Lange linjer
Universitetet i Oslo har helt siden opprettelsen av Det matematisk naturvitenskapelige fakultetet (MN) i 1859 hatt sterke studier innen naturvitenskap, matematiske fag og etter hvert teknologiske fag. Utviklingen de siste 20 ?rene, som i noen utstrekning startet med kvalitetsreformen i 2003, har p? ulikt vis endret alle utdanninger innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo. V?re utdanninger anses som internasjonalt ledende, s?rlig n?r det gjelder integrasjon av beregningsperspektiv.
Kultur for l?ring
Den siste store reformen, b?de p? bachelor- og masterniv?, ble gjennomf?rt i perioden 2014 til 2018. Denne reformen, som handlet mye om modernisering av faglig innhold, var f?rste fase i det store InterAct-prosjektet (?Kultur for l?ring?). InterAct-prosjektet har fortsatt etter denne omleggingen og akkurat n? er det et s?rlig fokus knyttet til utvikling av undervisningen med studentaktive l?ringsformer. Dette skjer samtidig som det foreg?r en kontinuerlig utvikling av faglig innhold, b?de p? program- og emne-niv?. Det arbeides ogs? med nye strukturelle l?sninger slik at utdanningen innen realfag og teknologi i st?rre grad enn i dag kan benyttes inn i livslange l?ringsprosesser.
Langsiktig systematisk arbeid
En viktig ?rsak til at vi har lykkes med utviklingen av utdanningene innen realfag og teknologi ligger i det omfattende og grundige arbeidet som ble lagt ned i en utdanningsstrategi som var ferdig i 2011. I dette arbeidet oppsto visjonen ?V?re kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt? – en visjon som har v?rt f?rende og fortsatt er f?rende for arbeidet med utdanningene innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo.
?kt interesse for realfag og teknologi
I 2013 hadde UiO 1,57 (=1914/1214) f?rstevalgs?kere til studier innen realfag og teknologi. Dette var i underkant av 30% h?yere enn i 2010. I 2020 er det 2,22 (= 3058/1378) f?rstevalgs?kere til studiene innen realfag og teknologi ved Universitetet i Oslo. ?kningen i antall studieplasser fra 2013 til 2020 har i all hovedsak kommet innen informatikk. Utviklingen betyr at det i 2020 er mer enn dobbelt s? mange f?rstevalgs?kere til studier innen realfag og teknologi ved UiO enn det var i 2010. Veksten av s?kere til realfag og teknologi er langt over veksten p? landsbasis.
Hvorfor har studiene ved MN blitt s? mye mer popul?re gjennom de siste 10 ?rene? Det er mange grunner til dette, men her er det jeg tror er de viktigste ?rsakene til denne utviklingen:
- MN har gjennom de siste 10 ?rene hatt en omfattende satsing p? l?ringsmilj?, trivsel og mestring av studier og studiehverdagen. En viktig brikke i dette arbeidet har v?rt ForVei og en systematisk oppf?lging av studentene. Effekten av denne satsingen rettet mot studenter innen realfag og teknologi ved UiO har etter hvert blitt godt kjent blant s?kere og unders?kelser viser at innsatsen som er lagt ned har b?ret frukter.
- Systematisk oppbygging og gjennomf?ring av skolebes?k. Dette er kanskje den viktigste enkelt?rsaken som gj?r potensielle s?kere oppmerksomme p? UiO. Her kan vi unders?ke om det er enda mer ? hente.
- Gode studiesider p? nett med kortfattet og presis informasjon til s?kere. S?kerne forteller at dette er deres viktigste kilde til informasjon.
- Systematisk profilering av h?ykvalitets studier rettet mot s?kere, herunder lansering av viktige nye studieprogrammer som Honours-programmet og Informatikk: digital ?konomi og ledelse.
- Systematisk profilering av h?ykvalitets forskning gjennom ulike kanaler, bl.a. Realfagsbiblioteket og Titan.uio.no. Selv om dette ikke har direkte innvirkning p? interessen blant s?kere til bachelorprogrammene er det grunn til ? tro at denne innsatsen over tid bidrar til st?rre synlighet av UiOs utdanninger innen realfag og teknologi.
- Mye tyder p? at det kan ha v?rt en hovedstadseffekt de siste 10 ?rene, noe som blant annet kan skyldes den store veksten i nye l?nnsomme arbeidsplasser i Oslo-regionen.
Selv om veksten i antall s?kere har v?rt st?rst innen teknologifagene har ogs? veksten i de klassiske realfagene v?rt god gjennom de siste 10 ?rene.
Fra bachelor til master
Jeg har s? langt bare kommentert s?kningen til bachelorprogrammene i dette innlegget. Vi er om mulig enda mer forn?yd med s?kningen til masterprogrammene. Den fem?rige Farmasi-utdanningen ved MN har alltid hatt godt med s?kere, men det mest gledelige er at det er stor s?kning til masterprogrammene i hele bredden av realfag og teknologi ved UiO. Det lover godt for forskingen, det lover godt for samfunnet. Norge trenger masterkandidater med solid utdanning i naturvitenskap, teknologi og matematiske fag.