Hva slags bakgrunn har du?
– Den faglige bakgrunnen min er i stor grad fra ILOS. Jeg disputerte i 2012 med en doktorgrad i Nord-Amerikastudier med fokus p? den kristne h?yresiden. Siden den gang har jeg jobbet med litt av hvert - f?rst som akademisk l?sarbeider, spr?kvasker, l?rebokforfatter, oversetter og annet, s? som f?rsteamanuensis i l?rerutdanningen ved Universitetet i S?r?st-Norge. I 2019 ble boka mi Family Matters: James Dobson and Focus on the Family's Crusade for the Christian Family utgitt av University of Alabama Press. Ellers har jeg publisert artikler og kapitler om temaer som kristen rap og kampen om den amerikanske skolen.
Hva skal du arbeide med p? ILOS?
– For tiden holder jeg p? med to prosjekter. Det ene er et litt mindre prosjekt der jeg ser p? transatlantisk religi?s kultur p? 1950-tallet. Artikkelen ser p? hva som skjedde da amerikanske helbredelsespredikanter kom til Norge og trakk til seg tusenvis av norske pinsevenner til m?tene sine. Jeg ser p? dette som en del av norsk migranthistorie og som en del av en st?rre transnasjonal religi?s bevegelse. B?ndene til USA var sterke i frikirkelige milj?er, og helbredelsespredikantene representerte en amerikansk form for kristendom som inkluderte en ofte misforst?tt og latterliggjort minoritet i Norge i et globalt fellesskap. Jeg g?r gjennom magasiner som Korsets seier og Profetens r?st for ? se hvordan kontakten med helbredelsespredikantene kom p? plass og hvilke diskusjoner som oppsto da de fors?kte ? forst? teologien og praksisen de amerikanske predikantene kom med.
Det andre prosjektet h?per jeg ? f? utviklet til bok nummer to. Forel?pig har jeg kalt prosjektet A Readers' Republic: The Politics of Reading Instruction the US since the 1950s. Skolen er et viktig sted for de fleste, om ikke alle, store politiske og kulturelle debatter i USA. Leseoppl?ringen har v?rt vikla inn i mange ulike debatter om hva USA skal v?re og hvordan sikre at borgerne har lesekompetansen som trengs for ? leve fulle liv og ? opprettholde demokratiet. Lesing har v?rt sentralt for det amerikanske prosjektet p? ulike m?ter. Hvem som kunne bli fullverdig amerikansk borger hang lenge sammen med lesekunnskapene man hadde eller kunne ha. Slaver ble nektet ? l? lese. Immigranter en periode bevise at de kunne lese. Jeg tar utgangspunkt i diskusjonen om leseoppl?ringen fra 1950-tallet, da mange fryktet at amerikanerne ikke leste godt nok til ? kunne opprettholde kapitalismen og demokratiet. Konservative grupper som den ytterligg?ende John Birch Society omfavnet det som blir kalt "phonics", en metode der man fokuserer p? sammenheng mellom bokstavene og lydene de representerer, som den eneste riktige amerikanske m?ten ? l?re opp barn til ? lese p?. Metoden som fokuserer p? ? huske individuelle ord, mente prominente John Birchere, var en del av et plott for ? undergrave USA og ? fremkalle en kommunistisk revolusjon innenfra. Andre grupper engasjerte seg i leseoppl?ringen fra andre vinkler. TV-programmet Sesame Street, for eksempel, var en del av et liberalt prosjekt for ? gj?re fattige barn klare for skolen. Programmet tok i bruk phonics for ? oppn? dette. Slike programmer ble derimot kritisert av lingvister og aktivister som pekte p? hvor mye denne metoden var knytta til en spesifikk form for amerikansk engelsk som var mest vanlig blant den hvite middelklassen. I kj?lvannet av borgerrettskampen p? 1960-tallet vokste det fram milj?er som kjempet for at leseoppl?ringen skulle ta hensyn til ulike former for engelsk, for eksempel det som p? 1970-tallet ble kalt "ebonics," og senere African American Vernacular English. Dypest sett handlet det om hva som var akseptabelt spr?k og hva slags type mennesker som kunne representere det amerikanske. Leseoppl?ring i USA er alts? ikke "easy as ABC"!
Hva liker du ? gj?re n?r du ikke er p? jobb?
– Jeg er glad i ? g? tur, enten det er i skogen, ved sj?en, eller i byen. Ellers er jeg glad i gode TV-serier og skulle gjerne v?rt p? flere konserter enn jeg f?r tid til.