Tid og sted: Torsdag 14. februar 2019 kl 12.00-15.15. Kollegiev?relset DA 1. etg.
Tilstede: Erling Hjelmeng, Eirik ?sterud, Jon Christian Nordrum, Inger Berg ?rstavik, Johan Boucht, Ingunn Ikdahl, Tobias Mahler, Mads Fredrik Baardseth, Alexander S?thern og Morten Slind Olsen
Fra administrasjonen: Julie Orning og Randi Saunes
Observat?rer/invitert: Hilde Westbye og Axel Hjelme (under sak 4)
Referent: Kristin Steen Sl?tt?
Sakene ble diskutert i f?lgende rekkef?lge: 3-tom 7, sak 2, 8-11 ble ikke diskutert
J.nr.: 2019/2139
| Sak 1 |
Protokoll |
|
Sak 2 |
Erfaringer fra PMRS medlemmer Saken utgikk. |
|
Sak 3 |
Diskusjonssaker: Sensur ved Det juridiske fakultet
Hjelmeng orienterte kort om bakgrunnen for saken, fakultetet er opptatt av at undervisning og eksamen skal henge tett sammen, vi har gjennomf?rt mange endringer p? undervisningssiden, men for eksamen og sensur gj?res ting nesten likt som for 20 ?r siden. Det er et tungt apparat rundt eksamen p? studie?rene, og dette ?nsker vi ogs? ? se n?rmere p?. Sensorkorpset p? studie?rene er preget av h?y andel eksterne og h?y andel menn, sensorkorpset er videre spredt over mange aldersgrupper. Ingen av disse faktorene ser ut til ? gi signifikante avvik p? hva slags karakterer man setter, dette er betryggende og gir tillit til sensorforvaltningen. Studie?rsansvarlig for 2. studie?r meldte ?nske om statistikk brutt ned p? hvert studie?r og at PMR jevnlig kan f? slike oversikter og rapporter. JSU meldte inn at det ogs? var ?nskelig ? se p? variasjonsbredden i karaktervedtakene. Hvor stor er variasjonsbredden mellom de som setter best og d?rligst karakterer. JSU stilte sp?rsm?l ved om det er n?dvendig at ferdigutdannede m? ha to ?rs karantene f?r de kan sensurere, dette siden all sensur og klagesensur er blind. Videre ble det foresl?tt ? skjerpe karakterkravene for ? bli sensor, siden tilfanget av sensorer er godt. Flere av de studie?rsansvarlige stilte seg skeptiske til skjerpede karakterkrav. Studentene stilte videre sp?rsm?l ved om det burde stilles mer detaljerte krav til yrkesbakgrunn til sensor. Flere av de faglige argumenterte for at en god jurist som har god metodikk kan sensurere flere fagomr?der, og at man kommer inn i materien p? en god m?te i l?pet av sensurarbeidet. Videre ble det argumentert for at det ? v?re sensor krever en almenn skikkethetsvurdering. Erfaring fra arbeidslivet ble fremhevet som ?nskelig. Samtidig er ogs? ambisjoner/erfaring fra akademisk karriere en god bakgrunn ? ha som sensor. PMR diskuterte om det burde settes en ?vre aldersgrense for sensorer, men ?nsket ikke en klar regel p? dette, det ble argumentert for at emeriti med tilknytning i fagmij?et var ?nskelig ? beholde, videre var det klart at administrasjonen f?lger opp enkelttilfeller dersom en ser at en sensor ikke fungerer godt. Det ble foresl?tt at sensorkorpset kunne oppnevnes for en viss tidsperiode av gangen, p? 2 eller 3 ?r, og flere av de studie?rsansvarlige stilte seg positive til at fagmij?ene burde i st?rre grad inn ? foresl? sensorer og/eller godkjenne sensorkorpset p? sitt studie?r. I dag kommer nye sensorer til f?rst og fremst gjennom at de selv tar kontakt/s?ker, men det er ?nskelig ? ha en tettere dialog med fagmilj?et.
