Kjell ble ansatt i en nyopprettet amanuensisstilling ved Zoofysiologisk institutt i 1960, fem ?r etter at instituttet ble opprettet. Der ble han undervisningsleder, og fikk hovedansvaret for ? planlegge undervisningsopplegget i det nye faget zoofysiologi. I hele sin yrkeskarriere arbeidet han ved dette instituttet, som etter hvert ble avdeling for "Generell fysiologi" og seksjon for "Fysiologi og cellebiologi" ved henholdsvis Biologisk institutt og Institutt for biovitenskap.
Da Kjell ble ansatt, var det uklart hvordan celler kan holde et konstant volum n?r v?sken utenfor cellene endrer osmolaritet (saltholdighet), og cellers volumregulering ble hans viktigste forskningsfelt. Hans interesse for ionetransport over cellemembraner ble f?rst vakt under et forskningsopphold i 1963 hos professor Richard Darwin Keynes ved Intitute of Animal Physiology, Babraham, Cambridge, England. Keynes var for ?vrig oldebarn til Charles Darwin. Under oppholdet i England m?tte han sin fremtidige kone Angela, og sammen fikk de s?nnene P?l (f?dt 1965) og Anders (f?dt 1968).
Kjells viktigste fors?ksdyr var skrubbeflyndre, som kan vandre fra sj?vann til ferskvann – samtidig som osmolariteten til blodplasma reduseres med ca. 20 %. I flere ti?r kunne Kjell regelmessig observeres til alle ?rstider og i all slags v?r utenfor strendene ved Bygd?y mens han trakk hundrevis av meter med flyndregarn. Hans forskning p? blodceller fra b?de skrubbeflyndre og andre arter viste bl.a. den store betydningen aminosyren taurin har som osmolytt under volumreguleringen.
Etter hvert ble det i overkant slitsomt ? ro ut p? sj?en for ? trekke garn. N?r det gjaldt forskningen, la han imidlertid ikke inn ?rene. I stedet byttet han ut blodceller med en cellelinje fra rotte-tyreoidea som preparat, og han fortsatte med sine eksperimenter i laboratoriet i mange ?r etter at han ble pensjonist.
I disse ?rene studerte han spesielt hva som kan v?re cellenes volumsensor. Da Kjell begynte med disse eksperimentene, var det kjent at mange G-proteinkoplete membranreseptorer (GPCR) aktiveres av redusert cytosolisk Na+-konsentrasjon. Det var likevel antatt at Na+ ikke kunne ha noen direkte signalfunksjon, fordi cellemembranen er sv?rt tett for Na+ – og raske endringer av den ekstracellul?re Na+-konsentrasjonen p?virker knapt den intracellul?re konsentrasjonen. Cellemembranen er imidlertid sv?rt permeabel for vann, og Kjells originale ide var at n?r cellene tar opp vann og ?ker sitt volum, synker den intracellul?re Na+-konsentrasjonen p.g.a. fortynning – uten at fluksen av Na+ gjennom cellemembranen endres. Han foreslo derfor at cellenes volumsensor kan v?re GPCR, som aktiveres n?r cellevolumet ?ker. Etter utallige og nitide eksperimenter fikk Kjell rikelig med data som st?ttet denne teorien, som han publiserte i 2016.
Kjells bidrag til ? besvare det grunnleggende sp?rsm?let om hvordan en celle kan registrere sitt volum, har v?rt avgj?rende for forst?elsen av cellenes volumregulering. Med Kjell har feltet cellevolumregulering mistet en sann h?vding.
Kjell var en ivrig turg?er i skog og fjell, Han var ogs? tidlig engasjert i naturvern, og deltok i kartlegging av levevilk?rene for fisk i en rekke vassdrag som var utsatt for sur nedb?r. Kjell var ogs? en musikkelsker med sesongbillett til konserter ved Oslo Filharmoniske Orkester.
Kjell var en ydmyk og beskjeden forsker totalt uten spisse albuer. Han lyttet alltid interessert til andres ideer, som han diskuterte med stor innsikt. Hans vennlighet var en stor st?tte for studenter og kolleger. Det er trist og vemodig at vi ikke lenger kan m?te Kjell for nok en gang ? snakke om livets store mysterier. Vi minnes hedersmannen og forskeren Kjell i takknemlighet.
P? vegne av venner og kollegaer ved Universitetet i Oslo,
Olav Sand