Kj?re kandidater, familie og venner av kandidatene, studenter og kolleger.
Dear candidates, family and friends of the candidates, students and colleagues.
I will start my speech in Norwegian, before continuing in English.
Livet har krevd oppmerksomhet om annet enn pensum og forelesninger
Da er vi her, ved semesterslutt v?ren 2020. Et semester er til ende, enda ett, og for noen ett av de viktigste i livet, selve avslutningssemesteret, det siste semester ved Universitetet i Oslo, og det siste ved Det teologiske fakultet. For noen har veien gjennom studiet v?rt ganske rak, mens for andre har veien mot eksamen v?rt full av sidespor, parenteser og opphold – noen gode og andre ikke fullt s? gode, men livet har uansett krevd oppmerksomhet om annet enn pensum og forelesninger. Det har vi ikke minst f?tt merke dette semesteret. Det har krevd mer av oss alle, og s?rlig dere studenter. Jeg er full av beundring for at dere i dag er klare til ? ta i mot vitnem?let. Det st?r det stor respekt av.
? sluttf?re i en periode der hele landet og universitetet ble stengt, med den usikkerhet og de utfordringer som det b?d, krever viljestyrke og utholdenhet. Det er gode egenskaper ? ha med seg i det videre livet ogs?. Det er mange ganger at et arbeid m? gjennomf?res mer p? tross av enn p? grunn av, s? det er godt ? kunne bruke egenviljen til ? holde ut og f? noe ferdig.
Etterspurt og verdsatt kompetanse
I dag er dere ved en milep?l, avsluttende eksamen er gjennomf?rt og best?tt. N? g?r veien videre. Med en universitetsgrad i h?nden skal mange av dere rett ut i arbeidslivet, og helst i en jobb der kompetansen som er ervervet gjennom et langt studium blir etterspurt og verdsatt. Det er jo det vi som utdanningssted ?nsker for dere aller mest, at dere med eksamenspapirer fra oss er etterspurte p? arbeidsmarkedet, at det er noen ”der ute” som har bruk for dere og det dere kan, i teologi, om religion, om samfunn og kultur. Og vi tror og ?nsker at dere skal bidra til den fornyelse av kirke og samfunn som ettersp?rres og trengs. Bagasjen har dere med dere gjennom mange ?rs studium. Dere har kunnskap og spr?k. Bruk dette til ? utforske og utfordre!
Det g?r en linje fra studium til yrke
De siste ukene har det v?rt politisk diskusjon om betydningen av arbeidslivsrelevans for studiene. Politikerne ?nsker ? bel?nne finansielt studier der studentene raskt kommer i arbeid som er relevant i forhold til hva de har studert. Som finansieringsindikator for utdanning er det ikke en god m?lestokk, men det er legitimt ? v?re opptatt av sammenheng mellom studier og arbeidsliv. Det er jo vi ogs?. Aller tydeligst er sammenhengen innen profesjonsutdanningene. ? studere teologi betyr samtidig ? kvalifisere seg til ? bli prest. Det g?r en linje fra studium til yrke, slik det har gjort i mange hundre ?r. Samtidig har b?de teologistudiet og kirken endret seg. De har utviklet seg, noen ganger i samforstand, andre ganger i spenning. Noen ganger er det kirken som roper p? ny kompetanse fra studiestedet, andre ganger utfordres kirken som arbeidsgiver av universitetet. Det viktige er at det ikke er stillstand. Det m? v?re bevegelse, vi m? v?re i bevegelse. N?r dere som skal ut i prestetjenesten beveger dere fra universitet til kirke, er det en forflytning som heller skaper sammenheng enn brudd. Dere st?r og skal st? i l?rende fellesskap, i kreative og vitale sentre. Vi har f?tt v?re med ? l?re dere noe, og vi har l?rt av ? ha dere som studenter. Selv skal dere fortsette ? l?re. Ikke undervurder hvilken betydning det har ? bevare undringen og nysgjerrigheten, n?r dere m? lete frem ord og uttrykk for ? gi tr?st, oppmuntring og livsmot.
