Jeg har v?rt medlem av komité D i alle ?r (komiteene har samme sammensetning fire ?r av gangen), og det er den komiteen som har ordnings- og organiseringssaker. I ?r var dette den desidert st?rste saken og den som var omsluttet med st?rst oppmerksomhet og interesse. Det var ogs? den saken som det ble arbeidet mest med, og vi startet et d?gn f?r de andre og var sjeldent ferdige f?r ti om kvelden. Sp?rsm?let om organisering av Den norske kirke har v?rt utredet i flere omganger. Et hovedsp?rsm?l har handlet om hvordan arbeidsgiveransvaret skal organiseres, og m?let har v?rt ? samle alle ansatte under én og samme arbeidsgiver. Et Kirkem?tevedtak fra 2005 har v?rt styrende for denne m?lsettingen. I Kirker?dets saksforberedelser var tre modeller tegnet ut:
- Modell 1: Soknet ved kirkelig fellesr?d er arbeidsgiver for alle ansatte. Det vil blant annet inneb?re at prestene fra ? v?re ansatt i rettssubjektet Den norske kirke (rDnk) skulle v?re ansatt lokalt.
- Modell 2: Kirken nasjonalt (rDnk) blir arbeidsgivere for alle. Det vil si at de som i dag er ansatt i kirkelig fellesr?d vil bli ansett i rDnk.
- Modell 3: B?de soknene og rDnk er arbeidsgivere. Arbeidsgiverfunksjoner overf?res samtidig til kirkelig fellesr?d som bidrar til at ut?velsen samles.
Mindretall for modell 2
I komité utgjorde vi som st?ttet modell 2 et mindretall. For egen del bidro jeg i utviklingen av fremlegget av den. Kirker?dets flertall og kirkens ledelse gikk tungt inn for modell 3, som de mente var et bredt kompromiss og burde forene b?de tilhengere av modell 1 og 2. Imidlertid viste det seg at modell 2 hadde (for mange overraskende) stor oppslutning. Modell 1 hadde liten og falt dermed bort etter f?rste pr?veavstemning. Da endelig avstemning fant sted, ble modell 3 valgt med én stemmes overvekt over 2.
Prest under utdanning
?Prest under utdanning? er en ordning som skal gj?re det mulig ? bedre rekrutteringen til prestetjeneste. Forslaget som ble presentert gikk ut p? at stillinger som ikke blir besatt, kan omgj?res til stillinger for ?prest under utdanning?. Dette inneb?rer at man tilsetter noe som ikke oppfyller kvalifikasjonskravene til prestetjeneste og ordinasjon og lar dem f?r kvalifisere seg gjennom utdanning til det over en fire?rs periode. Perioden kunne eventuelt forlenges noe. Det vil v?re snakk om fast tilsetting fra dag 1, og under de f?rste fire ?rene vil de som bekler stillingene studere 40% og arbeide som prestevikar p? fullmakter 60 %. Det ble i saksforberedelsene lagt vekt p? at dette skal v?re en ordning for personer som vil bli prest som s?kalt andre karriere, alts? at de har hatt en karriere tidligere som noe annet. I tillegg til fast ansettelse og 100% l?nn, vil de som tilsettes f?r dekket utgifter til reise og opphold i forbindelse med studier og samt f?r tett oppf?lging av veileder, prost, bisped?mmekontor, studiested og VTV-programmet. Dette er sv?rt gode betingelser.
Forslag til endring av vedtak
Jeg foreslo i plenum at vedtaket ble endret. For det f?rste foreslo jeg at regelverket ikke spesifiserer dette til ? v?re en ordning for ?videreutdanning?, men for ?utdanning?. Hensikten bak endringen er at denne ordningen b?r kunne benyttes av profesjonsstudenter. Og etter mitt syn burde denne ordningen helst m?lrettes mot profesjonsstudenter i siste fase av utdanningen. I stedet for nok en gang ? vedta noe som forsterker allerede sterke tendenser til ? omgj?re prestestudiet fra profesjonsstudium til etter- og videreutdanning, kunne man i stedet satse p? profesjonsstudenter. I tillegg kunne man da prioritere yngre fremfor middelaldrende og eldre. Kirkem?tet st?ttet forslaget, og regelendringen ble vedtatt, men Kirker?det mente saken likevel m? utredes, s? n? skal den det.
