IOR-nytt 15.juni 2022

Internt ukentlig nyhetsbrev med aktuelle nyheter ved Institutt for offentlig rett

Kj?nn og rett

Kvinne-, kj?nns- og likestillingsperspektiver p? retten har en lang tradisjon som forskningsfelt p? Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Retten regulerer rettigheter og plikter, rettsvern og straff �C den kan skape, opprettholde og endre samfunnets fordeling av makt og ressurser mellom individer og grupper. En viktig del av samfunnsoppdraget til juristutdanningen er ? skape forst?else for hvordan rettslige strukturer, regler og avgj?relser kan f?re til �C eller motvirke �C ulikhet og diskriminering.

Forrige dekanat satte i gang et st?rre arbeid for ? integrere kj Bildet kan inneholde: rektangel, tre, font, murstein, symmetri. ?nnsperspektiv i studiet. Dav?rende studiedekan Erling Hjelmeng oppnevnte en r?dgivende arbeidsgruppe for dette arbeidet. Som del av arbeidsgruppens mandat sto f?lgende : "En integrasjon av kvinne-, kj?nns- og likestillingsperspektivet er en langsiktig faglig prosess som forutsetter �ǲ��ֹ��_�ǲ�pt�ֻ��ͻ��˵�¼ mellom forskere som arbeider innenfor tverrg?ende fagfelt som kvinnerett og diskriminerings- og likestillingsrett og andre juridiske disipliner. For ? fremme integrasjon av kj?nnsperspektivet p? lenger sikt bes arbeidsgruppen: Utpeke et redaksjonsutvalg som inviterer interesserte fagl?rere fra ulike omr?der til �ǲ��ֹ��_�ǲ�pt�ֻ��ͻ��˵�¼ om ? skrive fram en antologi best?ende av artikler som tar opp temaer som ber?rer ulike aspekter ved forholdet mellom kj?nn og rett innen ulike fag. Det er ?nskelig med en ?open access? publikasjon p? et anerkjent forlag som kan publiseres p? nettsiden for Kj?nnsperspektiv i juss studiet."

Redaksjonsutvalget ble etter hvert oppnevnt av Erling, og boken "Kj?nn og rett. Kvinne-, kj?nns- og likestillingsperspektiver i jusstudiet" er n? publisert!

Boken er presentert p? forlagets nettside og er "open access", b?de boken i sin helhet og hvert enkelt kapittel. Boken inneholder bidrag fra en lang rekke ansatte ved fakultetet, og inneholder bidrag relevante for fag p? hvert studie?r. (Fire av kapitlene er allerede satt opp som hovedlitteratur p? studiet f.o.m. h?stsemesteret 2022.)

Trykte eksemplarer av boken foreligger ikke enn?.

P?minnelse disputas og pr?veforlesning Nicola Claire Strain torsdag 16.juni

LLM Nicola Claire Strain ved PluriCourts vil forsvare sin avhandling for graden Ph.d: Jurisdiction and Applicable Law in Investor-State and WTO Dispute Settlement. Comparing Consent and Inconsistency in the Application of Other International Law. Hun avholder pr?veforelesning over oppgitt emne: The Legality of Joint Statement Initiatives f?r disputasen klokka 10:15-11, gamle festsal. Pr?veforlesningen og disputas vil foreg? p? engelsk. Link for ? delta via zoom.

Tid og sted: 16. juni 2022 11:30�C15:00, Gamle festsal, 1. etg. Domus Academica og via zoom

Utvidelse av mentorordningen

Fakultetet har siden 2005 hatt en mentorordning for kvinnelige stipendiater som Likestillings- og mangfoldsutvalget (LiMU) har organisert. PFF mener mentorordningen b?r utvides til ? gjelde alle ansatte stipendiater, ikke kun de kvinnelige slik det er i dag. Bedre stipendiatoppf?lging har blitt trukket frem som en m?lsetting for fakultetet, da b?r alle ansatte stipendiater bli inkludert ogs? de mannlige.

I dag godskrives det ? v?re mentor med 5 klokketimer per semester i timebanken. Dette synes ? v?re noe h?yt. Halvparten, det vil si 2,5 klokketimer per semester, ansees som et mer passende timeantall.

