Retningslinjer for skriftlig deleksamen i farmakologi

Undervisningsfordelingen i ukeekvivalenter (UE) er:

Farmakologi, MED4400: 1 UE

Farmakologi, MED4500R: 2 UE

Undervisningen i farmakologi i modul 4 og modul 5 skal gi studenten kunnskap om det farmakologiske grunnlag som er av betydning for persontilpasset medisinsk behandling, for eksempel prinsipper for farmakodynamikk, farmakokinetikk og farmakogenetikk, ulike administrasjonsformer og doseringsregimer av legemiddel samt vurdering av legemiddelinteraksjoner i en klinisk kontekst. Studenten m? kunne reflektere over korrekt bruk og manglende etterlevelse ved legemiddelbehandling samt kunne utarbeide alle typer resepter i henhold til gjeldende lovverk.

Undervisningen i farmakologi skal gi en forst?else av virkningsmekanismer og kjennskap til legemiddelbruk ved nevrologiske, psykiske lidelser og rusavhengighet, samt legemidler som brukes ved ?ye- og ?NH-sykdommer. Studenten skal ha forst?else av virkningsmekanismer og kjennskap til legemidler som brukes for ? forebygge eller behandle sykdommer omtalt i andre kliniske fag som undervises gjennom studiet, i henhold til spirall?ringsprinsippet. Farmakologiundervisningen omfatter studier av virkningsmekanismer og kjennskap til legemiddelbruk ved hjerte-/kar og respiratoriske sykdommer, infeksjonssykdommer, immunmodulering, immunsuppresjon, inflammatoriske og endokrine sykdommer, osteoporose, kreft, tilstander i ford?yelsessystemet, nyrer og urinveier, hudsykdommer og sykdommer, skader og tilstander i bevegelsesapparatet.

Eksamen er skriftlig og har 3 timers varighet. Ansvaret for ? lage eksamensoppgavene ligger til eksamenskommisjonen, som best?r av minst fire medlemmer. Hvert eksamenssett er sammensatt av 8-10 temaer, totalt 60-70 sp?rsm?l. Eksamenskommisjonen setter sammen et representativt utvalg av temaer som gjenspeiler det som har v?rt undervist ved forelesninger, seminarer og kurs. Fordelingen av temaer vil variere noe mellom oppgavesettene. Oppgavene vil v?re fordelt mellom multiple choice, multiple response, pull-down og essaysp?rsm?l, de siste ofte med krav til begrunnelse av svarene. Det er et m?l at eksamen skal teste forst?else av sammenhenger og prinsipper og evne til anvendelse av kunnskap, ikke bare faktakunnskaper.

Kvalitetssikring av oppgavene

Medlemmer av eksamenskommisjonen skal levere oppgaveforslag og disse g?s gjennom p? et m?te der alle medlemmene er til stede. Fagfellekritikk av oppgavene er viktig for ? sikre at studentene testes i sentrale temaer i samsvar med det som er undervist, og at den skriftlige utformingen er klar og forst?elig. Det skal sikres at oppgavene er i samsvar med beskrivelser av l?ringsm?l og l?ringsutbytte, at sentrale tema blir testet og at bredden i faget ivaretas. Sensorveiledningene utformes og granskes samtidig av eksamenskommisjonen slik at kravet til besvarelse og poengsetting er fullgode og i samsvar med formulering av sp?rsm?let. Oppgavesettet redigeres etter dette, og eksamenskommisjonen samles i et nytt m?te for ? g? gjennom det redigerte oppgavesettet. I tillegg til de hensyn som er nevnt over skal man i dette m?tet sikre at arbeidsmengden til eksamen er passelig stor, og at oppgavesettet er representativt for bredden i det som har v?rt undervist. Oppgavesettet sendes etter dette til gjennomlesing av ekstern sensor, studentrepresentanter samt klagesensor for godkjenning og kommentarer.

Sensur

Besvarelse rettes i sin helhet av den fagl?rer som har laget sp?rsm?let, i tillegg til ekstern sensor som ogs? retter hele besvarelsen. Hvert medlem av eksamenskommisjonen sensurerer alle studentene. Sensur fastsettes i et sensurm?te der b?de fagl?rere og ekstern sensor er til stede. Sensor og fagl?reres vurderinger legges til grunn for karakteren. Der det er betydelig avvik mellom sensor og fagl?rere (mer enn to karaktertrinn eller uenighet om best?tt/ikke best?tt) skal eksamenskommisjonen foreta en ny, uhildet fagl?rerbed?mmelse av oppgaven. Sp?rsm?l/oppgaver som eksamenskommisjonen finner uheldig i etterkant av eksamen kan tas ut av bed?mmelsen. Psykometrisk analyse kommer ? bli benyttet ved slike avgj?relser ved sensurm?te.