Et lite hjertesukk – etter at Kirkem?tet valgte modell 3, som legger til grunn at Kirker?det m? utrede en rekke forhold rundt organisering og arbeidsgiveri, tenker jeg at man i forbindelse med sak om prest under utdanning burde kunne gj?re det veldig enkelt. Saken har v?rt utredet med tanke p? andrekarrierel?p, og det er ikke vesentlige endringer som kreves for at profesjonsstudenter kan ta del i den. Jeg tror Kirker?det vil ha mer enn nok med ? drive med organiseringsrelaterte utredninger.
Jeg legger ved mine innlegg i begge de to saker.
Ellers var dette mitt siste Kirkem?te. Det har v?rt l?rerike og tidvis interessante ?r. Jeg kommer nok til ? f?lge med p? neste ?rs m?te og se hvordan organiseringsdebatten g?r videre, for jeg har fulgt kirkeordningssaken siden 2016 gjennom komité D. Kirkem?tet er en viktig kontaktflate med kirken og bisped?mmene, hvor TF har mulighet til ? gj?re seg gjeldende og bygge gode og viktige nettverk. Det skjer ikke bare gjennom komitéarbeid og plenumsdebatter, men like mye under m?ltider og i baren om kvelden.
Vennlig hilsen Aud
Innlegg til sak om prest under utdanning:
Prest under utdanning er en god idé, men ikke slik den er fremstilt i saksnotatet. Den i beste fall uklare signaler om hva kirken vil med teologisk kompetanse, og hva den vil med rekruttering av yngre til kirkelig utdanning). Ordningen vil sikre tilsetting i stillinger som ikke er blitt besatt. (Det er et godt m?l). Derfor vil man ansette personer i faste hele stillinger som i en periode f?r mulighet til ? ta en utdanning som kan kvalifisere dem til ordinasjon. Med full l?nn arbeider de 60% som prest og studerer 40%. De f?r i tillegg til l?nn, dekket utgifter til reise og opphold i forbindelse med studier og f?r ekstra tett oppf?lging av veileder, prost, bisped?mmekontor, studiested og VTV-programmet. Det er en oppf?lging som ingen ordin?re profesjonsstudenter f?r, og de ?konomiske betingelsene er oppsiktsvekkende gode. Det sies at dette er en ordning for andre karriere-l?p. Det betyr alts? at Den norske kirke vil satse p? en ?konomisk sv?rt kostbar ordning som retter seg inn mot antatt eldre studenter som ikke skal ta et teologisk profesjonsstudium, men skal ta etter- og videreutdanning. P? den m?ten videref?rer og forsterker man tendensen fra fjor?rets kirkem?te til ? omdanne presteutdanningen fra en teologisk profesjonsutdanning til en etter- og videreutdanning av kortere varighet. P? sikt vil dette fortsette nedbyggingen av kirken som et teologisk kompetansested.
Det er ikke gitt noen aldersgrense for ordningen, men det kunne den ha, slik mindretallet argumenterer for. For man m? jo anta at n?r den ?i hovedsak?, eller ?prim?rt? skal gjelde for folk skal inn i andre karrierel?p, s? er de ikke 27, men heller mellom f?rti og femti, man m? jo tross alt ha en karriere bak seg. En mulighet kunne jo derfor v?re ? sette en grense ikke p? 35, men p? 40 eller til og med 45 ?r.
En annen mulighet kunne jo v?re ? g? i motsatt retning og ikke begrense det verken aldersmessig eller peke p? andrekarrierefolk. Det trenger heller ikke v?re en etter- og videreutdanning. Dette er jo en ordning som kunne spisses inn mot yngre studenter som tar profesjonsstudiet i teologi. Hvorfor ikke satse p? ? rekruttere studenter som har to ?r igjen av studiet? Det sies i utredningen: ?Det er krevende ? rydde plass til studier n?r man samtidig m? arbeide og dette i mange tilfeller skal kombineres med familieliv. Det er belastende ? skulle leve p? l?n eller deltidsjobb over lang tid?. Dette er ikke noen beskrivelse som er spesiell for studenter p? f?rti. Det er en beskrivelse av situasjonen til et overveldende flertall av unge studenter. Og for ? legge til noen saksopplysninger, s? er ca. 30% av ordin?re studenter i Norge over 30 ?r og hver fjerde student har barn.