Det er enighet om at det er positivt om det ? v?re mentor, tas inn i emeritiavtaler.

Utvidet mentorordning trer i kraft fra starten av h?stsemesteret 2022. Instituttene m? innen 20. juni 2022 sende inn navn p? vitenskapelige som er villig til ? stille som mentor.

Invitasjon til arbeidsm?te om sakskostnader og rettssikkerhet

Justis- og beredskapsdepartementet og Domstoladministrasjonen inviterer til arbeidsm?te om sakskostnader og rettssikkerhet. Et av m?lene med innf?ringen av tvisteloven, var at kostnadene for partene i sivile saker skulle bli lavere. Unders?kelser viser imidlertid at sakskostnadene har ?kt betydelig. Utfordringene er sammensatte og har en side til b?de domstolene, advokatene og regelverket. Det er legges til rette for en form for id��myldring og diskusjon om temaet mellom akt?rene. Form?let er ? finne l?sninger for ? dempe veksten i sakskostnadsniv?et, og p? den m?ten bidra til ? sikre en reell tilgang til domstolene for befolkningen. Resultatet av arbeidsm?tene vil utgj?re en del av grunnlaget for det videre arbeidet med temaet i departementet og i Domstoladministrasjonen.

Invitasjonen omfatter deltakere fra Den norske advokatforening, Den norske dommerforening, de juridiske fakultetene ved Universitetene i Troms?, Bergen og Oslo, dommere fra alle instanser, lovr?dgivere fra Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, Regjeringsadvokaten, Domstoladministrasjonens styreleder og direkt?r, samt medlemmer fra Domstolkommisjonen med flere. Du er velkommen til arbeidsm?te p? ett av f?lgende steder:

Troms?, 16. september 2022
Oslo, 21. oktober 2022
Bergen, 10. november 2022

Program og p?meldingsinformasjon vil bli sendt ut i august.

Sp?rsm?l, innspill, eller forel?pig p?melding, kan sendes til Elin Helen Kvalvik Utvik hos Domstoladminstrasjonen.

Vil du delta i internasjonale COST-nettverk?

COST er et europeisk forsknings- og teknologi�ǲ��ֹ��_�ǲ�pt�ֻ��ͻ��˵�¼ med deltagelse fra 38 land, samt Israel som er �ǲ��ֹ��_�ǲ�pt�ֻ��ͻ��˵�¼ende land. ?pent for deltagere fra alle sektorer og fag. Form?let er ? bygge nettverk gjennom ? l?se en felles problemstilling ("COST action"). �ǲ��ֹ��_�ǲ�pt�ֻ��ͻ��˵�¼ for forskere og ikke-akademikere med prosjektmidler, p? alle karrieretrinn. Mer info om deltakelse kan du finne p? Costs nettside.

Hagefest for ansatte 25. august | Garden party for employees 25 August

Om kort tid kommer invitasjon til hagefest for alle ansatte torsdag 25. august, hold av datoen!

In a few days you will receive an invitation to a garden party for all employees on 25 August. Reserve the date!

Registrering av publikasjoner i Cristin

Husk ? registrere dine publikasjoner i Cristin, slik at det ogs? kommer opp i nyhetsoppdateringen.