Statistikken fra sist sak har vist at frykten for at eksterne er mye strengere enn interne er overdreven, men fakultetets oppfatning er likevel at man ?nsker en h?yere andel interne i sensuren og en tettere kobling mellom undervisning og eksamen. Studie?rsansvarlig for 3. studie?r meldte at fagl?rerne ikke ser lav andel interne som et stort problem, erfaringer fra sensuren p? studie?ret er at det er god kvalitet og at niv?et ligger riktig. Dersom fagl?rerverv kobles opp mot krav om ? sensurere vil trolig antall fagl?rere g? ned. JSU foreslo at man kan vektlegge at sensor har deltatt i undervisningen fremfor ? sette et skille mellom intern/ekstern sensor, og p?pekte at i flere land er det normen at sensorene er kun de som underviser i emnet. Det ble konkludert med at PMR ikke ser noen grunn til ? innf?re krav om sensur p? studie?rene.
Studentene etterlyste en mer prinsipell diskusjon - b?r karakterene normalfordeles? Dersom man normalfordeles s? setter man studentene opp mot hverandre, dersom andre er d?rligere blir det lettere ? f? gode karakterer. Dette er noe studentene er skeptiske til. Alf Petter H?gberg skrev for noen ?r tilbake en rapport som viste at antall studenter som g?r ut med laud har g?tt ned, noe som stemmer d?rlig med at inntakskvaliteten til studiet har ?kt. JSU ?nsker ? forankre dette bedre blant studentene f?r man innf?rer en rutine om normalfordeling p? alle studie?r. Hjelmeng presiserte at dette ikke er snakk om normalkontroll, men en niv?kontroll og en mekanisme for ? rette eventuelle signifikante avvik som gir grunn til ? tro at niv?et p? sensuren har v?rt feil. Dersom man ser 3 % andel A p? et kull med 230 studenter er dette en kraftig indikasjon p? at sensuren har lagt seg p? et for strengt niv?, dette er uavhengig av hva man mener om normalfordeling. Man kan frikoble tiltaket fra normalfordelingsbegrepet og heller si at det er en kontroll opp mot fordelingen fra tidligere semestre. |
|
|
|
| Sak 4 |
Orientering- og diskusjonssaker: Lovdata Pro Prosjektleder for digitale hjelpemidler-prosjektet Hilde Westbye deltok i m?tet og orienterte f?rst om implementeringen i h?st. Det hadde v?rt noen utfordringer knyttet til f?lgende:
Lovdata Pro fungerte godt under alle eksamener, bortsett fra p? JUS2111. Utfordringen var knyttet til dokumentene som var lagt inn senere i semesteret, disse var store dokumenter uten kapittelinndelinger og noen studenter hadde innarbeidet disse sv?rt mye. Under eksamen greide ikke nettleseren ? laste opp disse dokumentene og dette f?rte til st?rre problemer for ca. 35 studenter under eksamen. Lovdata har l?st problematikken rundt disse dokumentene. Det ble nevnt at det kommer til ? v?re sv?rt mange eksamenskandidater v?ren 2019 p? 1. og 2. studie?r grunnet at emnesperren innf?res fom. h?sten 2019, Lovdata har forsikret fakultetet om at antall kandidater ikke skal v?re et problem, fakultetet vil ogs? sikre god beredskap under eksamen.