20 % av sp?rsm?lene fra ordin?re eksamener offentliggj?res for studentene som treningssett p? en slik m?te at hele bredden i eksamen etterhvert blir dekket og slik at det formative utbyttet blir st?rst mulig. De ?vrige sp?rsm?lene unntas offentliggj?ring og legges inn i en gjenbruksbase for bruk i senere eksamener etter revisjon basert p? den psykometriske analysen. 

Karakterer

Besvarelsene bed?mmes etter karakterskalaen A-F, der F betegner ikke-best?tt. Karakterene A-E betegner best?tte besvarelser. Kriteriemessig skal disse karakterene anvendes slik:

A: Best?tt. S?rdeles god besvarelse, som viser s?rdeles gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

B: Best?tt. Meget god besvarelse, som viser meget gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

C: Best?tt. God besvarelse, som viser gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men med enkelte mangler og svakheter i besvarelsen.

D: Best?tt. Mindre god besvarelse, som viser kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men der det er flere mangler og svakheter i besvarelsen.

E: Best?tt. Svak besvarelse med klare mangler i kunnskaper og/eller evne til anvendelse og resonnement.

F: Ikke best?tt. Besvarelsen har betydelige mangler i b?de kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

Det faglige niv?et som kreves for ? best? etter innf?ring av karakterer skal samsvare med det som praktiseres i dag. Oppgavesettet skal settes sammen p? en slik m?te at 2/3 av farmakologieksamen omfatter 6 ulike temaer, totalt ca.45 sp?rsm?l. Denne delen av eksamen blir av omtrent samme vanskelighetsgrad og konstruksjon som n?v?rende eksamen (median for studentgruppen ca. 80 % av maksimalpoeng). Den siste 1/3 av farmakologieksamen kommer til ? omfatte totalt ca. 20 sp?rsm?l av vesentlig mer avansert/krevende art. Denne delen av eksamen er egnet til ? bedre skille mellom karakterene A-E. Eksamenskommisjonen kommer her til ? etterstrebe en grundigere testing av kognitiv dybde av farmakologikunnskaper (median ca. 50 % av maksimalpoeng). Den vanskelige delen av eksamen blir inndelt i tre ulike temaer, men kategoriseringen av enkelte sp?rsm?l til tema blir friere. Ved denne konstruksjon av eksamen reduseres medianen av hele kullet til ca. 70 % av maksimalpoeng, og spredningen i populasjonen blir ?kt hvilket bidrar til bedre kvalitetssikring ved innf?ring av karakterer.

Det er etablert en ny, fakult?r numerisk norm for de ulike karakterene. Den er:

55 poeng i det nye systemet skal kunnskapsmessig tilsvare 65 poeng i fakultetets gamle system. Det vil si at kunnskapskravet til ? best? er det samme som f?r. Det er vedtatt at kravet til A over tid skal gi omtrent samme andel A som ?vrige profesjonsutdanninger i Norge, dvs. ca. 13%. De mellomliggende karakterene interpoleres. I overgangsfasen hvor eksamen legges om fra den gamle til den nye ordningen, vil man benytte akkumulerte data fra tidligere eksamener i samme emne til ? vurdere og eventuelt justere eksamenenes karaktermessige profil slik at ingen kull utsettes for tilfeldige, negative variasjoner.

Tilbakemelding til studentene om besvarelser

• Et psykometrinotat som forteller om de generelle konsekvensene for sensuren som ble trukket av den psykometriske analysen.
• En individuell A-F totalkarakter som gir en god tilbakemelding med hensyn til studentens samlete niv?.
• Mulighet til ? be om begrunnelse om studentens resultater p? fagomr?de, i relasjon til andre studenter (prosentil).
• Muligheten for kontrollert innsyn i fasit og egen besvarelse. 

Studenter som har f?tt karakteren F b?r tilbys en samtale med r?d om hva som m? forbedres med hensyn til besvarelse og studieteknikk.