Leucht, Brigitte; Loth, Mala & Schr?der, Magnus Hannibal Esmark (2025). Beyond European legal integration: Legal text and the functioning of European law, 1945 to the present. European Law Open. ISSN 2752-6135. 4(3).
Schr?der, Magnus Hannibal Esmark (2025). The 1989 buy-Danish clause: Making sense of legal error through allodoxia. European Law Open. ISSN 2752-6135. 4(3).
Schr?der, Magnus Hannibal Esmark (2025). En b?lge av nyere europarettshistorisk forskning �C og dens aktualitet i Norge. Kritisk juss. ISSN 0804-7375. Vis sammendrag
I de seneste to ti?rene har en b?lge av forskning i europarettens historie gitt mange nye empiriske og metodiske erkjennelser om EU-rettens virkem?te, men har s? langt ikke hatt noen resepsjon i norsk rettsvitenskap. I artikkelen introduserer jeg denne nyere europarettshistoriske forskningen, og peker p? dens potensial for videre utvikling. Jeg argumenterer for dens anvendelighet i norsk europarettsforskning, samt for at introduksjonen av en slik tiln?rming i norsk rettsvitenskap vil kunne avf?de forskningsresultater som ogs? vil ha stor interesse i internasjonal sammenheng. Artikkelen inviterer til ? utvikle perspektivet for norsk europarettsforskning med tanke p? en h?yere grad av metodisk internasjonalisering.
Lang, Bertram; Pozsgai Alvarez, Joseph & Hogic, Nedim (2025). Strategic Corruption: Conceptualizing the Geostrategic Dimensions of Transnational Corruption. Public Integrity. ISSN 1099-9922. doi: 10.1080/10999922.2025.2520704.
Stridbeck, Ulf (2025). Rettspsykologi - et vern mot feiltagelser. Riksadvokat Kjerschows artikler i Aftenposten 1926. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(5), s. 314�C333.
Befring, Anne Kjersti (2025). Utfordringer med kvinners rett til helsehjelp. I Hellum, Anne; Gr?nnings?ter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie & Patursson, Fr?ydis (Red.), 50 ?r i frontlinjen for kvinners rettigheter. Festskrift for Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK). Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 978-82-05-60787-3. s. 259�C291.
Kval?, Kirsten Kolstad (2025). The Child as a Legal Actor: Access to Justice, Procedural Capacity and the Right to Adequate Representation. The International Journal of Children's Rights. ISSN 0927-5568. doi: 10.1163/15718182-33020007.
Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). The administrative architecture of a Norwegian social security scandal. European Journal of Social Security (EJSS). ISSN 1388-2627. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In 2019, Norwegian society was shocked to learn about grave and systemic errors in the social security system. A practice prevailing for 25 years of disregarding EU law when applying a requirement that recipients of social security benefits should have stayed in Norway at all times had caused several incorrect court judgments and thousands of erroneous administrative decisions, with grave consequences for those concerned. Around 70 individuals were subject to wrongful criminal convictions, in addition to around 7000 incorrect decisions concerning denial and reduction of benefits, as well as demands for repayment of benefits already received. We suggest that in order to learn lessons from this complex of cases, attention must be paid to the structural conditions that allowed the errors to arise and to continue for more than two decades. The landscape surrounding the scandal was characterised by three major contextual shifts over the last three decades: changes in welfare policy, an emphasis on digitalisation, and increased normative complexity. Arguing that the relevant ministry and the Norwegian welfare administration formed the centre of the scandal, we focus more closely on the specific legal architecture of administrative practice. The regulatory techniques confined complex interpretative tasks to a closed administrative space. In this space, several missed opportunities for stopping the scandal demonstrate systemic weaknesses in internal processes of the welfare administration. Moreover, there was limited external control. Overall, the pre-existing structures in Norway's welfare administration shaped its vulnerability to failure. This can provide lessons on how to reduce the risk of future welfare dystopias.
