for eksempel i forbindelse med orienteringsm?tet f?r eksamen). Eventuell(e) eksamensobservat?r(er) m? enten f?lge én kandidat gjennom hele eksamensrunden eller oppholde seg p? samme stasjon gjennom hele eksamen. Vedkommende m? innhente tillatelse fra b?de eksaminator og pasient p? eksamensstasjonen(e) som det gjelder og m? ikke kommunisere med kandidaten(e) mellom de ulike eksamensstasjonene.
P? hvert eksamenssted skal det v?re egne personer som ledsager hver enkelt kandidat mellom stasjonene, b?de for ? kontrollere at kandidatene ikke kommuniserer seg imellom under vekslingen og for at de skal ledes til rett stasjon i rett tid.
Kandidaten testes p? fire forskjellige fagstasjoner á 30 minutter: 2 stasjoner med indremedisin, 1 med kirurgi og 1 med allmennmedisin. Det er 5 minutter til ? forflytte seg mellom stasjonene.
Hver stasjon er lokalisert i et eget lokale og bemannet med sensor, eksaminator og pasient. Ved forfall av en planlagt pasient kan kasuistikk benyttes, men aldri mer enn p? én av stasjonene. De fire kandidatene i puljen f?r normalt samme oppgave/pasient. N?dvendig utstyr til supplerende unders?kelser kandidaten forventes ? utf?re, skal v?re tilgjengelig i eksamenslokalet.
Logistikken med synkron veksling mellom de fire stasjonene forutsetter streng regi med tanke p? tidsbruk p? hver enkelt stasjon. Oppgaven som gis p? hver stasjon m? v?re slik at en student kan l?se den innenfor oppgitt tid. En veiledende norm er at det settes av 15 minutter til den kliniske oppgaven og 15 minutter til eksaminasjonen. Det m? eksplisitt framg? i hvilken klinisk setting kandidaten befinner seg i n?r oppgaven skal l?ses. Kandidaten b?r f? beskjed n?r det gjenst?r et par minutter til ? avslutte den kliniske oppgaven.
Eksaminasjonen tar utgangspunkt i den kliniske oppgaven, men kan ogs? omfatte andre emner innenfor fagomr?det stasjonen representerer samt relevante sp?rsm?l fra andre fag. For eksempel vurdering av svar p? supplerende unders?kelser eller aktuelle tiltak i forbindelse med (tenkt) forverring eller komplikasjoner av behandlingen.
Det er viktig at eksaminator stiller sentrale sp?rsm?l som er egnet til ? avgj?re om kandidaten har n?dd et tilstrekkelig niv? eller ikke. Det anbefales at eksaminator har et utvalg av gjennomtenkte "kontrollsp?rsm?l" i bakh?nd til bruk overfor kandidater hvor man er i tvil om innsatsen st?r til "best?tt".
Etter at alle kandidatene har g?tt gjennom alle stasjonene, samles eksaminatorer og sensorer for felles sensurm?te som ledes av eksamensleder. Her refererer f?rst eksaminatorene oppgavene gitt p? de fire stasjonene med stikkord om hva som ble vektlagt under eksaminasjonen. Deretter legger eksaminator, underst?ttet av sensor, fram vurderingen av innsatsen til de ulike kandidatene. Til slutt dr?fter gruppen av eksaminatorer og sensorer seg fram til én felles karakter basert p? samlet vurdering av de fire stasjonene: best?tt eller ikke best?tt. Se egen veiledning for bed?mmelsen nedenfor. Sensorer og eksaminatorer signerer eksamensprotokollen.
Etter at sensuren har falt, kalles kandidatene inn enkeltvis til m?tet med eksamensleder, eksaminatorer og sensorer for ? motta individuelle tilbakemeldinger fra hver enkelt stasjon. I tilbakemeldingene skal det b?de legges vekt p? positive sider og p? feil, svakheter og forbedringspotensialer. Tilbakemeldingene skal gis i kvalitative termer, ikke med henvisning til ulike kvantitative karakterskalaer som ikke gjelder for legestudiet. Kandidaten gis anledning til ? stille oppklarende sp?rsm?l og ellers gi tilbakemeldinger p? eksamen.
For kandidater som f?r karakteren ikke best?tt, skal eksamensleder se til at sensor og eksaminator utarbeider et kort notat der grunnlaget for karakteren utdypes n?rmere, og som skal v?re signert av dem begge. Notatet sendes Studieseksjonen umiddelbart etter eksamen.
Det vises ellers til ?Retningslinjer for gjennomf?ring av muntlige og kliniske eksamener ved medisinstudiet ved UiO?, herunder bestemmelser om klageadgang og kontinuasjon.
