Retningslinjer for skriftlig deleksamen i psykiatri og rusmedisin, samfunnsmedisin, allmennmedisin, rettsmedisin og medisinsk etikk i modul 5

Undervisningsfordelingen i ukeekvivalenter (UE) er:

I psykiatri og rusmedisin undervises det ogs? i barne- og ungdomspsykiatri.

Eksamen

Eksamen er digital og har 5 timers varighet. Ansvaret for ? lage oppgavesettet ligger til eksamenskommisjonen, men l?rerne som underviser p? forskjellige felt innenfor modulens fag leverer oppgaveforslag. Eksamenskommisjonen best?r av ett medlem fra hvert av omr?dene psykiatri og rusmedisin, rettsmedisin samt et medlem som dekker fagene samfunnsmedisin, allmennmedisin og medisinsk etikk.  Hvert eksamenssett dekker bredden i den undervisningen som gis i modulen. Den eksakte fordelingen kan (og b?r) imidlertid variere noe mellom oppgavesettene. Psykiatri skal ha 60 % av sp?rsm?lene. Fagene rettsmedisin, samfunnsmedisin, allmennmedisin og medisinsk etikk skal tilsammen ha 40 %, og fordelingen over tid skal reflektere UE andelene i modulen. Oppgavene er kort-essay eller avkrysningsoppgaver i tr?d med retningslinjer for digital eksamen ved UiO. Det er et m?l at eksamen skal teste forst?else av sammenhenger og prinsipper og evne til anvendelse av kunnskap og faktakunnskaper. Psykometrievaluering av sensur og studentenes besvarelse utarbeides f?r endelig sensur. Dette muliggj?r at uegnete sp?rsm?l fjernes fra det endelige vurderingsgrunnlaget.

Kvalitetssikring av oppgaver

Alle forelesere fra alle deler av fagene det eksamineres i skal levere oppgaveforslag til eksamenskommisjonen. Fagfellekritikk av oppgavene gjennomf?res for ? sikre at studentene testes i sentrale temaer i samsvar med det som er undervist, og at den tekstlige utformingen er klar og forst?elig. Skriving av oppgaver g?r p? rundgang i kollegiet. Eksamenskommisjonen organiserer skrive?kter ved oppstart av arbeidet med ? utarbeide oppgaver og organiserer ogs? det videre arbeidet med oppgavene. Oppgavene blir gjennomg?tt og redigert av eksamenskommisjonen. Skriveprosessen skal sikres at oppgavene er i samsvar med beskrivelser av l?ringsm?l og l?ringsutbytte, at sentrale tema blir testet og at bredden i faget ivaretas. Eksamenskommisjonen g?r gjennom de redigerte oppgavene og sette sammen oppgavesettene til ordin?r og kontinuasjonseksamen. I tillegg til de hensyn som er nevnt over skal man i dette m?tet sikre at arbeidsmengden til eksamen er passelig stor. Oppgavesettet sendes etter dette til gjennomlesing av ekstern sensor og studentrepresentanter for godkjenning og kommentarer. Det gis ogs? innspill fra kontakt med Studieseksjonen. Sensorveiledningene utarbeides samtidig som oppgaveutarbeidelsen og gjennomg?r tilsvarende vurdering bl.a. av ekstern sensor. Sensorveiledning utformes slik at de angir en gradert skala med hva kravet til en fullgod besvarelse er og hva kravet til en st?karakter er. Sensorveiledninger i offentliggjorte oppgaver, kan benyttes av senere studenter til ? styre lesing. De skal v?re korte og i samsvare med det som vektlegges i undervisningen (l?ringsm?l og l?ringsutbytter).

Sensur

Avkrysningsoppgavene rettes automatisk. Essaybesvarelser rettes i sin helhet av fagl?rerne i tillegg til ekstern sensor. Sensur fastsettes i et sensurm?te der b?de eksamenskommisjonen, oppgaveforfattere, fagl?rere og ekstern sensor er til stede. Eksamenskommisjonen benytter ogs? fagl?rere utenfor kommisjonen til retting av oppgaver. Detaljerte sensorveiledninger bidrar til ? sikre at de ulike l?rerne benytter samme kriterier og kommer fram til omtrent samme poengsum. Sensor og fagl?reres vurderinger legges til grunn for karakteren. Psykometriske analyser og enkeltsp?rsm?l gjennomg?s. Der det er betydelig avvik mellom sensor og fagl?rere (mer enn to karaktertrinn eller uenighet om best?tt/ikke best?tt) skal eksamenskommisjonen foreta en ny, uhildet fagl?rerbed?mmelse av oppgaven. Sp?rsm?l/oppgaver som eksamenskommisjonen finner uheldig i etterkant av eksamen kan tas ut av bed?mmelsen.

20 % av sp?rsm?lene fra ordin?re eksamener offentliggj?res for studentene som treningssett p? en slik m?te at hele bredden i eksamen etterhvert blir dekket og slik at det formative utbyttet blir st?rst mulig. De ?vrige sp?rsm?lene unntas offentliggj?ring og legges inn i en gjenbruksbase for bruk i senere eksamener etter revisjon basert p? den psykometriske analysen.

Karakterer

Besvarelsene bed?mmes etter karakterskalaen A-F, der F betegner ikke-best?tt. Karakterene A-E betegner best?tte besvarelser. Kriteriemessig skal disse karakterene anvendes slik:

A: Best?tt. S?rdeles god besvarelse, som viser s?rdeles gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

B: Best?tt. Meget god besvarelse, som viser meget gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

C: Best?tt. God besvarelse, som viser gode kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men med enkelte mangler og svakheter i besvarelsen.

D: Best?tt. Mindre god besvarelse, som viser kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement, men der det er flere mangler og svakheter i besvarelsen.

E: Best?tt. Svak besvarelse med klare mangler i kunnskaper og/eller evne til anvendelse og resonnement.

F: Ikke best?tt. Besvarelsen har betydelige mangler i b?de kunnskaper og evne til anvendelse og resonnement.

Fordi dette er kvalitative beskrivelser med stort tolkningsmonn mens vi har et sv?rt presist kvantitativt grunnlag for ? sette karakterer i v?re omfattende, detaljerte digitale eksamener, er det etablert en ny, fakult?r numerisk norm for de ulike karakterene. Den er:

55 poeng i det nye systemet skal kunnskapsmessig tilsvare 65 poeng i fakultetets gamle system. Det vil si at kunnskapskravet til ? best? er det samme som f?r. Det er vedtatt at kravet til A over tid skal gi omtrent samme andel A som ?vrige profesjonsutdanninger i Norge, dvs. ca. 13%. De mellomliggende karakterene interpoleres.

I overgangsfasen hvor eksamen legges om fra den gamle til den nye ordningen, vil man benytte akkumulerte data fra tidligere eksamener i samme emne til ? vurdere og eventuelt justere eksamenenes karaktermessige profil slik at ingen kull utsettes for tilfeldige, negative variasjoner.

Tilbakemelding til studentene om besvarelser

• Et psykometrinotat som forteller om de generelle konsekvensene for sensuren som ble trukket av den psykometriske analysen.
• En individuell A-F totalkarakter som gir en god tilbakemelding med hensyn til studentens samlete niv?.
• Mulighet til ? be om begrunnelse om studentens resultater p? fagomr?de, i relasjon til andre studenter (prosentil).
• Muligheten for kontrollert innsyn i fasit og egen besvarelse. 

Studenter som har f?tt karakteren F b?r tilbys en samtale med r?d om hva som m? forbedres med hensyn til besvarelse og studieteknikk.