Eriksen, Christoffer Conrad & Ikdahl, Ingunn (2025). On the Edge: Lessons on Good Governance in the Borderlands of EU Law. Nordic Journal of European Law (NJEL). 8(2), s. 1�C27. doi: https:/doi.org/10.36969/njel.v8i2.27794. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In 2019, it became publicly known that Norwegian social security legislation had been applied in violation of the right to receive services in the internal market and the EU social security coordination regulations. The misapplication had persisted since 1994 and we argue that it could have been discovered earlier if the relevant authorities had conducted analyses of the potential ripple effects of relevant case law, avoided secrecy of their legal opinions, and focused less on ��litigation risk�� and ��wiggle room�� in their legal assessments. This article examines what the Norwegian public administration can learn from this scandal, with the aim of also providing lessons relevant to administrative authorities in the EU member states.
Voigt, Christina & Udell, Joe (2025). Duty of Care. I Wewerinke-Singh, Margaretha & Mead, Sarah (Red.), The Cambridge Handbook on Climate Litigation. Cambridge University Press. ISSN 9781009409155.
Voigt, Christina (2025). Foreword. I Wewerinke-Singh, Margaretha & Mead, Sarah (Red.), The Cambridge Handbook on Climate Litigation. Cambridge University Press. ISSN 9781009409155.
Tobiassen, Tomas Midttun & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Myk styring og harde regler: Rettslige sider ved myndighetenes bruk av anbefalinger. Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. s. 107�C211. doi: 10.18261/tfr.138.2.1. Fulltekst i vitenarkiv
Haddeland, Hanna Buer (2025). Betydningen av advokatbistand for tilgang til voldserstatning. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(4), s. 227�C252. doi: 10.18261/lor.64.4.3. Vis sammendrag
Ny voldserstatningslov og samtidige endringer i straffeprosessloven og rettshjelploven innskrenker mulighetene for dekning av advokatbistand ved voldserstatningss?knad. Artikkelen analyserer innstramningene i lys av 44 intervjuer med rammede etter 22. juli og med bistandsadvokater. Funnene tilsier at advokatbistand er n?dvendig ved komplekse krav etter voldserstatningsloven �� 7 og 8 n?r hele eller deler av krav tilknyttet voldshandlingen ikke er avgjort ved dom. Ny lov dekker advokatbistand dersom sakens kompleksitet tilsier det, men ?pner ikke for forh?ndsutsagn om dekning, og rammer dermed voldsutsatte med sammensatte skader uten ?konomi til ? b?re risiko for eventuell dekning. Videre viser funnene variasjon i bistandsadvokatenes kompetanse og oppf?lging av krav om mer kompliserte ?konomiske tap og menerstatning etter 22. juli. Vilk?rene for tilleggserstatning i �� 8 kan ?ke betydningen av personskadekompetanse og oppf?lging fra bistandsadvokat eller p?talemyndigheten, fordi voldsutsatte mister rett til voldserstatning fra staten dersom modne krav ikke fremmes i forbindelse med straffesaken.
Johansen, Stian ?by (2025). Norway [national report on EU Emergency Law]. I Pacu?a, Krzysztof (Red.), EU Emergency Law. XXXI FIDE Congress | Katowice 2025 Congress Publications Vol. 1. Wydawnictwo Uniwersytetu ?l?skiego. ISSN 978-83-226-4494-2. s. 676�C696.
F?llesdal, Andreas (2025). A democracy �C if we can keep it: citizenship for nonliberals and terrorists? Critical Review of International Social and Political Philosophy (CRISPP). ISSN 1369-8230. doi: 10.1080/13698230.2025.2512273.
Befring, Anne Kjersti (2025). Oppdaterte kommentarer til helseforskningsloven. Karnov lovkommentarer.
Backer, Inge Lorange (2025). Lov om regulering og kraftutbygging i vassdrag (vassdragsreguleringsloven). Norsk Lovkommentar. ISSN 2387-3361. Vis sammendrag
Lovkommentar
Fjordbo, Gullik-Andr�� & S?tervadet, Torkell (2025). Har avgj?relser fra H?yesteretts ankeutvalg prejudikatsvirkning? Jussens venner. ISSN 0022-6971. 60(2), s. 49�C86. doi: 10.18261/jv.60.2.3.
