Som mange er kjent med, endret Kunnskapsdepartementet i 2023 sin finansieringsmodell for universiteter og h?yskoler med virkning fra og med 2025, og i oktober 2024 fulgte universitetsstyret opp med ? vedta en justert fordelingsmodell for UiO som gjelder fra og med fordelingen for 2026. Det var derfor naturlig at ogs? fakultetet vurderte sin fordelingsmodell, og rett f?r jul i 2024 oppnevnte dekanen en arbeidsgruppe som fikk som oppgave ? utarbeide et forslag til justert fordelingsmodell for Det samfunnsvitenskapelige fakultet.
Arbeidsgruppens mandat var ? lage et forslag til fordelingsmodell som skulle v?re incentivriktig og ta hensyn til departementets og UiOs ?nske om at studentene skal avlegge enda flere studiepoeng. Videre slo mandatet fast at fordelingsmodellen skulle skape forutsigbare ?konomiske forhold p? grunnenhetene, v?re enkel og transparent og fleksibel nok til ? kunne gi rom for nye initiativ. Sist, men ikke minst, skulle fordelingsmodellen videref?re prinsippet om rammestyring, dvs. at instituttene og sentrene v?re selv er ansvarlige for ? prioritere ressurser innenfor de tildelte midlene og ut fra f?ringer gitt av fakultetet og i disponeringsskrivet fra UiO.
Arbeidsgruppen har f?tt innspill fra instituttlederne og kontorsjefene i flere runder, og et forel?pig utkast ble diskutert p? fakultetsstyrets m?te i juni i ?r. Arbeidsgruppen leverte et omforent forslag til ny modell i forkant av m?tet i fakultetsstyret, og fakultetsstyret valgte ? vedta dette forslaget. P? samme m?te vedtok fakultetsstyret 2026-fordelingen for institutter og sentre, samt fellestjenestene og fakultetsadministrasjonen. Denne fordelingen ble gjort i henhold til den nye modellen.
Fakultetets tidligere fordelingsmodell l? tett opp til den tidligere UiO-modellen, og fakultetets nye fordelingsmodell ligger ogs? tett opp til den nye UiO-modellen. UiO innf?rte den nye modellen budsjettn?ytralt. Det vil si at innf?ring av ny modell i seg selv ikke skal ha omfordelende konsekvenser. Ogs? fakultetets modell innf?res budsjettn?ytralt, slik at innf?ring av ny fordelingsmodell p? fakultetet i seg selv heller ikke skal ha omfordelende konsekvenser. Dette ivaretas ved hjelp av et tilpasningsledd.
Fakultetet har en rekke fellestjenester, og fellestjenestene, fakultetsadministrasjonen og fakultetsstyrets satsinger vil fremdeles bli finansiert ved at fakultetet holder igjen et tilsvarende bel?p fra bevilgningen fra UiO. Et annet viktig moment som videref?res i den nye fordelingsmodellen er at alle typer inntekter (b?de eksterne inntekter og bevilgningen fra UiO) bidrar forholdsvis like mye til finansiering av fellestjenestene v?re. Fakultetet har lykkes godt med s?knader om eksternt finansierte forskningsprosjekter, og ekstern finansiering er meget viktig for den samlede faglige virksomheten ved fakultetet. Men ogs? eksterne inntekter trekker veksler p? fellestjenester og fakultetsadministrasjonen og b?r derfor bidra til finansieringen av disse tjenestene.
Den bevilgningen fakultetet f?r fra UiO, er delt inn i basis, resultater og satsinger, og fakultetets nye modell inneholder de samme resultatindikatorene som UiOs modell, n?rmere bestemt studiepoeng, doktorgrader og forskningsmidler fra EU. De grunnenhetene som klarer ? f? studentene til ? avlegge flere eksamener og slik ?ke produksjonen av studiepoeng, vil f? ?kt bevilgning fremover. Det samme vil de som ?ker antallet avlagte doktorgrader og/eller henter mer forskningsmidler fra EU. Motsatt vil reduksjon i studiepoeng, doktorgrader eller forskningsmidler fra EU f?re til redusert bevilgning. Fakultetets modell videref?rer 100 prosent av de satsene UiO bruker for ? beregne bevilgningsmessige konsekvenser av endringer i studiepoeng, doktorgrader og forskningsmidler fra EU. Det vil si at en enhet som f.eks. ?ker studiepoengproduksjonen eller antallet doktorgrader, beholder hele gevinsten av denne ?kningen. Motsatt vil en enhet der studiepoengproduksjonen eller antallet doktorgrader g?r ned, selv m?tte b?re hele kostnaden med denne reduksjonen. Vi vet at det er svingninger i alle slags resultater, s? modellen bruker tre?rige gjennomsnitt for ? beregne instituttenes resultatinntekter. Dette reduserer risikoen for store ?konomiske utslag av svingninger og tilfeldige variasjoner og skaper st?rre grad av stabilitet og forutsigbarhet p? institutt- og senterniv?, samtidig som modellen er incentivriktig.
Fakultetets basistildeling er den delen av bevilgningen som er igjen n?r ?remerkede tildelinger og grunnenhetenes resultatinntekter er fordelt. Mens basistildelingen til v?rt fakultet tidligere var spesifisert i studieplassinntekter i ulike finansieringskategorier samt midler til rekrutteringsstillinger, kommer basistildelingen n? som et uspesifisert kronebel?p. Dette er med p? ? tydeliggj?re at fakultetet og grunnenhetene har stor grad av handlingsfrihet n?r vi skal disponere tildelingen.
Hvordan vil basistildelingen til fakultetet bli fordelt i den nye modellen? Svaret er at den vil bli fordelt etter en fast prosentsats eller fordelingsn?kkel, der grunnlaget for fordelingsn?kkelen er studieprogrammenes opptaksrammer (i de finansieringskategoriene som gjaldt tidligere), rekrutteringsstillinger og de opparbeidede resultatene p? de resultatindikatorene som ikke lenger er en del av UiOs modell (utvekslingsstudenter, uteksaminerte kandidater, NFR-inntekter, andre BOA-inntekter, samt publikasjonspoeng). Fakultetets gamle modell brukte opptaksrammer som dimensjonerende element, og den nye modellen tar derfor hensyn til en bredere del av den faglige virksomheten i fordelingen av basistildelingen til grunnenhetene og dermed til dimensjoneringen av disse enn den tidligere modellen gjorde.
Fakultetsstyret ?nsker at den nye fordelingsmodellen skal evalueres senest innen fem ?r. Dersom vi oppdager at modellen har ikke-intenderte konsekvenser, kan vi gj?re justeringer f?r fem ?r har g?tt. Jeg h?per og tror at fakultetets nye fordelingsmodell balanserer hensynet til stabilitet og ?nsket om ? stimulere til gode resultater p? en god m?te.