- Det er f? slike akademiske m?teplasser der utgangspunktet ikke er eget fagomr?de, men tvert imot en felles interesse for tverrfaglighet, formidling og forskningspolitikk er spennende. S? det gleder jeg meg veldig til ? ta del i dette, sier Hilde Reinertsen, som er forsker ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur. (TIK)
Akademiet for yngre forskere tok opp elleve nye medlemmer i ?r ogs? Astrid Sands?r, som har en PhD fra ?konomisk institutt og n? jobber n? ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Det er ogs? andre fra SV-fakultetet som er med fra tidligere.
- Hva h?per du ? f? ut av fellesskapet? (Og hva ?nsker du ? bidra med?)
- Jeg ser fram til ? bli kjent med et fellesskap av unge forskere som er b?de faglig nysgjerrige og forskningspolitisk orienterte. Det er alltid opplysende og nyttig ? snakke med folk p? tvers av faglig bakgrunn, s?rlig n?r man har som felles utgangspunkt at tverrfaglighet er berikende. Etter slike samtaler f?r jeg ofte nye ideer til min egen forskning som jeg ellers ikke ville ha kommet p?. Det er ogs? g?y ? m?te andre som er opptatt av formidling; jeg jobbet selv som debattredakt?r f?r jeg kom tilbake til Blindern, og liker meg godt i skj?ringsfeltet mellom akademia og samfunnsdebatten.
- Helt konkret ?nsker jeg ? bidra til en grundig gjennomtenkning og konkrete forslag til hvordan universitetene kan ta bedre vare p? sine unge forskere.
- Akademiet for yngre forskere (AYF) har de siste ?rene blitt en sentral akt?r i denne debatten – de har gjort empiriske kartlegginger, l?ftet fram h?rreisende enkeltsaker og formulert konkrete politikkforslag. Dette vil jeg gjerne bidra til ? videref?re. Noen av oss er velsignet med sterke og st?ttende forskergrupper lokalt, andre er ikke like heldige. Det er en systemsvikt p? dette feltet som er overraskende krevende ? f? tak p? - det er en diger gordisk knute der midlertidighet, eksternfinansiering, manglende kunnskap om personalansvar og en dyptsittende institusjonell arroganse virker sammen p? sv?rt uheldig vis.
Tre tanker i hodet samtidig
- Unge forskere er jo en sv?rt sammensatt gruppe, men mange har til felles at vi er i etableringsfasen b?de faglig og privat – noen har sm?barn og v?kenetter p? toppen av PhD-innspurt, publisering og undervisning, andre har flyttet alene til Norge og m? l?re seg spr?ket og samfunnet p? toppen av korte og krevende postdok-stillinger. Da er det jo ille n?r institusjonene ofte legger stein til byrden ved ? gi minimal personaloppf?lging underveis. Sett utenfra virker det ganske spr?tt ? ikke investere mer i egen stab.
- Jeg mener det m? g? an ? ha tre tanker i hodet samtidig: Gi folk best mulige arbeidsforhold mens de er her, gi dem best mulige forutsetninger for ? f? toppjobber andre steder, og utlyse flere faste stillinger. Jeg har selv fors?kt ? l?fte denne komplekse problematikken gjennom formelle kanaler her ved SV og UiO, men det har dessverre v?rt en ganske nedsl?ende erfaring. Jeg ser derfor fram til ? utforske dette p? en mer konstruktiv og kreativ m?te innenfor rammen av AYF, og forh?pentligvis bidra til ? klargj?re hvilke barrierer som ligger hvor, hva institusjonene selv kan endre p? og hva som m? l?ftes opp p? politisk niv?.
Tenkt p? det som ungdomsklubben
- Mange tenker nok p? Vitenskapsakademiet som en litt gammeldags institusjon. Hva betyr det ? f? flere yngre medlemmer? / Har du ander innspill til fornyelse?
- Akademiet for yngre forskere er jo etablert av Vitenskapsakademiet, men det er en selvstendig institusjon – jeg har tenkt p? det som barnebordet, eller som ungdomsklubben! De har jo en langt mer offensiv stil enn den mer lukkede moderorganisasjonen, noe jeg liker godt. AYF har de siste ?rene blitt en sterk stemme i debatter om forskningspolitikk og universitetspolitikk ved ? kombinere faglig tyngde med oppfinnsom formidling og tydelige beskjeder om unge forskeres arbeidsvilk?r. At AYF har en ?vre aldersgrense, maks fire ?rs medlemskap og tilstreber stor bredde b?de i fag, geografi og bakgrunner bidrar ogs? til en stadig fornyelse og utvidelse av stemmer og perspektiver.
- Jeg har selv sans for b?de tradisjon og kontinuitet, men enhver akademisk institusjon m? ogs? g? inn i sin tid og speile samfunnet de er en del av.
- Jeg vet forel?pig ikke hvor mye jeg selv kommer til ? ha ? gj?re med ?voksenbordet? de neste ?rene, men jeg vil tro at AYF allerede er en kilde til inspirasjon og fornyelse som bidrar til at Vitenskapsakademiet etter hvert kan oppleves som en tydeligere, bredere og mer relevant akt?r for flere.
- Hvordan bestemmes det hvem som blir tatt opp?
- Alle som er interesserte kan sende s?knad om ? bli medlem. Nye medlemmer tas opp en gang i ?ret. Antallet varierer utfra hvor mange som ?pensjoneres? etter at deres fire?rsperiode l?per ut. Styret i AYF setter ned en opptakskomite som g?r gjennom s?knadene, inviterer et utvalg av disse til gruppeintervjuer, og lager deretter sin innstilling om hvem som tas inn. Her etterstreber de bredde og variasjon, b?de av fag, geografi, kj?nn og annen bakgrunn.