Empathy based on knowledge, curiosity and a willingness to understand others
In my own field, church history, empathy is a method to understand the past, to engage with the past, a way to access a period far away, a mean to interpretation of people, events, and situations from another time. It is an imaginative resource when looking back in time, but also when trying to understand the present in light of the past. It can be especially useful when trying to understand agents and actions that in a present perspective can seem odd, problematic, indecent, immoral or oppressive. We talk much about curiosity and curiosity driven research, finding answers or possible answers to questions that are new. Curiosity needs to be open, and empathy can aid openness. To take but one example from my own research on women?s role and place in the church, the battle for ordination etc. I can sympathise with the women, but sympathy only helps me understand parts of the history. I also need to use my empathy in order to understand also the massive opposition and the opponents. What were their motivations, what possibilities existed, how was power divided, how was the role understanding at that time? These are questions that needs knowledge, but also the imaginative force of empathy. Through empathy I can learn also from those that I do not sympathise with, and within research this is important, because it helps widen the horizon and perspectives. Empathy based on knowledge, curiosity and a willingness to understand others is also important for you who are candidates today and on your way into jobs and new challenges. It is something that can help you open up for knowledge exchange, for deepened learning. It is also something that can bridge gaps of polarization and break free of the familiarities of the echo chamber.
I will now continue my speech in Norwegian.
Livet krever oppmerksomhet om annet enn pensum og forelesninger
Et semester er til ende, enda ett, og for noen ett av de viktigste i livet, selve avslutningssemesteret, det siste semester ved Universitetet i Oslo, og det siste ved Det teologiske fakultet. For noen har veien gjennom studiet v?rt ganske rak, mens det for andre, og det gjelder ogs? flere av dere har veien mot eksamen v?rt full av sidespor, parenteser og opphold – noen gode og andre ikke fullt s? gode, men livet har uansett krevd oppmerksomhet om annet enn pensum og forelesninger. Noen av dere er kanskje til og med en smule overrasket over ? sitte her med en grad i teologi, religion og samfunn (resa), Lederskap, etikk og samtalepraksis (les), Religion and Diversity (redi) – ja, livet og studiene kan ta mange vendinger.
Universitetets coronakull
Dere er ogs? et av universitetets coronakull, og bare dere vet hva det har kostet og krevd. Br?tt stengte universitetet ned, og m?neder med studier gjennom skjerm, ble hverdag. Mange la seg i selen for at det skulle bli en s? god undervisning som mulig, men vi vet godt at vi ikke var forberedt p? de utfordringer som digitale l?ringsm?ter b?d p?, og at det nok har v?rt variasjoner i hvordan l?ring er blitt formidlet, slik det fors?vidt er ogs? i det som vi kjenner som en mer normal hverdag. Corona f?rte til mer ensomhet blant studenter, ?kt opplevelse av isolasjon og indre uro, men for noen ga distanseundervisning og hjemmekontor mulighet til ro og konsentrasjon som var god. Det er ikke én fortelling om corona og studielivet under pandemien, men mange, og dere vil alle v?rer preget av erfaringer som har gitt st?rre innsikt i hva det vil si ? v?re menneske, hva det vil si ? leve med andre, leve alene, m?tte ta valg om hvem man vil omg?s, n?r det kun er f? man f?r lov til ? m?tes med, g? glipp av ? dele gleder og sorger med de man har kj?r; dette er samtidig erfaringer som vil kunne bety noe. Jeg startet talen med ? referere til historisk empati som en metode til ? forst? en annen tid og mennesker i en annen tid. Vesentlig er at empati ikke kun er en emosjon, men ogs? kunnskapsbasert. For mange av dere vil empati v?re et viktig redskap n?r dere skal ut i arbeid og ta utdannelsen dere har f?tt i bruk. Dere vil trenge ? lytte dere inn p? fellesskapene dere kommer inn i, pr?ve ? forst? de som dere m?ter, og finne en plass. Noen av dere er ut?lmodige etter ? komme ut og i gang og vil forandre verden, andre vil helst finne sitt sted i noe som allerede er pr?vd ut p? foran. Uansett vil dere f? bruk for ? sette empatien ut i praksis, for den er ogs? en n?kkel til ? ?pne opp andre for den kunnskap og innsikt som dere n? tar med dere inn i nye sammenhenger.
Dere kan bidra til fornyelse av kirke og samfunn
I dag er dere alle ved den samme milep?l, avsluttende eksamen er gjennomf?rt og best?tt. N? g?r veien videre. Med en universitetsgrad i h?nden skal mange av dere rett ut i arbeidslivet, og helst i en jobb der kompetansen som er ervervet gjennom et langt studium blir etterspurt og vedsatt. Det er jo det vi som utdanningssted ?nsker for dere aller mest, at dere med eksamenspapirer fra oss er etterspurte p? arbeidsmarkedet, at det er noen ”der ute” som har bruk for dere og det dere kan, i teologi, om religion, om samfunn og kultur. Og vi tror og ?nsker at dere skal bidra til den fornyelse av kirke og samfunn som ettersp?rres og trengs. Bagasjen har dere med dere gjennom mange ?rs studium. Dere har kunnskap og spr?k. Bruk disse til ? utforske og utfordre! Og bruk de sammen med empati, slik at dere viser at den kunnskapen som dere har med bygger opp, skaper medborgerskap, ?pner muligheter, for dere selv og andre.
