Men selv om ikke alt er avklart, er meldingen en ganske tydelig tekst, ikke minst gjelder det kapittelet om h?yere utdanning. Meldingen b?rer tydelig preg av at det er Senterpartiet som sitter med ministeren p? feltet. Samtidig er det god grunn til ? tro at den vil f? tilslutning i Stortinget.
Utdanningstilbudet m? v?re tilgjengelig i hele landet
Hovedtesen er ikke overraskende eller noe det er grunn til ? v?re uenig i. Den sier at det er kompetansebehovet i arbeids- og samfunnslivet som m? styre utdanningspolitikken. Store samfunnsutfordringer utgj?r en bakgrunn for dette kompetansebehovet, slik som klima og milj?endringer, ulikhet og utenforskap, polarisering og demografiske endringer. De viktigste f?ringene er at utdanningspolitikken skal fremme kompetanse som gir en produktiv arbeidsstyrke og ?konomisk vekst. Da m? utdanningstilbudet v?re tilgjengelig i hele landet (desentralisering og digitalisering) og sikre hele landet tilgang p? n?dvendig kompetanse. Det m? ogs? v?re tilgjengelig hele livet, slik at arbeidstakere kan fortsette ? bygge kompetanse eller bytte arbeidsfelt. Profesjonsutdanninger til yrker det er mangel p? arbeidskraft i, f?r st?rst oppmerksomhet. Det er behov for ? vri utdanningskapasiteten over mot utdanninger innen teknologifag (ingeni?r og IT-yrker), h?ndverksfag (betongarbeidere og t?mrer), helsefag (spesielt sykepleiere), og l?rerutdanning.
F? opp studiepoengproduksjonen
Selv om vi ikke vet alt om hvilke konkrete f?ringer dette vil legge for finansiering av h?yere utdanning, fremst?r noe som ganske klart allerede: I fremtiden vil resultatindikatorene bare v?re knyttet til studiedelen av v?r virksomhet og ikke til forskningsproduksjonen. Sannsynligvis vil studieproduksjon v?re den ene viktige resultatindikatoren. Studiepoeng p? masterniv? vil ikke gi h?yere uttelling enn poeng p? bachelorniv?, og antall fullf?rte grader vil ikke spille inn. Man g?r fra seks til tre kostnadskategorier for h?yere utdanning, hvor humaniora og samfunnsvitenskap plasseres i laveste kategori. S?nn sett sender meldingen oss et aldri s? lite varsel om at vi m? s?rge for ? f? opp studiepoengproduksjonen om vi skal kunne forvente ? fortsette med budsjetter p? dagens niv?.
Ikke skrevet for ? st?tte et eliteuniversitetet
Meldingen er opplagt ikke skrevet for ? st?tte et eliteuniversitetet i hovedstaden som profiterer p? ? f? tilslag p? forskningsprosjekter i konkurranse med europeiske forskere, og som tilbyr mange lange studieprogram p? masterniv? med relativt f? studenter. Anvender vi utsynets blikk p? oss selv her p? Universitetet i Oslo, er det lett ? bli litt nedstemt.
Men samtidig er jo ikke utsynets blikk nytt. De av oss som har fors?kt oss p? forskningss?knader til Norges forskningsr?d er vant med kravet om ? skrive tydelig om samfunnsrelevansen og nytten av det vi vil ha penger til. Dette blikket har vi allerede med oss n?r vi utvikler emner og program. Vi er vant med det og vi vet at de utdanningene vi leverer viktige for samfunnets fremtidige kompetansebehov. Noen av meldingens mer overordnede formuleringer passer godt p? v?r samfunnsnytte, siden vi st?tt styrker demokratiet ved ? fremme ??penhet, mangfold, menneskeverd, medborgerskap? og bygge et vern mot ?rasisme, ekstremisme, diskriminering og intoleranse?. Vi tilbyr yrkesutdanninger for velferdsstaten. Mer spesifikt utdanner teologiprogrammet v?rt til en yrkesgruppe det prosentvis er st?rre mangel p? enn sykepleiere. Her er vi ogs? i gang med ? utvikle l?ringsformer som passer for studenter som er i arbeid og ikke bor i Oslo.
Sikre v?r ?konomiske overlevelse
Vi gj?r mye bra som vil verdsettes av politikere fra Senterpartiet og en mengde andre parti. Men vi produserer ikke veldig mange studiepoeng. Hvis det n? blir tydeligere at det er dette som skal sikre v?r ?konomiske overlevelse, m? vi s?rge for ? tilby emner og studieprogram som treffer mange nok studenter til at vi kan produsere mange nok studiepoeng til at vi oppfyller samfunnsoppdraget vi blir m?lt p?.
Mye er usikkert og uavklart, men vi kan godt begynne ? snakke om utsynsmeldingen allerede. Jeg var akkurat p? seminar med de andre studiedekanene, og der gikk samtalen livlig allerede. Kanskje kan en samtale hos oss gi oss noen gode ideer til hvordan vi kan bruke v?re styrker og hevde oss som utdanningssted, ogs? under endrede premisser?