Shannon, Samuel (2025). Private Actions as a Meta-Remedy in EU National Courts. Social Science Research Network (SSRN). ISSN 1556-5068.
Hjort, Maria Astrup; Kalamees, Piia & Kask, Laura (2025). Misuse of Electronic Signatures and eID Owner Liability: A Comparative Analysis of Estonian and Norwegian Legislative Frameworks and Practice. European Business Law Review. ISSN 0959-6941. 36(2), s. 287�C312. doi: 10.54648/eulr2025012.
Havre, Merete (2025). Taking Care of You �C or Yourself? Human Rights Protection in the Line Between Paternalism and Autonomy in Child Welfare Institutions. Oslo Law Review. ISSN 2387-3299. doi: 10.18261/olr.11.2.2.
S?tervadet, Torkell (2025). Tolkning av EU-lovgivning n?r ordlyden i spr?kversjonene spriker�C illustrert med en straffesak for Norges H?yesterett. Tidsskrift for Rettsvitenskap. ISSN 0040-7143. 138(1), s. 3�C67. doi: 10.18261/tfr.138.1.1. Vis sammendrag
Denne artikkelen unders?ker EU-domstolens metode ved tolkning av sekund?rrett n?r ordlyden i ulike spr?kversjoner gir uttrykk for divergerende meningsinnhold. Unders?kelsen viser at en bestemmelse ikke kan vurderes isolert i en av spr?kversjonene dersom det er tvil om tolkningen av den. Ved ? ta i betraktning alle spr?kversjoner vil noen tolkningsalternativer kunne elimineres. I mange saker uttaler EU-domstolen at tolkningen m? skje i lys av form?let og systemet som bestemmelsen inng?r i. I tillegg f?lger EU-domstolen andre og supplerende tolkningsm?nstre. Ikke sjelden velger domstolen en tolkning som er forenlig med spr?kversjoner med klar og utvetydig ordlyd, s?rlig hvis tolkningen lar seg forene med ordlyden i ?vrige spr?kversjoner. N?r domstolen framhever klar ordlyd, uttaler den tidvis at ordlyden gir det beste uttrykk for lovgivers intensjon. Videre samsvarer resultatet som kan utledes avklar ordlyd, ofte med tolkningen som flertallet av spr?kversjoner gir uttrykkfor. Endelig vektlegger domstolen generelle EU-rettslige prinsipper, herunder kompetansetildelingsprinsippet, forholdsmessighetsprinsippet og prinsippetom traktatkonform tolkning. I lys av rettssikkerhetsprinsippet er en utlegning utenfor rammen av ordlyden i visse spr?kversjoner bare mulig dersom det foreligger tvingende fortolkningsholdepunkter. N?r EU-retten krever at regelbrudd straffes, vil det strafferettslige legalitetsprinsippet st? i veien for en tolkning som st?r i direkte motstrid til klar ordlyd i en eller flere spr?kversjoner.
F?llesdal, Andreas (2025). Subsidiarity and Public Reason: Two Cheers are Quite Enough [online]. Journal of Social Philosophy. ISSN 0047-2786. doi: 10.1111/josp.12607. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
A principle of subsidiarity states a rebuttable presumption for more local authority, unless a larger unit better achieves given objectives. Some argue that this principle may bolster ��public reason�� - public and more stringent justifications of political or legal power, agnostic regarding contested conceptions of the good life. They may be correct that origin is not destiny: the pedigree of subsidiarity in theological traditions is not a decisive objection. A related aspect does restrict the contribution of subsidiarity: it may cloak contested value choices. Subsidiarity gives no guidance without specifying which objectives to pursue and standards of relative effectiveness and efficiency. So important issues are who should have the authority to determine the objectives, and to apply the principle itself. Similar limits also hold for ��horizontal�� concepts of subsidiarity, which claim to address relations among authorities equally ��distant�� from the individual. These constraints on the contribution of subsidiarity are visible in two examples in international law: tensions between the two European regional courts: the Court of Justice of the European Union, and the European Court of Human Rights; and how the World Trade Organization should accommodate international human rights obligations.
Syse, Aslak (2025). St?re-regjeringens siste m?te med dyrtid og en urolig verden? Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige sp?rsm?l. ISSN 1503-2965. s. 9�C53. doi: 10.18261/fab.23.1.2.

