– For et par uker siden begynte jeg ? f? henvendelser om at mitt navn og bilde fantes som profil p? Facebook, forteller en fortvilet professor K?re Birkeland.
– F?rst kom det meldinger fra venner og kjente som skj?nte at dette ikke var meg. Etterhvert kom det mange henvendelser fra ukjente som ville verifisere at jeg sto bak.
Professor Birkeland har ikke profil p? Facebook. Svindlerne har dermed opprettet en konto for ham, eller rettere sagt for dem, men i hans navn. Bilder og informasjon er hentet fra hans hjemmesider ved Universitetet. Deler av Birkelands forskningsprofil og ekspertise vises, og tidligere meritter og medieoppslag er ogs? trukket inn.
Svindelen kan v?re helsefarlig
Det som bekymrer professoren mest er at han angivelig markedsf?rer et preparat for vektreduksjon som "han annonserer" p? facebook. Han kjenner overhodet ikke til dette preparatet og ville selvsagt aldri reklamere for noe slikt. En pasient han hadde sist uke hadde bestilt preparatet og betalt over 1000 kroner for det. For ? sikre seg hadde hun sendt en melding til hans falske Facebookprofil og f?tt svar "fra ham" om at produktet var "fint for henne".
– Jeg blir ordentlig lei meg og bekymret n?r jeg misbrukes slik, sier Birkeland. Og det er selvsagt sv?rt beklagelig at pasienter og andre kan bruke penger p? et stoff som ogs? kan v?re skadelig! fortsetter han.
K?re Birkeland er dessverre ikke den eneste forskeren som blir utsatt for slik svindel i sosiale medier. Khrono skrev for eksempel nylig om en liknende sak hvor May-Britt Mosers navn blir brukt for ? selge en "vidundermedisin" p? Facebook. Flere kjendisleger, som Mads Gilbert, Kaveh Rashidi og Wasim Zahid, har ogs? v?rt utsatt for denne type svindel. Fakultetets redaksjon for sosiale medier f?r stadig henvendelser om slike saker som dette, men forel?pig ikke like omfattende som Birkelands sak.
– Det kan v?re greit ? notere seg at Universitetets forskere ikke lager og selger vidundermedisiner eller medisinske hjelpemidler p? Facebook, forteller kommunikasjonsr?dgiver Hanne Bjerknes.
Fakultetets redaksjon for v?re sosiale medier har f?tt en del henvendelser om slike ting i det siste.
– Toppforskere som K?re Birkeland blir dessverre spesielt utsatt for slik svindel fordi de har kjente navn som kunder vil like n?r de googler navnet sammen med det falske produktet, forteller Bjerknes videre.
S? ekte kan de falske annonsene se ut
Annonsene ser ut som om de delt p? Facebook av professoren selv. Men det er ikke han som har laget profilen med hans navn og bilde. Heldigvis er det mange som lukter lunten og dobbeltsjekker om dette kan v?re sant. Her kan du se noen eksempler:
Hva kan du gj?re?
– Jeg spurte om r?d ved IT-avdelingen ved UiO forteller professor Birkeland.
– De svarte at det er sv?rt vanskelig ? stoppe slike initiativ og ba meg fors?ke ? sende melding direkte til Facebook.
K?re Birkeland har f?tt lagt inn en s?knad til Meta om ? f? slettet den falske profilen. Det har v?rt litt ekstra tungvint ? f? kommet i kontakt med dem, s?rlig siden han selv ikke har noen profil der. Han oppfordrer alle til ? rapportere slike annonser som ser mistenkelige ut, og s?rlig disse annonsene som han angivelig st?r bak.
– Svindel via sosiale medier er dessverre ?kende, sier Tor Henry Wold, leder for IT ved Det medisinske fakultet og bekrefter at denne typen svindel ikke er unik:
– Vi ser en ?kning i svindelfors?k, s?rlig via sosiale medier, og det er sv?rt vanskelig ? beskytte seg helt mot slike angrep. Det finnes ingen garanti for ? unng? ? bli misbrukt, men ? reagere raskt og rapportere innholdet – slik professor Birkeland har gjort – er helt riktig fremgangsm?te. Det kan v?re krevende ? f? kontakt med akt?rer som Meta, og prosessen for ? f? fjernet falske profiler er dessverre ofte tungvint.
Han forteller at han har diskutert saken med UiOs IT-sikkerhetssjef Espen Gr?ndahl, som ogs? bekrefter at problemet med svindel og falsk identitet i sosiale medier er ?kende.
– UiO har per i dag ingen egen veiledningsside for hva man b?r gj?re dersom man blir rammet av denne typen svindel, men det er absolutt noe vi b?r vurdere ? etablere. Flere ansatte har opplevd ? f? sitt navn og bilde misbrukt, og det skaper b?de ubehag og fare for feilinformasjon.
Wold viser ogs? til at det finnes gode nasjonale ressurser for de som vil l?re mer om hvordan svindel foreg?r og hva man kan gj?re:
– Finans Norge har lansert nettsiden No way – du lurer ikke meg, som gir oversikt over ulike typer svindel og gode r?d om hvordan man kan beskytte seg.
Han oppfordrer alle til ? bidra i en felles rapporteringsdugnad:
– Hvis du ser falske profiler, annonser eller innlegg som misbruker kjente navn eller fremst?r som for gode til ? v?re sanne – rapporter dem. Jo flere som gj?r det, desto st?rre er sjansen for at innholdet blir fjernet.
Direktoratet for medisinske produkter kan hjelpe
I tillegg til ? anmelde svindelen til politiet, samt rapportere til Meta er det en ting til man kan gj?re dersom det er snakk om salg av helt konkrete legemidler. Da kan det v?re fint ? informere Direktoratet for medisinske produkter som ev. kan bist? med ? advare i media. Det skjer faktisk ganske ofte at de er ute med advarsler av denne typen.