Uttalelsen er b?de historisk og viktig. Den er selvransakende p? vegne av Bispem?tet og adresserer det etiske ansvaret som knytter seg til ut?velse av teologi og kirkelig ledelse. Den opphever ikke at det offisielt i Den norske kirke finnes to ulike syn p? likekj?nnet samliv, men tar p? alvor at hvordan andre mennesker og deres liv omtales ikke er teologisk likegyldig, og det gjelder uavhengig av syn.
Marginalisering, fremmedgj?ring og undertrykkelse
Det er ingen tvil om at bispem?tet, biskoper og prester gjennom sine uttalelser opp gjennom ?rene har bidratt til marginalisering, fremmedgj?ring og undertrykkelse. Den f?rste gangen Bispem?tet kom med en offisiell uttalelse om homofili var i 1954 i forbindelse med at straffeloven §213 ble foresl?tt endret. I forslaget l? det at man ikke lenger skulle kunne straffe seksuell omgang mellom menn i alminnelighet, men at loven i stedet skulle straffe seksuelle handlinger med mindre?rige under 18. I den forbindelse uttalte Bispem?tet:
?Homoseksuelle handlinger b?r f? gjelde som de perverse og forkastelige ting de er, og skulle de i prinsippet v?re straffri, da er det ikke mulig ? nekte at et nytt moral- og rettssyn er p? ferde (...). En m? v?re oppmerksom p? at vi her st?r overfor en samfunnsfare av verdensdimensjoner. Det er en kjent sak at homoseksualitet har f?tt et uhyggelig omfang i mange land?.
I en uttalelse fra 1962 ble homofil praksis bestemt som avvik og utukt, og homofile skulle leve i s?libat. Dette var nok et ganske utbredt syn i samfunnet p? den tiden. Og mens det var teologisk strid og uenighet om presteordinasjon av kvinner p? denne tiden og skapte skille mellom konservative og liberale, sto kirkens prester, biskoper og teologer samlet i ford?mmelsen av homoseksuelle handlinger, som var den foretrukne omtaleform for sex mellom menn. Det var for?vrige ikke tale om kvinner, verken i loven av 1902 eller i debatten spesielt.
Avkriminalisering og en komité til ? utrede kirkens syn p? homofili
Med avkriminaliseringen i 1972 kom ordskiftet gradvis og sv?rt sakte til ? endre seg noe. Bispem?tet satte i 1973 ned en komité til ? utrede kirkens syn p? homofili. Komiteen ble ledet av Johan B. Hygen, professor ved TF, og bispem?tet sluttet seg til arbeidet og kom med en uttalelse som kom til ? prege tenkningen lenge. Skillet mellom legning og praksis var ikke ny, men her ble den institusjonalisert. Det het at : ?homofile har samme menneskeverd som ethvert annet menneske? og at homofile ?har sin plass og funksjon i kirke- og samfunnsliv og i menighetenes virksomhet?. N?r det gjeld ?homofile seksuelle forhold?, kjenner biskopane seg likevel ?forpliktet p? Bibelens egen tilbakeholdenhet?.
Det har tatt tid ? endre synet p? homofili og homofile i kirken. S? sent som i 2007, i forbindelse med ny felles ekteskapslov, uttalte Bispem?tets flertall seg mot en lov som omfattet b?de ulikekj?nnede og likekj?nnede par. Et ??kologisk eksperiment,? ble det omtalt som og noe som kunne f? sv?rt negative f?lger for samfunnsutviklingen.
Homofile ble snakket om og til og ikke med
Et gjennomg?ende trekk i mye av denne historien er at homofile ble snakket om og til og ikke med. For ? bli h?rt og sett har mange enkeltmennesker m?tte utlevere sine liv og fortelle sine historier p? m?ter som andre har v?rt forsk?net fra. Uten det personlige motet som mange har vist, er det vanskelig ? se for seg en bispem?te-uttalelse som den som kom denne uken.
Hvilken rolle har s? TF spilt i denne utviklingen? Det som er sikkert, er at TF mer enn noen annen utdanningsinstitusjon i Norge har v?rt f?rende for en teologisk endring i syn p? og holdninger til homofili og homofile. Ansatte p? TF har spilt avgj?rende roller blant annet i kirkelige utvalg hvor de har utgjort mindretall som etter hvert er blitt til flertall og som har lagt et teologisk grunnlag for at homofile og lesbiske i dag kan gifte seg i kirken. Her har andre institusjoner kommet etter, langt etter.
Klartenkte og modige ansatte og studenter
TF har v?rt heldige med klartenkte og modige ansatte og studenter om har utfordret det kirkelige og teologiske hegemoniet. Blant mye handler det ogs? om ? v?re et universitetsfakultet. ? drive teologi p? Universitetet har gitt frihet og avstand som har v?rt vesentlig for ? utvikle en teologi som samtidig kan v?re kirken?r og kritisk, men som f?rst og fremst er forpliktet p? akademisk standard og etterrettelighet. Det er mye snakk om forskningens ‘impact’. TF har gjennom tunge faglige bidrag blant annet i samlivsdiskusjonen bidratt til ? endre kirkens syn og holdninger. Det skal vi fortsette ? gj?re. I strategi 2030 har vi en overskrift som sier ?Forst? religion – forandre verden?. Det dreier seg blant annet om at vi gjennom v?rt akademiske virke er med og tar ansvar for at den faglige kunnskapen forvaltes p? etisk forsvarlige m?ter til beste for andre mennesker, kirke og samfunn.