Se alle arbeider i Cristin

Hellum, Anne; Gr?nnings?ter, Andrea Vige; Stokke, Mira Sofie & Patursson, Fr?ydis (2025). 50 ?r i frontlinjen for kvinners rettigheter. Festskrift for Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK). Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISBN 978-82-05-60787-3.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Har eg rettstryggleik? Den klassedelte rettsstaten og illiberale demokrati. Det Norske Samlaget. ISBN 978-82-340-1505-2. 188 s.
Brennen, Tim & Blandhol, Sverre (2025). Rettspsykologi. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202774356. 414 s.

Se alle arbeider i Cristin

Baste, ?ystein Fl? (2025). Elevers teknologiske rettsbevissthet .
Haram, ?se & Baste, ?ystein Fl? (2025). Hva er datadrevet beslutningsst?tte og hvilke krav stiller lovgivningen?
Ikdahl, Ingunn & Sandvik, Kristin Bergtora (2025). Terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022 . Vis sammendrag
Lille norske leksikon: oppslag om terrorangrepet i Oslo 25. juni 2022.
Ikdahl, Ingunn & Sandvik, Kristin Bergtora (2025). Commemorating the 25 June 2022 terror attack against Oslo Pride: a chronology.
Ikdahl, Ingunn (2025). Trygderettens rolle i ? sikre at Navs praksis er i samsvar med E?S-retten.
Ikdahl, Ingunn & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Demokratisk forankring av forvaltningens bruk av automatisering og KI. Eksempler fra skatteforvaltningen.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Kommentarar til Brage Hatl?y sin artikkel om Prologen i Landslova av 1274.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Dei eldste lovene. [Internett]. Podkastserien Tru og meining i gamal tid, HVL/Eldar Heide.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Livsfarleg sjalusi - Lagnaden til Catherine Justine Rosenkrantz.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Sl?r alarm om rettsikkerheten. [Avis]. Dagbladet.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Religion som verdileverand?r i norsk rettshistorie.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Hvor g?r vi etter Landslovjubileet? Samtale om to ulike tolkninger av Norge i middelalderen.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Har eg rettstryggleik? �C om den klassedelte rettsstaten og illiberale demokrati. Ein boksamtale.
Tobiassen, Tomas Midttun & Eriksen, Christoffer Conrad (2025). Myk styring og harde regler: Rettslige sider ved myndighetenes bruk av anbefalinger.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Dyre advokater. [TV]. Dagsnytt 18 NRK .
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Klassedelt rettsstat? [Radio]. Kompass P2 NRK.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). ?l og br?d �C Landslova av 1274 og Norge som eit statssamfunn i Europa.
Nadim, Morten (2025). Panelsamtale om "Har eg rettstryggleik".
Nadim, Morten (2025). Hvordan representere en part?
L��tourneau-Tremblay, Laura (2025). Deference, Environment and ISDS Reforms.
Farseth?s, Hans Christian (2025). Norske spr?kmodeller og klart spr?k.
Farseth?s, Hans Christian (2025). KI: Norske rettskilder og juridiske ferdigheter i store spr?kmodeller.
Hjort, Maria Astrup & Strand, Vibeke Blaker (2025). Domstolens plikt til ? ta opp menneskerettighetssp?rsm?l av eget tiltak.
Shannon, Samuel (2025). Private Actions as a Meta-Remedy in EU National Courts.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Demontering av rettsstaten.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). ?Tukta den sterke og verna den svake?.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Past, present and future Role of Courts.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Sjukdomsforst?ing og legeverksemd i mellomalderen med utgangspunkt i Landslova.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). "Du skal ikke t?le s? inderlig vel".
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Godt ? koma heim til Vaksdal og vere litt sint . [Avis]. Vaksdalposten.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Historiker kritiserer jubileum for Magnus Lagab?te. [Avis]. V?rt land.
St John, Taylor (2025). ��The Many Paths of Change in International Law. Edited by Nico Krisch and Ezgi Yildiz. Oxford, UK: Oxford University Press, 2023. Pp. Xii, 373. Index.��. American Journal of International Law. ISSN 0002-9300. doi: 10.1017/ajil.2024.72.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Har eg rettstryggleik? Den klassedelte rettsstaten.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Den klassedelte rettsstaten. Klassekampen. ISSN 0805-3839. s. 14�C15.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Saknar tilgang p? rettstryggleik. [Avis]. V?rt land.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Kyst- og fjordkultur i 1000 ?r.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Illiberale demokrati.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Omvising i Landslovsutstillinga.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Magnus Lagab?ter og Ryfylke.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Baroniet Rosendal - Bygning og hage.
L��tourneau-Tremblay, Laura (2025). Deference, Environment and ISDS reform.
