Denne morgenen er det ganske enkelt idyllisk, med solstr?ler som faller inn mellom tr?rne og skaper en trolsk stemning. Det var ikke helt dette jeg hadde forventet da jeg bestemte meg for ? reise p? forskningsopphold til Oxford, men det er absolutt med p? ? gj?re oppholdet til noe helt spesielt. P? et vis f?r det ting til ? henge sammen, i en sirkul?r ?kologi.
Dette med kuene skal jeg komme tilbake til, de gav meg en liten oppdagelse der ute p? jordet.
?kologi og filosofi
Jeg har reist hit for ? jobbe med ?kologi og filosofi, n?rmere bestemt tidsfilosofi i den epoken vi kaller antropocen. Som research fellow p? Laudato Si’ Research Institute (LSRI) treffer jeg stadig nye folk som jobber med lignende sp?rsm?l. Oxford er et sted for nettverk og kontakter, og Campion Hall er et college som drives av jesuittene. De har skapt en ?pen og vennlig oase der man alltid kan invitere gjester til lunsj eller middag og diskuterer alt fra global politikk i India, Brasil, Kina eller England til sm? hverdagslige historier, etikk, matematikk, filosofi og kontemplasjon. Og ?kologi, selvf?lgelig, som mange er engasjert i.
M?ltidene er pulsen i Oxford-livet
Hvordan finner man seg til rette p? et nytt sted? For min del har disse sm? vennlige sp?rsm?lene betydd mye – humoren, engasjementet. Dette er mennesker som har et dypt engasjement i livet, et kall. Kokken her har tidligere jobbet p? en Michelin-restaurant, men han ble lei av ? lage den samme maten hver kveld. Her kan han bruke kreativiteten til ? trylle frem nye retter hver dag, og det l?fter stemningen betraktelig. M?ltidene er pulsen i Oxford-livet. Akkurat passe sosialt. Bes?k p? andre college. Seminarer og forelesninger. Gjesteforelesninger i Cambridge, Liverpool og Edinburgh. En tur p? pub eller jazzkonsert om kvelden. Man kan ikke klage…
Her en dag traff jeg en gammel kjenning, Benjamin Isachsen. Benjamin har jo studert p? TF og n? skriver han doktorgrad i NT p? prestisjetunge Baliol College med stipend fra Aker. Fantastisk hyggelig! Over et glass vin og med god hjelp fra kollega M?rten Bj?rk (Uppsala) som ogs? bor p? Campion, l?ste vi de fleste problemer som teologien st?r overfor i v?r tid. In vino veritas!
Og s? var det disse kuene
Og s? er det stillheten. I biblioteket. Ute p? jordene. Jeg trengte litt tid til ? venne meg til det. Men du verden, hvor viktig det er for ? f? skrevet og tenkt. Om klima og natur, om oppmerksomhet og tid – i antropocen. Og s? var det disse kuene, som gikk der s? fredelig og gresset. Min gode venn og kollega Arne Johan Vetlesen skriver i sin nye bok at det er dyrene som l?rer oss ? forst? hva det er ? v?re menneske. Og S?ren Kierkegaard hevder at vi aldri vil skj?nne hva glede og taushet er hvis vi ikke l?rer det av liljen og fuglen, av gjessene og kyra som g?r og gresser:
Hvad er Gl?de, eller det at v?re glad? Det er, i Sandhed at v?re sig selv n?rv?rende; men det at v?re sig selv i Sandhed n?rv?rende, det er dette ?I dag?, dette, at v?re idag, i Sandhed at v?re idag. Og i samme Grad som det er sandere, at Du er idag, i samme Grad som Du mere er Dig selv ganske n?rv?rende i at v?re idag, i samme Grad er Ulykkens Dag Imorgen ikke til for Dig. Gl?den er den n?rv?rende Tid med hele Eftertrykket paa: den n?rv?rende Tid.
Og f?r jeg rusler inn til biblioteket og skrivebordet kaster jeg et blikk ut over jordene. Jeg kikker opp p? de eldgamle bygningene, p? det underlige fenomenet ? studere aktuelle sp?rsm?l som ?kologi og klimakrise ved et av verdens eldste universiteter, et slags sivilisasjonens monument over fortiden. Det setter menneskets avtrykk i perspektiv. Kuene og gjessene er jo skapninger som oss, og kaster blikket tilbake mot jorda. En av dem kikker forresten opp et ?yeblikk. Jeg tror sannelig hun blunket.
