Med Konstantinos bortgang har hele Universitetet i Oslo mistet en s?rdeles begavet forskningsr?dgiver, og vi har mistet en engasjert og varm kollega som spredte glede og humor hvor enn han var. Jeg har mistet en kj?r og sjeldent dyktig medarbeider.
Konstantinos var opptatt av ? utvikle forskningsadministrasjon som en profesjon - en profesjon som var viktig og som man skulle v?re stolt av. Han var tidlig i sin karriere som forskningsr?dgiver UiOs representant i NARMAS (Norsk nettverk for forskningsadminisasjon) arbeidsutvalg. Han var ogs? med p? det f?rste kullet fra Norge som fikk plass p? EARMAs (European Association of Research Managers and Administrators) kurs for forskningsadministratorer og i Konstantinos ble til og med sponset av NARMA for ? starte p? EARMA-sertifiseringen som en av tre personer fra Norge.
UiO har hatt gleden av ? ha Konstantinos som ansatt helt tilbake til da han startet som stipendiat i 2000. Fra 2009 var han ansatt som EU-r?dgiver ved Det medisinske fakultet, og jeg var str?lende forn?yd da han s?kte seg over til Det samfunnsvitenskapelige fakultet i 2016!
Konstantinos var en sann akademiker. Han holdt seg oppdatert og leste litteratur og forskning om forskningsadministrasjon og brukte denne kunnskapen til ? bygge kompetanse. Og n?r Konstantinos bygde kompetanse s? holdt han ikke den kunnskapen for seg selv, men delte den bredt. Han var en sann ambassad?r for faget og var veldig opptatt av ? videref?re, dele og bygge kompetanse ikke bare ved UiO, men i hele landet. Han har utviklet og holdt b?de UiO-kurs og nasjonale kurs for forskningsr?dgivere. I arbeidet var han sv?rt opptatt av at man som forskningsr?dgiver m?tte ha gode sosiale ferdigheter. Konstantinos ville bringe det beste ut av forskerne gjennom ? utvikle en profesjonell og smidig forskningsadministrasjon!
Konstantinos har v?rt representant for UiO i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sr?dets referansegrupper knyttet til EUs rammeprogram for forskning- f?rst innen helsefeltet og deretter innen HUMSAM-feltet.
Konstantinos var i UiOs ekspertgruppe for ERC, hvor han var sv?rt aktiv, og involvert i kartlegging og analyse av alle grantees i ulike paneler. Han bidro ogs? til en mal og tips for hvordan skreddersy en CV opp mot ERC. Malen ble selvsagt delt med hele forskerst?tteapparatet ved UiO. Han fortsatte ? gi oppgavene energi selv da han var syk.
Men kanskje like viktig er at Konstantinos har mobilisert og veiledet forskere i deres utviklinger av s?knader. Han hadde en veldig fin og klok form p? sin veiledning, en form som utfordret forskerne uten ? stille sp?rsm?l ved deres faglige autoritet og kompetanse.
Kanskje aller viktigst i dette arbeidet var at Konstantinos oppfordret til at andre kolleger, kritikere, fagfeller ogs? skulle lese og kommentere - at s?knadsarbeid ikke skulle privatiseres, men at det var et lagarbeid. Slik bidro Konstantins til en kulturendring innen hvordan vi jobber med s?knader ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og ved UiO.
S?knadsarbeid er lagarbeid mellom s?keren, ledere, kolleger, forskningsr?dgivere p? institutt og forskningsr?dgivere p? fakultetsniv? og sentralt. Forskerens idé og kompetanse er selvf?lgelig n?kkelen til ? f? et ERC-prosjekt, men jeg har lyst til ? fremheve Konstantinos sin innsats som en s?rdeles viktig brikke i lagarbeidet med ? utvikle og forbedre b?de idé og s?knad. ?ret f?r han ble syk, sendte fakultetet inn seks s?knader til ERC Starting Grant. Fem av s?knadene kom videre til runde 2, noe som er en bragd i seg selv. Fire av de fem ble innvilget og den femte sto p? venteliste. Fem av seks s?knader ble med andre ord evaluert som fremragende og st?tteverdige. Konstantinos hadde jobbet med alle de fem. Den sjette som ikke kom til runde to hadde han ikke v?rt involvert i. Det kan v?re tilfeldig, men jeg tror ikke det.
Jeg synes ogs? det er viktig ? minnes Konstantinos som medmenneske og kollega utover hans rolle som forskningsr?dgiver. Han var godt likt og brydde seg om andre. Han b?d p? seg selv og delte gladelig historier fra sine reiser og sitt sosiale liv utenfor jobben. Han hadde en direkte form som utfordret b?de venner og kolleger, og han hadde en v?rem?te som gjorde at han slapp unna med mange utsagn som vi andre ville hatt st?rre problemer med ? kunne ytre uten ? havne i tr?bbel. Han bragte liv og latter til korridorer og pauserom i Eilert Sundts hus, noe vi ogs? verdsatte h?yt.
Vi minnes Konstantinos med stor glede og kj?rlighet, og vi sender varme tanker til hans ektemann Karsten og hele hans familie og mange venner.