Zimmer, Frederik & Mikelsen, Anders Bernhard (2025). Virksomhetsbegrepet og Ramme-dommen - svar p? kritikk. Skatterett. ISSN 0333-2810. doi: 10.18261/skatterett.43.4.3.
Kvinnegard, Marte (2025). Grunnloven p? norsk tegnspr?k. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(3), s. 151�C152. doi: 10.18261/lor.64.3.2.
Kj?lstad, Marius Mikkel (2025). Hans Kelsens forsvar for demokratiet i mellomkrigstiden.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Beredskap og den globale politiske situasjonen.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Historia som kompass for framtida.
Strain, Nicola Claire & Fikfak, Veronika (2025). Compliance through Enforcement in ISDS: What can UNCITRAL Working Group III learn from the ECtHR? EJIL:Talk!. Vis sammendrag
https://www.ejiltalk.org/compliance-through-enforcement-in-isds-what-can-uncitral-working-group-iii-learn-from-the-ecthr/
B?, ?yvind; S?tervadet, Torkell & Bekkedal, Tarjei (2025). H?yesteretts anerkjenner fri bevegelighet for ?konomisk inaktive personer i HR-2025-490-S (MH).
Kj?lstad, Marius Mikkel (2025). Hans Kelsen, Democracy and Models of Election.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). How a Medieval Law captivated a Nation.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Rediscovering Medieval Norwegian Law.
Befring, Anne Kjersti (2025). Statsforvalteren har sviktet. [Internett]. VG.
Befring, Anne Kjersti (2025). Jusspodden om aktiv d?dshjelp Flere unders?kelser viser at mange st?tter aktiv d?dshjelp i Norge, men b?r det egentlig legaliseres? [Internett]. lovdata.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Kj?releik som politisk strategi. V?rt land. ISSN 0805-5424.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Bylova av 1276 og Bergen.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Tilgang p? rettskjelder.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). The Four Daughters of God �C The Problem of Corruption during the Transmission from a Kindred to a State Society in Norway in the 13th Century.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Kjelder til v?r felles forteljing.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Landslova av 1274.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Gud, konge og biskop.
Sunde, J?rn ?yrehagen (2025). Landslova av 1274 og den fyrste konstitusjonen i Noreg.
Befring, Anne Kjersti (2025). Nye metoder og gemerelle unnta, hva er problemet? https://www.dagensmedisin.no/beslutningsforum-nye-metoder/nye-metoder-og-generelle-unntak-hva-er-problemet/679673. Dagens medisin. ISSN 1501-4290.
B?, ?yvind; S?tervadet, Torkell & Bekkedal, Tarjei (2025). H?yesterett anerkjenner en generell rett til fri bevegelighet i E?S. Rett24. Vis sammendrag
Storkammeravgj?relsen avslutter striden om rekkevidden av bevegelsesfriheten for ?konomisk inaktive personer.
Gregers, Tone Fredsvik; Langford, Malcolm; Maas?, Arnt; Brevik, Lisbeth M.; Mjaaland, Marius & Mirmotahari, Omid [Vis alle 25 forfattere av denne artikkelen] (2025). Utdanningskvalitet: Hva kan vi forvente av UiOs framtidige rektorteam? Khrono.
Johansen, Stian ?by (2025). Lynanalyse: HR-2025-490-S (MH). Vis sammendrag
H?yesterett i storkammer har i dag (17. mars 2025) avsagt en sv?rt prinsipiell dom om rekkevidden av den frie bevegeligheten for personer etter E?S-avtalen, som garantert vil finne sin plass i fagets l?reb?ker. I dommen slutter et enstemmig storkammer seg til EFTA-domstolens rettsoppfatning i samme sak, nemlig at det ogs? i E?S-retten gjelder en rett for ��?konomisk inaktive�� til ? returnere til sin egen hjemstat. [...] I det f?lgende foretar jeg en ��lynanalyse�� av H?yesteretts dom. Jeg kaller denne analysen for en ��lynanalyse�� fordi den er en nedskriving av mine umiddelbare tanker etter ? ha overh?rt domsavsigelsen og deretter lest dommen for f?rste gang. Analysen har n?dvendigvis blitt til p? kort tid, med den f?lge at risikoen for feil og mangler er stor. Likevel h?per jeg noen har nytte av analysen.
Kojan, Bente Heggem; Jakhelln, Henning T?nsberg & Sandberg, Kirsten (2025). Barnevernet i Norge. snl.no.
Syse, Aslak (2025). Psykisk helsevernloven - en kort innf?ring. I Gonzalez, Marianne Thorsen (Red.), Psykiske lidelser - faglig forst?else og terapeutisk tiln?rming. Sykepleiefaglige og flerfaglige perspektiver.. Gyldendal Norsk Forlag A/S. ISSN 978-82-05-59010-6. s. 548�C558.
Ugelvik, Synn?ve (2025). Problem solvers with an inner fire? Studying the impact of non-EU membership in EU police cooperation .
Vaglum, Ener S?berg & Skretting, Nils Gunnar (2025). Innreiseforbud, gyldighet og straff: Faktum p? vedtaks- eller handlingstidspunktet? Rett24.
Skretting, Nils Gunnar (2025). Tilsynsutvalget for dommere og betydningen av EMK artikkel 6 og Grunnloven �� 95.
Ikdahl, Ingunn (2025). Hvor er forvaltningshverdagens digitalisering i Digitaliseringsstrategien?
Strand, Vibeke Blaker (2025). Algorithms, artificial intelligence and discrimination. An analysis of the Norwegian Equality and Anti-Discrimination Act��s possibilities and limitations. Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Hjort, Maria Astrup; Mikelsen, Anders Bernhard; Franko, Katja; R?kenes, Fredrik M?rk; Lyshaugen, Frode & Aarrestad, Alexander Schmidt (2025). Rapport fra arbeidsgruppe for KI og vurdering. Universitetet i Oslo.

