ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ - Side 7

Etter to lange ?r innsv?pt i stillaser er Historisk museums hovedbygning i Frederiksgate igjen opp i dagen, i fordums prakt.

Et dokument er ikke n?dvendigvis et papir med p?skrevne bokstaver. Et dokument kan v?re digitalt, det kan v?re lyd, film, etc. Det kan ogs? v?re en stein.

B?de humle og pors er planter som ble brukt som smakstilsetning ved ?lbrygging. Pors er den av plantene som har blitt brukt lengst til dette form?let. Dette er en krydderplante som vokser vilt i Norge, og da spesielt i myromr?der. Den blir stort sett 30-80 cm h?y. Vi vet ikke sikkert om den ble dyrket i middelalderbyene eller om man sanket planten, men paleobotaniske spor forteller oss at den i hvert fall var i bruk der. B?de i Oslo og Trondheim har man funnet rester av pors datert til 1000-tallet, men enkelte dateringer g?r lenger tilbake enn dette. Det vil si at planten var i bruk f?r byene kom til. Fra Bergen har man spor etter pors brukt til ?l-brygging fra 12-1300-tallet.

Mykje har skjedd med runesteinar i Noreg sidan dei fyrst vart reist. Her er nokre d?me fr? livet til tre kjende runesteinar som no h?yrer til samlingane ved Kulturhistorisk museum.

Hundorp p? ?stlandet er i sagalitteraturen omtalt som et av de viktigste hedenske kultstedene i sen vikingtid. N? skal omr?det scannes med georadar for f?rste gang.

Melkemat har lange tradisjoner i Norge, b?de i byene og p? landsbygda. I middelalderbyene fantes det fj?s midt inne i bykjernen. Her kunne man f? kortreist melk fra b?de kyr, sauer og geiter.  Det er funnet rester av flere slike fj?s i gamlebyen i Oslo, og et h?yt innslag av bein fra kyr som har f?tt bli gamle f?r de ble slaktet tyder p? at mange ble holdt som melkeprodusenter.

For f?rste gang p? over hundre ?r skal et vikingskip graves ut i Norge. Gjellestadskipet kan gi helt ny kunnskap om vikingtiden ¨C takket v?re moderne teknologi og nye arkeologiske metoder.

Tre h?ndskriftsamlinger med matoppskrifter som er skrevet p? norr?ne spr?k er bevart fra h?ymiddelalderen. B?de formen og innholdet i disse oppskriftene tilsier at de er skrevet for folk som hadde r?d til ? spise kylling. Det var ikke hverdagskost.

Skulle man lage langkokte retter i middelalderen var det sannsynlig at man ville brukt en gryte av kleberstein til ? tilberede maten. Kleberkarene, og kleberstein i seg selv, er veldig anvendelige og ble mye brukt b?de i vikingtiden og i middelalderen. Fra middelalderens Oslo har vi mange spor etter denne popul?re ¡±kasserollen¡±.  

Laggede kar er trekar i forskjellige st?rrelser som har blitt brukt til oppbevaring av ulike typer mat. Disse karene best?r av en bunnplate med flere utsk?rede og h?vlede staver med en svakt konkav innside og konveks utside som er festet i bunnplaten. Sammen utgj?r disse stavene veggen p? karet. Laggen er det innsk?rne sporet i bunnen av stavene hvor de festes til bunnplaten. N?r treverket er godt trutnet og stavene st?r st?tt inntil hverandre, blir karene vanntette.

Laggede kar hadde ogs? gjerne ¨¦n eller to ?restaver; det vil si staver som stakk h?yere opp enn de andre. Disse kunne brukes enten som h?ndtak ? gripe tak i eller som feste til en hank og til lokket hva det laggede karet var utstyrt med dette.

Rundt veggen p? karet gikk en gjord, et b?nd, som holdt karet sammen med en l?s.

I 2016 overtok Kulturhistorisk museum samlinga etter den norske eventyraren og handelsmannen Oscar Mamen. Museet starta straks ? digitalisera samlinga for ? kunna forska p? henne. Sj?lv f?r KHM overtok samlinga, har ho vekt stor interesse i utlandet.

N?r du h?rer ordet p?lsepinne tenker du kanskje p? grillpinner man spikker n?r man er p? tur i skog og mark og trenger et redskap til ? grille p?lsa over b?let. Middelalderens p?lsepinner har derimot hatt en helt annen funksjon, skj?nt de kan ha v?rt, slik navnet tilsier, knyttet til p?lser og p?lsemaking. Dette er riktignok en av flere tolkninger av disse pinnene, som ogs? kan ha v?rt benyttet til blant annet tekstilh?ndverk.  

