Her snakker vi om ytre milj?. Arbeidsmilj?forhold som eksempelvis radon, inneklima og legionella behandles som HMS-forhold.
Milj?kravene skal innarbeides i planlegging, prosjektering, bygging og drift p? lik linje med tekniske, ?konomiske og fremdriftsmessige hensyn.
Milj?m?l
I tillegg til kravene som er p?lagt i lover og forskrifter, kommer UiOs interne milj?m?lsettinger for prosjektene. Disse hentes fra Eiendomsavdelingens (EA) sine styringsdokumenter, f?rst og fremst Rom for et fremragende, gr?nt universitet - og for kunnskapsbyen Oslo: Masterplan for UiOs eiendommer og Milj?- og klimastrategi for UiOs eiendomsvirksomhet. I tillegg kommer relevante kravspesifikasjoner og prosjektveiledninger.
Milj?- og klimastrategien inneholder konkrete m?l og tiltak for de vesentligste milj?aspektene. Hvor stor andel av m?lsettingene prosjektene skal innfri, vil v?re gjenstand for vurdering fra prosjekt til prosjekt. Samtidig med lanseringen av UiOs egen milj?- og klimastrategi, forpliktet UiO, ved eiendomsdirekt?ren, seg til ? f?lge strakstiltakene i Eiendomssektorens veikart mot 2050.
Milj?aspekter som er viktige ? prioritere inn i prosjektene
Energi og vannforbruk
M?let er at prosjektene som gjennomf?res i regi av EA skal bidra til et lavere brutto vann- og energiforbruk og bidra til ? n? m?lene for vann og energiforbruk i milj?- og klimastrategien.
For ? n? disse m?lene skal det gj?res en grundig vurdering av ulike energikilder og tekniske installasjoner. For hvert prosjekt b?r prosjektleder definere konkrete m?l for vann- og energieffektivisering. Disse m?lene skal etterleves og f?lges opp under gjennomf?ring, gevinstsikring og sluttrapportering.
Aktuell dokumentasjon kan v?re:
- Energimerkeattest
- Tetthetsm?linger
- Sluttrapport
- EOS-rapporter av brutto forbruk
Materialbruk
Prosjektene skal overholde lover og forskrifter for materialbruk, den til enhver tid gjeldende tekniske forskrift (TEK) og substitusjonsplikten:
?Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medf?re virkning som nevnt i produktkontrolloven § 1 skal vurdere om det finnes alternativ som medf?rer mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i s? fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.?
Prosjektleder skal ettersp?rre materialer med s? lav klimafotavtrykk som mulig og milj?dokumentasjon.
Bruk av milj?gifter unng?s. N?r slike likevel brukes skal det begrunnes skriftlig. Ombruk av materialer i prosjektene skal dokumenteres med type materiale og mengder.
Avfall
Hvert prosjekt skal ha etablert m?l for kildesorteringsgrad. M?lene skal oppfylle overordnede interne krav til kildesortering og eventuelle avfallsmengder. For ?vrig gjelder lov og forskrift.
Aktuell dokumentasjon:
- Milj?sanering- og avfallsrapporter. Avfallsrapportene b?r som minstekrav inneholde mengder for aktuelle fraksjoner og total kildesorteringsgrad for prosjektet som helhet.
Innkj?p
For mange prosjekter, og s?rlig for de st?rre, kan det v?re aktuelt ? foreta ?konomiske livsl?psanalyser (LCC). Prosjektleder skal vurdere om prosjektet skal sette s?rskilte milj?krav hos leverand?rer og til produkter og transport i konkurranseunderlaget.
Aktuell dokumentasjon:
- LCC-analyser
- Kravspesifikasjoner
Milj?sertifisering, klimafotavtrykk og innovasjon
For samtlige prosjekter skal prosjektleder vurdere om det er aktuelt med
- milj?sertifisering av bygget og omr?det
- BREEAM In-Use for den videre driften av bygget
- Klimagassregnskap for prosjektet
- LCA
Prosjektleder skal ettersp?rre utslippsfri byggeplass. EA ?nsker ? bidra til at eiendomsbransjen utvikler seg. Derfor skal det vurderes om ulike innovative l?sninger er aktuelle for prosjektet.
Aktuell dokumentasjon:
- BREEAM-preanalyse/sertifisering
- LCA-rapport
- Klimagassregnskap
- Rapport fra entrepren?r
Milj? i prosjektgjennomf?ringen
EAs milj?sjef skal involveres s? tidlig som mulig i prosjektene og yte bistand til relevante vurderinger. Dette gjelder b?de for prosjekteringsfasen, kvalitetssikring av underlag, gjennomf?ring, overtagelse, ev. pr?vedrift og sluttrapportering.