Samfunnet har forventninger til oss, og det skal samfunnet ha. Men det som oppleves som litt utfordrende fra min stol her p? MN er at de vil s? mye - de vil det samtidig - og de vil det ikke minst i mange ulike retninger. Jeg trenger vel ikke si at de dessuten forventer at vi kaster oss rundt og leverer langs alle retninger. Jeg tror ikke det er s? lurt. Viktigst for meg er ? v?re en leder som setter retning og hjelper fakultetet til ? ville noe, til ? prioritere. Da kan ikke alle samfunnsakt?rer samtidig forvente at jeg skal levere akkurat det de mener er viktigst og det fort. Og de b?r slett ikke forvente at jeg skal bruke v?re ressurser til ? lage rapporter og utredninger som tilfredsstiller deres spesifikke behov der og da. Et eksempel; i stedet for ? jobbe fram et b?rekraftig forskningsregnskap, som noen sterkt ?nsker at vi skal, s? vil jeg heller underst?tte konkret fremtidsrettet forskning. Jeg er langt mer opptatt av handling enn av nye byr?kratiske utredninger.
Hva gj?r vi for eksempel innen fornybar energi? Det globale energibehovet ?ker raskt, og med trusselen om alvorlige klimaforandringer som bakteppe, er solenergi et verdig tema for en strategisk forskningssatsing ved UiO. Potensialet for solenergi er enormt, st?rrelsesordener over andre fornybare energikilder. Det er ingen annen fornybar teknologi som p? sikt kan dekke hele verdens energibehov. Det er ogs? verdt ? merke seg f?lgende paradoks: Mange av de omr?dene i verden der mangelen p? elektrisitet er st?rst, ligger nettopp i solbeltet rundt ekvator.
Solenergi, og spesielt fotovoltaiske solceller, har gjennomg?tt en eventyrlig vekst – og et dramatisk prisfall – de siste ti?rene. Likevel, ved utgangen av 2014 kommer fortsatt bare omlag 1 % av verdens elektrisitetsproduksjon fra solenergi. Dette forteller om et enormt globalt marked fremover. Ogs? det norske markedet begynner n? ? r?re p? seg, spesielt n?r det gjelder solenergi knyttet til bygg. Videre har Norge noen fortrinn som er verdt ? merke seg: Vi har globale industriakt?rer som har klart seg gjennom noen s?rdeles t?ffe ?r, vi kan produsere materialer til solceller med minimale CO2-utslipp (med fornybar kraft) og ikke minst har vi allerede industrierfaring og gode forskningsmilj?er innen solenergi. Solindustrien sier selv at fortjenestemarginene ligger i videre forskning og innovasjon.
P? dette fundamentet ?nsker vi ? bygge en solid elitesatsing rundt sol knyttet til Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi (SMN), ved MN-fakultetet. Satsingen skal gi en spisset innsats innen materialer for produksjon av solenergi, med fokus p? fundamental forst?else, nye og radikale ideer. Satsingen vil omfatte h?sting, lagring og bruk av solenergi. Det er ikke tilstrekkelig ? gj?re solenergien tilgjengelig n?r solen skinner, den m? ogs? v?re tilgjengelig n?r forbrukeren trenger den!
P? dette fundamentet skal vi n? konkret og handlingsfokusert videreutvikle et av UiOs fem nylig utpekte verdensledende forskningsmilj?er, SOLARIS. Her legger UiO inn et solid ?konomisk fundament, mens MN og de to involverte instituttene (Kjemisk og Fysisk institutt) legger inn store egne ressurser i form av egeninnsats fra fremragende professorer og tilknyttet personale, samt stipendiatstillinger og kommende faste tilsetninger. Dette er slik jeg (og fakultetet) ?nsker ? jobbe, og ofte rekker jeg (og fakultetet) det ogs? – innimellom alt arbeidet med ? tilfredsstille akt?rer som gjerne vil ha flere rapporter som skuer tilbake i tid (litt satt p? spissen er dette selvsagt :))