Kj?re alle ansatte,
Det f?rste kullet fra Helsams masterprogram i folkehelsevitenskap og epidemiologi er uteksaminert i disse dager. Det er stor stas, b?de for hver enkelt student og deres l?rere, for administrasjonen som har fulgt tett p? – og for Det medisinske fakultet!
Et fagfelt som har betydelig interesse b?de nasjonalt og internasjonalt
Disse masterstudentene har valgt et kunnskapsfelt som har betydelig interesse b?de nasjonalt og internasjonalt. Studiet omhandler flere av de store utfordringene i samfunnet, som helsekonsekvenser av klimaendringer, pandemier, livsstil og sosiale ulikhet.
Det er krevende sp?rsm?l som stilles: Hvordan kan vi arbeide systematisk for ? fremme befolkningens helse, hvordan kan vi forebygge uhelse, hvordan kan vi utvikle, implementere og evaluere folkehelsetiltak? Noen av studentene har fordypet seg i epidemiologi og forst?elsen av sykdommers utbredelse, ?rsaker og konsekvenser. Andre har valgt folkehelsearbeid og b?rekraftige helsetjenester som sin studieretning.
Sykdomsbildet i Norge sett opp mot helsepolitiske m?lsetninger
Sykdomsbildet i Norge er dominert av ikke-smittsomme sykdommer: I 2021 kunne 87 prosent av sykdomsbyrden tilskrives ikke-smittsomme sykdommer. Bortimot en tredel av sykdomsbyrden har sammenheng med risikofaktorer som kan forbygges. Samtidig lever de som har lang utdanning og god ?konomi lenger, og har f?rre helseproblemer, enn andre. Befolkningshelsen varierer ogs? med bosted. Det er en helsepolitisk m?lsetning ? ?ke antall gode leve?r i befolkningen og, samtidig, redusere de demografiske, sosiale og geografiske helseforskjellene i befolkningen.
Folkehelsevitenskap og epidemiologisk metode blir viktigere
Den siste folkehelsemeldingen (Meld. St. 15 (2022–2023) - regjeringen.no) gav en overordnet nasjonal strategi for arbeidet med folkehelse framover.
Mye av folkehelsearbeidet foreg?r i kommunal sektor. Det har v?rt p?pekt at lokalt folkehelsearbeid, b?de knyttet til ? fremme god helse og utjevne sosiale forskjeller, har v?rt lite prioritert. Det mangler b?de kunnskap og ressurser. Bedre kompetanse p? folkehelseomr?det er etterspurt ogs? i sentralforvaltningen, i forskning og utdanning.
Samfunnsutviklingen tilsier at folkehelsevitenskap og epidemiologisk metode vil f? ?kende anvendelse fremover. Vi opplever en generell ?kning i antall tapte leve?r som f?lge av ikke-smittsomme sykdommer, og verden omkring oss er urolig med konflikter, klimaendringer, mulige nye pandemier og svekket oppslutning om kunnskapsbasert politikkutforming.
Fakultetet er stolt av ? kunne bidra med denne utdanningen
Derfor er det flott at fakultetet gir en utdanning p? masterniv? som bidrar til ? l?fte dette kunnskapsfeltet, og utdanne kandidater som vil kunne arbeide med utredning, innovasjon, implementering og forskning p? folkehelseomr?det. Kanskje vil noen ogs? komme tilbake til oss og v?re med ? prege en ny generasjon studenter.
Gratulerer til det f?rste kullet. Vi er stolte av dere!
Vennlig hilsen Eli