Som kandidater skal dere fylle rollen som medborgere og ta ansvar for utviklingen av samfunn og kultur. P?l Repstad som i mange ?r var professor i religionssosiologi ved UiA har i flere sammenhenger unders?kt og dr?ftet hvordan man skal forst? religionens plass og rolle i offentligheten. Han advarer mot ? bevege seg fra en gr?ft til en annen. Den f?rste gr?ften var underkjennelsen av religionens rolle og plass i samfunnet. Av alle faktorer som ble brukt for ? forklare endringer i samfunnet fra 1950-tallet og fremover, var religion den minst analyserte, rent bortsett fra ved noen kuri?se saker, som helvetesdebatt p? 1950-tallet, eller som en kritisk stemme mot kvinnefrigj?ring p? 1960-tallet, sier han. Denne mangelen p? faglig oppmerksomhet skapte et skjevt bilde av samfunnet, men ogs? av den religi?se og det religi?se. I tr?d med et opplysningspreget bilde, ble religi?s tro og troende mennesker til dels fremstilt (og det skjer fortsatt) som noe som sto i motsetning til opplysning. Tro versus viten – og det moderne mennesket var vitende, ikke troende. Religion var bakstreversk.
Stigende interesse for religioners betydning og innvirkning p? den enkelte og samfunnet i akademia
I dag er interessen for religioners betydning og innvirkning p? den enkelte og samfunnet voksende i akademia. Det er ikke lenger bare teologer eller religionsvitere som oppholder seg med slike analyser; i stigende grad skjer det innenfor samfunnsfag og kulturfag. Ofte og fortsatt preges bildet i media av at religion og den troende er noe litt umoderne og avlegs, men religion anerkjennes som en faktor som b?de historisk og aktuelt, politisk og sosialt, er med p? ? legge forutsetninger for lovgivning, institusjonsbygging og samfunnsutvikling. Imidlertid sier Repstad at faren n? er at forskere, politikere og mediefolk fra ? mene religion ikke hadde noen rolle ? spille, overvurderer religion som ?rsaksforklaring. Det gjelder ikke minst negative forhold, som kvinneundertrykking, vold, krig som tidlige kunne gis sosiale og kulturelle forklaringer, men som n? knyttes til konservativ religi?sitet, f?rst og fremst islam, men ogs? ulike former for konservativ kristendom. Komplekse forhold forenkles, og gir b?de et skjevt bilde av religion som st?rrelse og fenomen. Det er en sammenheng mellom undervurderingen av religion og overvurderingen av den, i den forstand at det ofte er religion med negativt fortegn som gis oppmerksomhet. Det kan friste til apologi, noe Repstad advarer mot, n?r han setter pekefingeren p? det han kaller for ”liberale, velmenende og dialogorienterte religi?se personer” som s?ker ? parere lettvinte analyser av religionens virkninger med bagatellisering av de negative virkninger som religion kan ha i og for samfunnet. For ? im?tekomme kritikken av religi?se teksters og religi?se livsuttrykks undertrykkende f?lger, henfaller man til en apologi som vil redde religionen fra de negative sosiale og kulturelle f?lger som fremtrer, for eksempel ved ? s?ke ? skille religion fra kultur, religion fra makt, religion fra undertrykking og diskriminering og i stedet skape et idealbilde av tro og religion.
Dere har et samfunnsoppdrag som dere b?rer med dere - fyll det med innhold!
Det er i denne spenningen av tolkninger av tro, religion, religi?sitet p? individ- og samfunnsniv?, at dere som er kandidater i dag utfordres til ? bidra til en kritisk opplysning og empatisk innlevelse, slik at vi ogs? f?r en mer opplyst offentlig samtale og sunnere samhandling. Det handler om ? ta i bruk fortolkningskompetansen i en kritisk omgang med b?de hellige tekster og levd liv, bruke kunnskapen til kritisk fortolkning av overleverte sannheter med sensitivitet, fordi dere vet at noe st?r p? spill og er viktig for enkeltmennesker; med respekt for at andre ikke deler tro eller fortolkning, men ogs? med selvsikkerhet og trygghet, fordi dere gjennom mange ?rs studium har b?de kunnskap og fortolkning som andre ikke har, men som mange trenger, som VI trenger. Dere skal b?de som observat?rer og akt?rer bruke kunnskap og kjennskap til ? vise vei for andre til ansvarlige og b?rekraftige fortolkningsm?ter. Dere har en s?rlig fortolkningskompetanse knyttet til et felt der det kreves aktsomhet og modighet og kunnskap. Dere har et samfunnsoppdrag som dere b?rer med dere enten dere skal arbeide i kirke, skole eller annet sted. Fyll oppdraget med innhold, og v?r gode ambassad?rer for TF og UiO!
Til lykke med dagen!