Rektor ved UiO velges av de ansatte og studentene, og valget av ny rektor og prorektor finner sted i perioden 24.mars-4.april. Tre ulike kandidater ?nsker ? bli UiOs neste rektor og stiller til valg: Ragnhild Hennum, n?v?rende dekan ved Juridisk fakultet; Hanne Flinstad Harboe, n?v?rende dekan ved Medisinsk fakultet; og Giske Ursin, n?v?rende direkt?r for Kreftregisteret. Det er lenge siden UiO har hatt en rektorvalgkamp med s? mange kandidater, og valgkomiteen har lagt opp et omfattende valgm?teprogram. S? langt har de tre rektorteamene deltatt p? ikke mindre enn 11 valgm?ter p? ulike steder ved UiO, og i mars blir det ytterligere to valgm?ter f?r valget starter 24. mars.
Valgdeltakelsen ved rektorvalg har tidligere ikke v?rt veldig h?y. Ved rektorvalgene i 2013 og 2017 var valgdeltakelsen blant vitenskapelig ansatte p? henholdsvis 46 og 44 prosent og blant teknisk administrativt ansatte 47 og 48 prosent. Blant studentene var valgdeltakelsen ved de samme valgene p? henholdsvis 14 og 10 prosent. Ved rektorvalget i 2021 klarte ikke valgkomiteen ? finne mer enn én rektorkandidat, sittende rektor Svein St?len, og det formelle valget fant derfor sted ved votering i universitetsstyret.
Det kan v?re mange grunner til at mange ansatte og studenter velger ? ikke delta i valg og dermed p?virke hvem som blir UiOs neste rektor. Mange opplever sikkert at de ikke kjenner de kandidatene som stiller til valg s?rlig godt og derfor heller ikke vet hva de st?r for i universitetspolitikken. Andre tenker kanskje at en rektors handlingsrom er begrenset og at det i praksis ikke er s? stor forskjell mellom kandidatene og derfor ikke spiller s? stor rolle hvem som er rektor. Opplevelsen av at det ikke st?r s? mye p? spill virker ikke mobiliserende p? valgdeltakelsen. Det er heller ikke en veldig tydelig norm p? universitetet om ? avlegge stemme ved valg p? ledere p? ulike niv?er. Det er frivillig ? delta ved valg til kommunestyrer, fylkesting og Stortinget, men mange opplever det ? delta som en ?borgerplikt? og bruker stemmeretten av den grunn. En tilsvarende norm knyttet til deltakelse ved rektorvalget finnes ikke. Atter andre kan v?re skeptiske til at UiO velger sin ?verste leder og ?nsker ikke ? bidra til ? legitimere valgt ledelse ved ? delta i rektorvalget.
Universitets- og h?yskolesektoren st?r imidlertid foran viktige utfordringer, og med disse i bakhodet b?r vi alle bry oss om hvem som skal lede UiO gjennom de kommende ?rene. Dette gjelder ikke minst endringene i sektorens ?konomiske rammevilk?r. B?de sp?rsm?let om prioriteringer mellom ulike institusjoner og institusjonenes interne prioriteringer blir viktigere n?r vi trolig ikke kan regne med vekst i basisfinansieringen. Ved UiO blir spesielt h?ndteringen av de betydelige merkostnadene knyttet til Livsvitenskapsbygget viktig for den nye rektoren og for hele UiO. Men ogs? sp?rsm?let om hva som er UiOs kjerneoppgaver og hvordan vi innretter oss for ? l?se disse er viktig. Det samme er sp?rsm?let om omfanget av og innretningen p? faglige satsinger ved UiO. Hvilke fagomr?der b?r vokse, og hvilke b?r snarere nedskaleres? Kunnskapsdepartementets nye fordelingsmodell gj?r det sv?rt viktig ? ha en studieprogramportef?lje som holder h?y faglig kvalitet, tiltrekker seg godt kvalifiserte studenter som har gode faglige forutsetninger for ? ha god progresjon gjennom studiene sine og som ogs? oppfattes som relevant for et fremtidig arbeidsliv for unge voksne mennesker. Videreutvikling av UiOs studier og l?ringsmilj? blir ogs? en viktig sak for det kommende rektorteamet, uansett hvem som vinner valget.
Rektorvalget er et elektronisk valg, og man kan f?lgelig avlegge stemme fra hvor som helst. En ny rektor st?r foran mange viktige valg, og b?de valgplattformene og valgm?tene viser at det er forskjeller, til dels store forskjeller, mellom de ulike rektorteamene. Hvem ?nsker du som UiOs nye rektor? Sett deg inn i valgplattformene, og g? gjerne p? de siste valgm?tene. Og bruk stemmeretten!
Godt valg!