Internasjonalisering - m? det gj?res s? vanskelig?

Internasjonalisering er et viktig tema i norsk forskningspolitikk, og internasjonalisering av norsk forskning m? gis kraftig prioritet. Likevel, jeg synes internasjonaliseringstiltakene ofte spriker, og det hele gj?res litt for vanskelig.

Personportrett

Hovedproblemet er at internasjonaliseringen ofte sees uavhengig av hovedm?lene for det vi driver med. For meg er det enkelt; Fremragende forskning, ja takk. 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 som underst?tter/gir n?ringsliv og innovasjon, ja takk. Studenter som lykkes b?de faglig og personlig, ja takk. Det holder det; Internasjonalisering som et m?l i seg selv uavhengig av disse tre m?lene, nei takk.

Vi jobber med en kort policy ved MN. P? forskningssiden (som dog ikke skal sees uavhengig av forskningen), tenker vi det er fire hovedprioriteringer som underst?tter de m?lene jeg tenker er tilstrekkelige (de tre "ja takkene" over).

Den f?rste hovedprioriteringen er fremragende forskningsgrupper som tiltrekker seg studenter fra de beste universitetene, som tiltrekker seg de beste professorene som har fri?r etc. Ved Institutt for teoretisk astrofysikk (ITA) forst?r jeg (min tolkning) at strategien er temmelig enkel og god; de skal v?re s? gode at de inviteres inn i de mest interessante internasjonale prosjektene (kommer tilbake til dette under punkt fire)).

Den andre hovedprioriteringen er EU. Vi jobber godt mot ERC, vi lykkes med Marie Curie stipendordninger og vi blir stadig bedre i forhold til tematiske utlysninger. EU er et s? klart m?l at jeg synes separate strategier for enkeltland utenfor EU (BRIKS for eksempel) blir vel voldsomt. Staurene spriker.

Vi tenker heller at den tredje hovedprioriteten er ? underst?tte faglig sterke, robuste forskningsmilj?er med klare og tydelige drivere som vil internasjonalt 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录. Bottom-up! Hvilket land de ?nsker ? dyrke frem sterke vekselvirkninger med er underordnet. Brasil, jatakk om det er riktig. S?r-Korea, ja takk om det er riktig. Kvalitet er kravet, og langsiktighet. I 2015 setter MN av betydelige midler for ? underst?tte initieringen av denne typen Bottom-up internasjonalisering.

Verdensrommet
Planck-satellitten er et eksempel p? internasjonal infrastruktur hvor Institutt for teoretisk astrofysikk er involvert. Bilde: ESA – D. Ducros.

Den fjerde hovedprioriteten er internasjonal infrastruktur. ITA er involvert i Planck-satelitten, i det Svenske solteleskopet p? Las Palmas med mer. V?re fysikere er for eksempel involvert i CERN-亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et, mange kjemikere benytter ESRF-anlegget i Grenoble. Marine biologer benytter v?re egne fart?y, men er og p? tokt med store internasjonalt finansierte forskningsfart?y. Denne internasjonaliseringsaktiviteten er det viktig ? underst?tte sterkt. Fantastisk infrastruktur som gir fortrinn i forhold til ny vitenskap. Vi m? ikke bli sittende igjen p? berget her hjemme n?r de store nye internasjonale infrastrukturkonsortiene skal finansieres. Her er internasjonalisering et godt underbyggende argument. Men ikke et argument i seg selv.

Av Svein St?len
Publisert 11. des. 2014 16:51 - Sist endret 21. feb. 2023 14:54