Mitt forslag er derfor at denne ordningen ikke begrenser seg til personer som velger bort profesjonsstudiet til fordel for en kortere etter- og videreutdanning og at det derfor ikke sies noe om videreutdanning i regelverket og at andrekarriereperspektivet dempes kraftig eller tas bort. I stedet kunne og burde ordningen m?lrettes mot studenter i slutten av profesjonsstudiet. P? den m?ten vil kirken lage en ordning som styrker satsningen p? profesjonsstudiet som hovedvei, og slik gi tyngde til budskapet om at profesjonsstudiet er hovedvei til prestetjeneste, og det vil bli en ordning som satser p? de unge som velger kirken som arbeidsplass. Det vil v?re ? bygge kompetanse p? lang sikt og gi kirken medarbeidere som skal v?re der lenge.
Forslag til endring
Opprinnelig:
§ 3 ?Et vilk?r for slik tilsetting er at vedkommende inng?r en avtale med arbeidsgiver om videreutdanning for ? kvalifisere seg for vigsling.?
Endres til:
§ 3 ?Et vilk?r for slik tilsetting er at vedkommende inng?r en avtale med arbeidsgiver om utdanning for ? kvalifisere seg for vigsling.?
Begrunnelse:
Dette er en ordning som ogs? burde v?re aktuell for profesjonsstudenter i avslutningen av sitt studium. Referansen til videreutdanning legger begrensninger p? m?lgruppen og utelukket profesjonsstudenter. Det er en helt un?dig begrensning. Snarere vil kirken v?re tjent med at profesjonsstudenter kan benytte seg av ordningen. Da vil ordningene ogs? bidra til ? styrke profesjonsstudiet og kunne styrke rekrutteringen av yngre til kirkelig tjeneste. Derfor foresl?r jeg at det kun st?r utdanning, slik at denne muligheten holdes ?pen.
Sak: Kirkelig organisering:
Kj?re Kirkem?te, dirigentskap,
Dette er en sak som engasjerer sterkt, naturlig nok. Det dreier seg om hvordan vi organiserer fremtidens kirke, slik at vi f?r mer ut av ressursene for ? oppfylle det som er oppdraget v?rt. Til denne kirke h?rer godt kvalifiserte ansatte i alle stillinger i kirken. Vi trenger h?y og sterk kompetanse, kirkefaglig, s? vel som annen kompetanse. Jeg vil derfor snakke om livslang l?ring.
Vi trenger et godt system for at ansatte f?r mulighet til kompetanseheving gjennom etter- og videreutdanning, ikke bare for ? rekruttere til stillinger i kirken, men ogs? for ? beholde gode medarbeidere. Konkurransen er h?y om de beste. Livslang l?ring st?r p? dagsorden i hele arbeidslivet, og vi fra studiestedene er selvsagt opptatt av det. Det er mange gode ordninger for livslang l?ring i kirken, og bedre for prestene enn for de fleste andre ansattgrupper. Kirken er godt kjent med dette, og m? fremover bli enda bedre til ? legge til rette for at alle yrkesgrupper f?r gode og mest mulig like muligheter til livslang l?ring, noe som er n?dvendig for ? kunne st? lenge i et arbeidsliv som stiller oss overfor stadig nye utfordringer og med behov for ny kompetanse.
Her har modell 2 en ?penbart klar fordel foran 3, fordi den gir alle som arbeider i kirken samme arbeidsgiver (, noe som var utgangspunktet for dagens sak). Med én felles arbeidsgiver kan det tas aktivt grep for ? sikre at alle grupper ansatte, og da mener jeg alle, kirkefaglige, merkantilt ansatte m flere, at alle f?r gode og like betingelser for livslang l?ring. Det ligger ogs? sv?rt godt til rette med modell 2 for at man kan ta offensive grep for ? utvikle mer og bedre tverrfaglighet og tverrfaglig 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录, noe som vil kunne gj?re kirken til en driver i kunnskapsutvikling og til ? videreutvikle seg som en moderne, offensiv og attraktiv arbeidsgiver.
Lykke til med valget.