Som kunstner opplevde hun manglende trygghet knyttet til l?nn og erhverv. At hun likevel fors?kte ? overleve som kunstner handlet for henne om et dypt kall til ? v?ge det meste for ? n? det sublime. N? er ikke n?dvendigvis kall og l?nn motsetninger, for kall handler fremfor alt om noe som driver til handling, som er st?rre enn en selv, som setter ens virke og liv og i en st?rre sammenheng.
Indre og ytre kall
Vi snakker av og til om indre og ytre kall. I kirkens historie har vi v?rt opptatt av at et indre kall m? bekreftes av et ytre kall, og i religi?s sammenheng er ikke det uvanlig. Det vil for eksempel si at en som s?ker seg til kirkens tjeneste utfra et opplevd indre kall, m? f? dette kallet bekreftet gjennom en aksept for eksempel til ? bli prest. Et seks?rig teologistudium kan i den sammenhengen forst?s som en pr?ve p? et eventuelt indre kall, mens ordinasjonen er den endelige kirkelige bekreftelse av kallet. P? samme m?te er det ikke nok ? kjenne et kall til ? bli nonne i et katolsk kloster. Pr?vetid og utdannelse g?r forut for l?ftesavleggelsen. Underforst?tt er tanken om det m? v?re et samsvar mellom det indre og ytre kallet. Imidlertid er historien full av eksempler p? at enkeltpersoner har endret historien gjennom et kall som p? ingen m?te er blitt bekreftet av de autoriteter som var satt til ? forvalte en slik myndighet.
Folkelig st?tte og bekreftelse
I ?r markerer vi at det er 250 ?r siden Hans Nielsen Hauge ble f?dt (1771-1824). I en tid preget av streng sensur og religi?s kontroll utfordret Hauge lovverk og autoriteter. Konventikkelplakaten satte grenser for privat-religi?se samlinger. Hjemstavnsrett og l?sgjengerparagraf la begrensninger p? reisevirksomhet. Hauge utfordret embetsstatens monopol og privilegier, og han betalte for det en h?y pris i form av mange ?rs fengsel og svekket helse. Det var ikke jakten p? rettferdighet, heller ikke kampen for likhet eller frihet som drev ham, men kallet til ? forkynne Guds ord. Dette kallet fikk ingen bekreftelse av autoritetene, men derimot fikk det – og han – en folkelig st?tte og bekreftelse. Hauge-vennene, haugianerne, ble en viktig, kanskje den viktigste moderniseringsbevegelsen i Norge p? 1800-tallet.
Gjorde kirken st?rre
Et annet eksempel er Ingrid Bjerk?s (1901-1981) som ble den f?rste kvinne til ? bli ordinert til prestetjeneste i Den norske kirke. Det er 60 ?r siden i ?r. Hun opplevde et sterkt kall under 2. verdenskrig til ? handle sant og rett, og det f?rte til motstand mot det nazistiske regimet og den tyske okkupasjonsmakten. Ett ?r satt hun p? Grini. Noen ?r etter krigen begynte hun, i en alder av femti ?r, ? studere teologi p? TF. Hun hadde et kall til ? bli prest. Det var f? i presteskapet og blant biskopene som bekreftet hennes kall. Snarere mente de fleste biskopene at hun manglet det rette kallet fra Gud, at hun tjente sine egne interesser og ville ?delegge kirken innenfra. Hun fikk imidlertid bekreftet sitt kall i brede milj?er av kvinner, av folket p? Senja som opplevde at hun gjorde kirken st?rre, men ogs? gjennom ordinasjonen som biskop Kristian Schjelderup foresto.
Kallet kan utfordre fellesskapets behov for organisert samhandling
I dag snakkes det nok mindre om kall enn tidligere. Likevel er kallet ogs? med p? ? s?rmerke virksomheten p? TF. Da vi gjennomf?rte ARK-unders?kelsen i v?r, scoret vi h?yt p? det som handler om autonomi og mening. Dreier det seg kanskje om kall som drivkraft for arbeidet? Den store innsatsen som legges ned for ? n? faglig spiss, kompromissl?sheten n?r det gjelder kvalitet i forskning, kj?rligheten til fag og studenter – bunner det i et kall? Den andre siden av dette kallet og den store graden av autonomi er at det kan generere kollegiale spenninger og konflikter. Det kollegiale kan oppleves som begrensende p? kallet, mens kallet kan utfordre fellesskapets behov for organisert samhandling. Dette er ingen enest?ende utfordring for TF, men snarere typisk for arbeidssteder med mange og sterke kallsdrevne personer.
Plass til all v?r meningsfulle autonomi
N?r vi m?tes igjen til h?sten, og det skjer forh?pentligvis fysisk, skal vi snakke mer om dette. Vi skal bli kjent med hverandre p? ny igjen etter over ett ?r p? mer eller mindre hjemmekontor, og vi skal fortsette ? holde fokus p? arbeidsmilj? og hvordan vi er fellesskap sammen og med plass til all v?r meningsfulle autonomi.
God sommer, og p? gjensyn!
Vennlig hilsen Aud