Bakgrunnen for at man fikk fagl?rerutvalg i Lovdata Pro var et absloutt krav fra studentene, utvalgene skulle ramme inn fagene og forhindre at studentene druknet i rettskilder. Domssamlingene har hele tiden v?rt eid av JSU, og JSU har hatt varierende suksess med ? f? hjelp fra fagmilj?ene. Fagl?rerutvalg er en forholdsvis ny ordning og fagmilj?et er usikre p? funksjonen til utvalgene. JSU representant Baardseth presiserte at det ligger i innstillingen fra arbeidsgruppen for digitale hjelpemidler at det er et behov for forutsigbahet om hvilke rettskilder studentene forventes ? ha kjennskap til under eksamen. Mengden rettskilder b?r st? i forhold til antall studiepoeng. Mange studenter i dag er av den oppfatning at alle rettskilder i fagl?rerutvalget er noe du skal kunne godt, det er behov for noen konkrete rammevilk?r og en forutsigbarhet. Hjelmeng p?pekte at det er ulike forventninger til hva slags funksjon fagl?rerutvalget skal fylle. Rammen for faget og hva man skal kunne til eksamen ligger i pensum/l?ringskrav, fagl?rerutvalget b?r f?rst og fremst sees som et pedagogisk virkemiddel. Studie?rsansvarlig for 2. studie?r kommenterte at man med fagl?rerutvalget ser ut til ? ville kopiere over en analog ordning inn i det digitale, her m? vi heller se p? hva slags verkt?y vi har og bruke det p? best mulig m?te. Dersom studentene tolker fagl?rerutvalg som at dette er rettskilder som skal dybdeleses b?r vi g? vekk fra ordningen. Det er ikke ?nskelig ? l?re studentene ? lese dommer fra perm til perm, vi m? l?re studentene ? lese og bruke dommer, f.eks. hva som er dommens ratio og hvordan man forholder seg til dissens. Det at det er s? ulike oppfatninger av hva et fagl?rerutvalg er og hva slags f?ringer fagl?rerutvalget gir, gir grunn alene til ? v?re skeptisk til at fakultetet skal utarbeide dette. Flere tok til orde for at fagl?rerutvalg fungerer godt som pedagogisk virkemiddel som del av undervisningen, og at studentene som benytter seg av muligheten til ? lage egne utvalg bruker verkt?yet p? en nyttig m?te. PMR ?nsker ikke krav om fagl?rerutvalg. Det er ulike oppfatninger om hva et fagl?rerutvalg skal v?re og hva slags funksjon det skal fylle. Studiedekanen vil nedsette en liten arbeidsgruppe som skal se p? problemstillingen n?rmere. JSU ?nsker ? gjennomf?re en unders?kelse blant studentene p? sp?rsm?let og vil avvente denne f?r de etablerer endelig standpunkt p? sp?rsm?let.
Det er oppdaget noen muligheter i Lovdata til ? omg? godkjennelsesfunksjonen, og dette har studentene meldt inn til administrasjonen. Reglementet er i dag ikke godt og for?rsaker usikkerhet blandt studentene om hva som er tillatt og ikke tillatt. PMRs holdning er at de studentene som finner m?ter ? omg? systemet og legger inn stikkord og lignende ikke vil dra noen s?rlige fordeler ut av dette under eksamen. Dette er en lite lur m?te ? bruke tiden sin p? f?r eksamen. N?r det gjelder smutthullene i systemet m? vi ta dem en for en og begrense muligheten i Lovdata til ? gj?re slike omg?elser. Fakultetet b?r ha en ambisjon om at systemet er rammen, dette b?r ikke l?ses med detaljerte regler om innarbeidelser. Det var samtidig enighet om at dagens formulering om "bevisst omg?else" ikke er god og dette m? sees videre p?. |
| Sak 5 |
