– Dette er uheldig, synes jeg, siden KI byr p? fantastiske muligheter og vanskelige utfordringer, ogs? uoverskuelige, som kan p?virke samfunnsvitenskapen negativt. S?rlig om vi ikke begynner ? diskutere disse sp?rsm?lene i fagmilj?ene snart, fortsetter han.
Christopher Bail snakket nylig om fordeler og ulemper ved ? bruke generativ KI i samfunnsvitenskapelig forskning. Foredraget han holdt ved fakultetet i midten av august var basert p? en fersk forskningsartikkel i PNAS: “Can Generative AI improve social science?”.
Effektivt
– Etter min mening, virker det lovende ? bruke generativ KI til automatisk tekstanalyse, sosiale simuleringer eller s?kalte agentbaserte modeller, syntetiske unders?kelser og eksperimenter."
Han nevner ogs? ulike kombinasjoner av disse, som vitenskapelige eksperimenter med store spr?kmodeller (LLMs) n?ye utformet for ? etterligne mennesker. Personas med ulike personlighetstrekk, som samhandler med ekte mennesker, eller imiterer personlighetene innenfor rammene av et eksperimentelt forskningsdesign.
En stor fordel er effektiviteten, understreker han. Satt p? spissen trenger ikke forskere ? lete etter virkelige fors?kspersoner lenger og kan unng? en lang rekrutteringsprosess med risiko for skjevt utvalg.
En bedre person?
Generativ KI kan, if?lge Bail, personifisere hvem som helst og reprodusere eksperimentelt de samme dataene og studiene som f?r ble gjennomf?rte med ekte mennesker.
Under seminaret viste Bail at dette allerede har blitt gjort. Generativ KI gjenskapte en tidligere studie, som hadde blitt gjort med mennesker, ved ? personifisere menneskene fra den opprinnelige studien. Dataene og konklusjonen ble likevel den samme.
– Jeg mener det ogs? er mange praktiske grunner til at samfunnsvitere b?r vurdere ? bruke disse nye verkt?yene," sier han, og viser til at det aldri f?r har v?rt enklere for forskere ? l?re og kode takket v?re generativ KI.
– Historisk sett har samfunnsforskere sakket akterut sammenlignet med forskere i andre disipliner, n?r det gjelder ? utvikle kompetanse p? programvareutvikling, avslutter gjesteforeleseren.
Banebrytende forsker
Professor i sosiologi, statsvitenskap og offentlig politikk, Christopher Bail ved Duke University, talte p? det f?rste arrangementet denne h?sten i regi av Arbeidsgruppen om bruk av KI i forskning ved SV.
Bails forskning dreier seg om hvordan kunstig intelligens former menneskelig atferd i ulike sammenhenger, spesielt p? sosiale medieplattformer.
Hans arbeid har blitt omtalt i ledende tidsskrifter og nyhetsmedier som Science, Nature, New York Times og Harvard Business Review.
Store planer
Leder for Arbeidsgruppen for KI i forskning, Nikolai Olavi Czjajkowski, opplyser at det neste arrangementet som planlegges er et webinar med Sandra Matz, professor ved Columbia Business School.
Matz forsker, if?lge Czjajkowski, p? menneskers psykologiske egenskaper, som personlighet, samt hvordan KI og digitale fotavtrykk kan utnyttes til massep?virkning.
– Hvordan for eksempel den informasjonen jeg har om deg, kan brukes til ? anvende kunstig intelligens for m?lrettet kommunikasjon. Dette kan v?re alt fra reklamer til politisk motiverte innlegg p? sosiale medier, skreddersydd for deg. Tiln?rmingen er mer effektiv enn ? sende ut generiske meldinger, forklarer han, og legger til,
– Vi f?r deretter bes?k av Andrey Kutuzov, f?rsteamanuensis ved 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sgruppen for spr?kteknologi ved UiO, som vil hjelpe oss med ? f? en dypere forst?else av teknologien bak store spr?kmodeller og gi en oppdatering p? arbeidet med ? utvikle en norsk spr?kmodell.
– Sammen med Knut Waagan, senioringeni?r i IT-avdelingen, vil vi senere i h?st gi en innf?ring i programmeringsgrensesnittet (API) for gpt.uio, som muliggj?r automatisering av mer komplekse forskningsrelaterte oppgaver.
Arbeidsgruppen vil holde trykket oppe og jevnlig oppdatere KI-kompetansen blant forskere med flere frokostseminarer og innf?ringer i ulike AI-relaterte verkt?y og plattformer, oppgir Czjajkowski.
– Vi planlegger ogs? ? tilby kurs mot slutten av semesteret, for de som er villige til ? investere litt mer tid og krefter i ? l?re ferdigheter innen dyp l?ring.
– Mot slutten av semesteret tenker vi ogs? ? rette fokuset mot forskningsetikk. Blant annet ser vi frem til en paneldebatt om bruk av kunstig intelligens i forskning og publisering, avslutter han.
Disse legges fortl?pende ut arrangementsidene til arbeidsgruppa.