P?lsepinner har blitt funnet i Norden og i Storbritannia. De eldste funnene skriver seg til en irsk bosetning, Lagore Crannog, datert til siste halvdel av 600-tallet. Bruken av p?lsepinner f?yer seg alts? inn i en vidstrakt og gammel matkultur. I Oslo ser de ut til ? dukke opp i funnmaterialet fra 1100-tallet.

I senmiddelalderen spiste folk flest flate br?dleiver med lite gluten mens surdeigsbr?d bakt i vedfyrt bakerovn var forbeholdt spesielle anledninger. Og gammelt br?d ble omdannet til nye retter.

Laggede kar er trekar med en rund eller oval bunnplate hvor man setter sammen en vegg av h?vlede staver med innsk?rne hakk som griper om bunnplaten. 

Kvart ?r lagar masterstudentar ved Museologi og Kulturarvstudier ei utstilling p? Historisk museum i ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ med Kulturhistorisk museum. ?rets utstilling opnar 19. februar.

Ved rydding i en hylle med steingjenstander la jeg en dag merke til en drueklase av stein som l? blant andre dekorelementer av stein til bygninger. N?r jeg jobber i gjenstandsmagasinet kommer jeg over gjenstander som vi ikke har s? mye informasjon om. Dette kan det v?re ulike grunner til, men vi ?nsker jo ? vite mest mulig om de gjenstandene som tas vare p?. I tillegg skilte denne gjenstanden seg ut ved at den forestiller mat, og d¨¦t en type mat som det ikke var s? opplagt at man skulle ha tilgang p? i Norge i middelalderen. Nysgjerrigheten min ble selvf?lgelig vekket. Dette m?tte jeg finne ut av. 

Kardemomme, kanel og ingef?r er krydder vi gjerne forbinder med kaker og gj?rbakst. I middelalderen ble disse krydderne brukt til helt andre ting. Eksotiske krydderblandinger var dyre ingredienser i fine sauser til kj?tt og fisk.

Forberedelsene til det nye Vikingtidsmuseet er i gang

?Gullsporen fra R?d? er en utstilling ved Moss by- og industrimuseum i forbindelse med kommunesammensl?ingen av Moss og Rygge kommuner. Utl?net av gullsporen varer fra 3.- 21. januar 2020.

I middelalderen representerte byen noe nytt ¨D et sted for mer spesialisert arbeid i tillegg til ? fungere som lager for landskylden som var forbeholdt kongen, kirken og andre stormenn. I tillegg til spesifikke h?ndverk, drev byboerne med dyrking av planter, de holdt husdyr, og de hadde tilgang p? fiske. Alt dette var viktige deler av middelalderens byliv som skilte seg fra omlandet, ogs? med tanke p? mat.

Det var en dag Olav Trygvason gikk til torget i Nidaros. Der m?tte han en mann som hadde favnen full av uvanlig store kvannstilker, spesielt for den tiden av ?ret. Kongen tok med seg en slik hjem som en gave til sin dronning Tyra. Tyra, derimot, s? ikke p? dette som noe verdig henne. Tvert imot s? hun det som en verdil?s ting, en h?n mot henne og det som opptok henne mest. Hun var opptatt av alle landomr?dene hun hadde f?tt i medgift i sitt f?rste ekteskap og som kongen ikke gjorde noe for ? f? kontroll over. En stusslig kvannestilk var da ingenting for henne! S? hun slo den ut av h?nden p? kongen og gr?t.

Har du ogs? sett det rekonstruerte ansiktet til kvinnekrigeren denne uken? Forskere ved Kulturhistorisk museum er n? i gang med nye unders?kelser av krigeren fra Nordre Kj?len-graven.

Antropolog ?ivind Fuglerud er professor ved Kulturhistorisk museum og holder foredrag p? Litteraturhuset for ? gi oss n?klene til ? forst? borgerkrigen, fredsprosessen og det han kaller en norsk fiasko.

Regjeringen varslet i dag at den etterlengtede startbevilgningen for bygging av det nye Vikingskipsmuseet kommer i statsbudsjettet til neste ?r.

Her kan du f?lge pr?veutgravingene p? Gjellestad. Hvor mye av skipet er bevart? Hvilke skatter gjemmer seg under jorden?