Emnekodene har normalt følgende oppbygning:
- et bokstavprefiks med normalt tre til seks bokstaver. Disse skal gjenspeile det fagområdet emnet tilhører, f.eks. FRA for emner i fransk og MVIT for emner i medievitenskap
- fire siffer, som viser nivå og evenuelt emnets retning/displin/delområde.
En emnekode kan bestå av maks 12 tegn.
Første siffer beskriver nivå
Bacheloremner
- 0xxx: redskapsemner
- 1xxx: grunnemner
- 2xxx: videregående emner
- 3xxx: avanserte emner som tilbys det tredje studieåret
Ved nivåplassering må man tenke på krav til forkunnskaper.
Masteremner
Alle masteremner har 4 som første siffer.
Andre siffer beskriver emnets retning/displin/delområde
x0xx teori, metode, felles innføring eller der man ikke ønsker å klassifisere i en bestemt disiplin/retning/delområde
For de tradisjonelle språkfagene:
x1xx - x2xx språklige emner
x3xx - x4xx litterære emner
x5xx - x6xx områdeemner
For andre fagområder/disipliner
Det kan være hensiktmessig å benytte det andre sifferet til andre inndelinger som er meningsfulle for emnet/fagområdet. For eksempel kan x1xx bety eldre historie, x3xx nyere.
De to siste sifrene
De to siste sifrene kan benyttes til de behovene emneeierene måtte ha, ellers regnes de som løpenummer. De kan starte på xx01 eller xx10. Det kan være lurt å bruke de laveste sifrene til obligatoriske emner/fellesemner innen hovedprogrammet emnet inngår i.
På masternivå betyr 4x90 alltid masteroppgave. Andre 4x9x-koder brukes også om masteroppgaver.
Exfac-emnekode
Emnekoder for Examen facultatum bygges opp slik: EXFAC+03+fornuftig bokstavkombinasjon. F.eks. EXFAC03-AAS - Examen facultatum for asiatiske og afrikanske studier.