Veiledning for bed?mmelsen
Kandidatens innsats p? de fire stasjonene danner grunnlaget for en samlet vurdering av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (inkludert holdninger) som skal nedfelles i én karakter: best?tt eller ikke best?tt.
Ikke best?tt vil som regel v?re kjennetegnet av at kandidaten viser vesentlige svakheter innen flere av vurderingselementene, men kan ogs? v?re aktuelt ved grove feil innenfor ett av omr?dene, spesielt n?r feilen vitner om sviktende d?mmekraft, og dette ville f?tt alvorlige konsekvenser for pasienten. Upassende adferd eller bekledning samt mangelfull hygiene spiller ogs? inn i den endelige vurderingen.
P? hver stasjon diskuterer sensor og eksaminator seg fram til en felles vurdering og konklusjon om kandidatens innsats. Ved uenighet om konklusjonen har sensor siste ordet.
N?r det gjelder sensurm?tets samlede vurdering av kandidatens prestasjoner p? alle fire stasjoner, er det en tilstrekkelig betingelse for ikke best?tt at kandidaten har en innsats som klart svarer til ikke best?tt p? én av stasjonene, eller at kandidaten vurderes ? v?re p? "grensen" til ikke best?tt p? to eller flere stasjoner.
N?r beslutning om ikke best?tt baseres p? prestasjonen ved en stasjon alene, m? testingen p? denne stasjonen ha v?rt tilstrekkelig bred til ? kunne rettferdiggj?re en slik avgj?relse.
Sensurm?tet vil uansett m?tte ut?ve et skj?nn. Et overordnet hensyn er at man skal f?le seg trygg p? at kandidaten er egnet til ? begynne sin turnustjeneste p? dette tidspunktet.
Elementer som skal vektlegges i vurderingen
Kandidaten som kliniker
- Anamnese (m?lrettet bygge opp en relevant sykehistorie sammen med pasienten);
- kliniske unders?kelser;
- klinisk resonnement;
- diagnostiske og terapeutiske avveininger og avgj?relser.
Kommunikasjonsevner
- Kandidatens evne til ? opprette kontakt med pasienten;
- lytte aktivt;
- klargj?re kontakt?rsak (allmennmedisin);
- ta h?nd om pasientens forventninger, forestillinger og bekymringer;
- formidle funn og diagnostiske overveielser.
Struktur og tidsbruk
- Innledning/presentasjon;
- strukturering av klinisk unders?kelse og kommunikasjon;
- prioritering og tidsbruk;
- l?sning av tekniske deloppgaver;
- avtale om eksempelvis videre opplegg/oppf?lging der dette er aktuelt.
Teoretisk kunnskap
- Teoretisk kunnskap om oppgavens kliniske emne;
- diagnostikk og differensialdiagnostikk;
- andre funn eller observasjoner hos pasienten;
- n?rliggende kliniske emner.
- Det er ogs? anledning under eksaminasjonen ? komme inn p? andre sentrale teorisp?rsm?l enn det oppgaven eksplisitt handler om.
Evne til refleksjon
- Der hvor oppgavel?sningen ikke l?per greit, legges det vekt p? i hvilken grad kandidaten er i stand til ? reflektere over dette i ettertid.
Kjennetegn ved ikke best?tt innenfor hvert av disse elementene
Kandidaten som kliniker
- klarer ikke bygge opp en relevant sykehistorie eller avklare kontakt?rsak
- gj?r alvorlige feil knyttet til kliniske unders?kelser
- har mangelfull evne til fortolkning av anamnese eller egne kliniske funn
- gj?r alvorlige feil ved behandling eller andre tiltak
- gj?r grove feil som ville f?tt negative konsekvenser for pasienten
Kommunikasjonsevner
- klarer ikke etablere kontakt med pasienten
- gj?r ikke fors?k p? ? avdekke pasientens forventinger, forestillinger og bekymringer der dette er aktuelt og ikke ?penbart
- har adferdsmessige avvik i samhandlingen med pasienten
Struktur og tidsbruk
- Klarer ikke ? strukturere oppgaven eller disponere tiden;
- mangler innledning og avslutning p? samhandling med pasienten under l?sningen av oppgaven;
- "kommer ikke til saken", det vil si til det som er oppgaven p? stasjonen.
Teoretisk kunnskap
- Viser viktige feil og/eller mangler ved kunnskaper eller forst?else i forhold til aktuelt teoristoff.
Evne til refleksjon
- Er ikke i stand til ? reflektere kritisk over egen prestasjon i ettertid.