Studienes samtidsrelevans
Da den politiske debatten om studiers arbeidslivsrelevans raste som mest for noen uker siden, presterte en av v?re politikere ? si at hvem er det som i disse corona-tider sp?r etter filosofer. Han kunne sikkert like gjerne sagt en religionsviter. Det er slike kommentarer som kan gj?re en litt mismodig, b?de p? grunn av devalueringen av en kompetanse, men ogs? fordi det jo ikke stemmer. Har ikke nettopp denne tiden l?rt oss at vi trenger en bredde av kompetanse? Det har jo slett ikke v?rt slik at medisinere eller statistikere har hatt de rette svarene, eller de eneste. I stedet har vi m?ttet finne ut ikke bare hvordan sykdom som f?lge av Covid-19-viruset skal behandles, men ogs? hvordan vi skal leve med hverandre i en tilstand av lock-down. Vi har sett at smitten rammer ulikt, at det finnes demografiske m?nstre som best forst?s n?r ogs? kultur og religion tas med i analysen. Dette er en s?rlig kompetanse som dere kandidater besitter.
Fylle rollen som medborgere og ta ansvar for utviklingen av samfunn og kultur
Som kandidater skal dere fylle rollen som medborgere og ta ansvar for utviklingen av samfunn og kultur blant annet ved ? bruke kunnskapen dere har ervervet dere gjennom ?rene p? TF og UiO. Det er en kunnskap som ikke alltid lett lar seg omsette i bestemte politiske meninger eller handlinger, som ikke uten videre kan legges frem udestillert; det er kunnskap om kunnskap, om kunnskapens verdier og svakheter, dens vaklevorenhet, men ogs? muligheter. Det handler om ? kunne si i fra og imot, n?r det trengs, b?de n?r religion er i spill, og n?r den ikke er det. Og det er ikke alltid s? lett ? skjelne. Men dere kan det.
Et engasjement og en vilje til ? handle for ? gj?re oss klokere og samfunnet bedre
Temaene som dere har behandlet i fordypnings- og masteroppgavene deres peker p? et engasjement og en vilje til ? handle for ? gj?re oss klokere og samfunnet bedre. Hvordan vi forvalter v?r kunnskap i m?te med andre, bruker den til ? bygge opp i stedet for ? rive ned, bruker den til ? fremme menneskeverd, er et ansvar som alle har f?tt. UiO har som lovp?lagte oppgaver ? drive forskning, utdanning og formidling. Som nye kandidater er dere en viktig del av det hele, ogs? formidlingen. Mitt ?nske er at dere gjennom den kunnskapen dere har f?tt vil v?re gode ambassad?rer for TF og Universitetet i Oslo. I tillegg h?per jeg ? se dere her p? alumnitreff og andre ganger n?r anledningen m?tte by seg. Derfor sier jeg allerede n?: Velkommen tilbake!
I will continue my speach in English
“All of a sudden, normality is the most sacred thing we have – even though we had never given it so much importance before, even though we don?t actually know what it is. We just want it back.”
This is a quote from Paolo Giordano and his book How contagion works, written under the impression of the first weeks of the pandemic caused by corona virus covid 19.
Caring has meant distancing, not getting close
Over the past months we have learnt to live under new circumstances. Social distancing has become the new normal, just like the constant washing of hands, home office and a digital reality. We have had to adapt to new measurements. Caring has meant distancing, not getting close. We have learnt how to party on zoom, how to be close without being together, how to be present without being able to meet in real life, and we have learnt that the normality we took for granted has a sacredness to it, so that when it is no longer there, we realise that we must learn to live with ourselves and others in new ways. What we have experienced is not a new normality, but it has questioned the normality we had, in such a ways that we might never return to what has been.
The corona-time has been demanding to many of you
The corona-time has hit hard, and some harder than others. To be a student under such circumstances has been troublesome. To finish off a master?s thesis and to graduate when the university and library were locked down has been a tremendous effort. I admire you for your courage, all your effort to keep up the pace, your strong will to continue studying and working in the shadows cast by this pandemic virus. I know it has been demanding to many of you. For some social distancing has meant isolation, and to be productive and creative under isolation is an achievement in itself. To others the academic work has suffered under lack of access to literature, as well as the communication and social amusement that we hardly register as part of the academic life, not before it is no longer there.
It has given me much joy to experience the creative force behind your academic works
It has therefore given me much joy to read the titles of your thesis, and to experience the creative force behind works on muslims and the eucharist, the Bible and gay people, the role of religion in integration, shared humanity in refugee camps, spirituality, liturgy, feminist spirituality, mindful practice, the gospel and the rich, the Lutheran priestly office after reformation, and religious radicalisation. This broad scope of topics is a testimony to your competence, your curiosity and academic engagement and achievement.
Kj?re kandidater, dear candidates
Congratulations!
Gratulerer med dagen, og takk for at dere har betrodd disse viktige studie?rene av deres liv til TF og UiO. Lykke til med veien videre.