Disuskusjonssak: Forslag om endringer p? 4. studie?r Forslaget om endringer p? 4. studie?r har klar sammenheng med at det er n?dvendig ? se p? tiltak for ? redusere gjentak p? studie?ret. Forslaget om ? trekke valgemnet ut av 4. studie?r kom fra JSU og ble diskutert p? ansvarlig fagl?rerm?te i januar. PMR ble invitert til ? diskutere dette. Flere av medlemmene kommenterte at andre fag har gjort n?dvendige nedjusteringer for ? gj?re plass for elementer som er vedtatt inn i studiet, som valgemne p? 3. og 4. studie?r. ? ?pne for at noen fag skal f? mer plass p? bekostning av valgemner er en studiereformdiskusjon og en st?rre diskusjon enn ? se p? 4. studie?r alene. Det er mange andre fag som ogs? skulle hatt mer undervisningstid og sider i hovedlitteraturen. JSU pekte p? n?dvendigheten av ? gj?re tiltak ogs? p? kort sikt, studentene melder om at de ikke kommer seg gjennom emnet p? den tilm?lte tiden, dette f?rer til at de enten m? utsette eksamen, eller gjenta eksamen i etterkant. De oppfordret PMR til ogs? ? tenke p? hva som kan gj?res p? kort sikt for ? avhjelpe problemene. Studie?rsansvarlig for 4. studie?r foreslo en annen l?sning p? dette - kan det v?re aktuelt ? se p? om alle tema innenfor strafferetten m? v?re obligatoriske, kunne deler av strafferettsfaget skilles ut som et eget valgemne, og studenter som ?nsker kan fordype seg innenfor faget og oppn? 40 stp? Valgemneprosessen er imidlertid for denne fire?rsperioden avsluttet, og fakultetet kan ikke opprette nye emner i tillegg til den vedtatte portef?ljen. Hjelmeng oppsummerte diskusjonen med at PMR er enig i at det b?r gj?res noe med 4. studie?r, men det er delte meninger om hvilke l?sninger som kan v?re aktuelle. Det er en st?rre diskusjon om man kan ta ut et valgemne fra ett studie?r, samtidig som det ble p?pekt at studentene trenger en l?sning. |
| Sak 6 |
Diskusjons- og orienteringssak: Forslag om overgang til best?tt/ikke best?tt p? JUS1111 Forslaget har som i saken over n?r sammenheng med gjentaksproblematikken og tiltak for ?kt studiekvalitet. Studie?rsansvarlig meldte om at fagl?rerne p? studie?ret er positive, de er opptatt av niv?et for B/IB og at studentene skal sikres individuell tilbakemelding p? skrive?velsene. JSU meldte at de utarbeider en sp?rreunders?kelse blant studentene om dette og avventer resultatet fra denne. Flere var positive til tiltaket s?rlig dersom det kan bedre tilbakemeldingen p? innleveringer i l?pet av studiet. Videre ble det poengtert at det m? sikres trygg sensur i overgangen til kun én sensor. |
| Sak 7 |
Orienterings- og vedtakssak: Rapport til PMR om erfaringer med endringer i JUS5070 Forhandlinger Det ble kommentert at det er naturlig at erfaringene fra dette emnet er positive, siden emnet har f?tt tilf?rt ekstra ressurser. Det er mange andre ansvarlig fagl?rere som ogs? ville hentet ut ?kt studiekvalitet om de fikk innvilget samme ressursbruk p? sine valgemner. Hvordan passer videref?ring av et slikt prosjekt inn i et bilde hvor en ser seg n?dt for ? legge ned kurs i obligatoriske fag p? grunn av budsjettsituasjonen? PMR ser at dette er et positivt tiltak som fungerer godt p? valgemnet, men det m? balansere opp mot andre tilbud. Samtidig ble det poengtert at det er viktig ? vise at fakultetet har gjort noen nye satsninger. Om dette er en pilot s? er det neppe n?dvendig ? holde det i stor skala. H?sten 2018 ble det ?pent for 64 undervisningsplasser, men disse ble ikke fylt opp. Vedtak PMR vedtok at ordningen med gruppeleder og undervisningsassistent, hjemmeeksamen og de ?vrige endringer som gjengitt i vedtaket videref?res med en ramme for en kursgruppe (32 studenter) og kun for h?sten 2019. |
| Sak 8 |
Diskusjonssak: Programevaluering Det er ?nskelig ? gjennomg? hvert studie?r for ? identifisere ferdighetsbaserte aktiviteter. Studiedekanen vil diskutere dette med de studie?rsansvarlige i neste PMR m?te, saken ble utsatt. |
| Sak 9 |
Orienteringssaker:
|
|
Sak 10 |
Saker tatt p? fullmakt:
|
|
|
|
|
Sak 11 |
Eventuelt Det ble meldt ?nske om ? legge frem en sak om de varslede innsparingene p? studiesiden til neste PMR m?te, administrasjonen f?lger dette opp. Videre ble det ogs? meldt inn ?nske om at PMR p? neste m?te kan diskutere den kommende prosessen om oppnevning av studie?rsansvarlige for neste fire?rsperiode.
|