Se alle arbeider i Cristin

Se flere publikasjoner i Cristin

�ǲ��ֹ��_�ǲ�pt�ֻ��ͻ��˵�¼ ved IOR

Instituttlunsj: The Norwegian Centre for Trustworthy AI 12. aug. 2025 12:00

The Norwegian Centre for Trustworthy AI, ogs? kjent som TRUST, er utpekt som ett av Norges seks nye forskningssentre for kunstig intelligens. Dette ble offentliggjort under pressekonferansen ved Universitetet i Oslo 11. juni, hvor Regjeringens KI-milliard ble fordelt. Senteret skal ledes i fellesskap av Universitetet i Oslo, SINTEF og Norsk Regnesentral. Professor Malcolm Langford vil presentere hvilken rolle Institutt for Offentlig Rett (IOR) spiller i dette spennende prosjektet �C og mye mer.
E?S i sentrum: Stortingsvalget og E?S 21. aug. 2025 18:00

Hva vil politikerne med E?S-avtalen etter valget, og hva kan partienes E?S-politikk bety for oss velgere?

Se alle

?nsker du ? f? inn saker til Mandagsnytt?

Er det noen aktuelle saker du mener b?r komme inn p? mandagsnytt? Send en epost til

z.s.h.o.saatchi@jus.uio.no

Publisert 15. juni 2022 13:48 - Sist endret 15. juni 2022 15:18

�ǲ��ֹ��_�ǲ�pt�ֻ��ͻ��˵�¼

Arbeidsst?tte

Ansettelsesforhold

Drift og kontorst?tte

Kompetanseutvikling

UiO-nettverk og lederm?ter

Interne enhetssider

IOR-nytt 15.juni 2022

Kj?nn og rett

P?minnelse disputas og pr?veforlesning Nicola Claire Strain torsdag 16.juni

Utvidelse av mentorordningen

Invitasjon til arbeidsm?te om sakskostnader og rettssikkerhet

Vil du delta i internasjonale COST-nettverk?

Hagefest for ansatte 25. august | Garden party for employees 25 August

Registrering av publikasjoner i Cristin

Siste fra Cristin

�ǲ��ֹ��_�ǲ�pt�ֻ��ͻ��˵�¼ ved IOR

?nsker du ? f? inn saker til Mandagsnytt?

Arbeidsst?tte

Ansettelsesforhold

Drift og kontorst?tte

Kompetanseutvikling

UiO-nettverk og lederm?ter

Interne enhetssider

Kontakt

Om nettstedet

IOR-nytt 15.juni 2022

Kj?nn og rett

P?minnelse disputas og pr?veforlesning Nicola Claire Strain torsdag 16.juni

Utvidelse av mentorordningen

Invitasjon til arbeidsm?te om sakskostnader og rettssikkerhet

Vil du delta i internasjonale COST-nettverk?

Hagefest for ansatte 25. august | Garden party for employees 25 August

Registrering av publikasjoner i Cristin

Siste fra Cristin

�ǲ����ֹ���_�ǲ�pt�ֻ��ͻ��˵�¼ ved IOR

?nsker du ? f? inn saker til Mandagsnytt?

�ǲ��ֹ��_�ǲ�pt�ֻ��ͻ��˵�¼ ved IOR