At vi lever i krigstider fyller nyhetsbildet v?rt hver dag. Hvordan krigene skal omtales og beskrives er gjenstand for nasjonale og transnasjonale diskusjoner, s?rlig n?r det gjelder krigen som av noen omtales som en krig mellom Israel og Hamas, av andre som Israels krig mot Gaza. Krigen mot Ukraina forandrer v?rt og Europas forhold til Russland. Andre kriger som p?g?r, som krigen i Sudan, rammer mange mennesker og er mindre synlige i hjemlige media. Styret ved Universitetet i Oslo vedtok en uttalelse p? sitt m?te den 14. mai der de blant annet ford?mmer alle brudd p? folkeretten, krever en ?yeblikkelig v?penhvile og stans av alle angrep mot sivile i Gaza og Israel. I februar 2022 vaiet det ukrainske flagget over UiOs aula.
Utfordringer vi st?r overfor
Krigene og deres store omland av lidelse, frykt og sorg former manges hverdag og syn p? framtiden, ogs? i Norge. Som forskere og som forskningsinstitusjon skal vi forholde oss b?de til norsk politikk overfor internasjonalt forsknings亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录, diskusjoner om akademisk boikott som virkemiddel, og tolke v?re egne faglige utfordringer. Noen av utfordringene jeg mener vi st?r overfor p? b?de kort og lang sikt er disse:
- En dreining av ressursbruk, ogs? i forskningen, mot forskning som har b?de en sivil og en milit?r bruk, s?kalt ?dual use?. N?r det skal g? mer penger til milit?re prosjekter, til ? m?te sikkerhetshensyn og samfunnets infrastruktur for det som kalles totalforsvar, blir det mindre igjen til forskning som ikke inng?r i denne rammen. Denne dreiningen av ressurser skjer b?de p? nasjonalt og p? europeisk niv?. Vi vet enn? ikke hva dette vil bety for v?r forskningsportef?lje, men det er ingen tvil om at det blir utfordrende for alle, og kanskje s?rlig for humaniora og samfunnsfag.
- N?r vi kommuniserer om krigene og deres f?lger som forskere, m? vi holde tydelig fast de akademiske verdiene vi er forpliktet p?: Ansvarlighet, troverdighet, transparens. Akademisk ytringsfrihet og ytringsansvar er under press internasjonalt, og vi m? arbeide aktivt for ? bruke v?rt eget ytringsrom for slik ? bidra til ? sikre det for framtida. Akademia er innvevd i samfunnsstrukturer og vi forvalter viktige verdier. Vi kan ikke hverken bringe ureflekterte og billige analyser til torgs, eller late som ingenting. Menneskeverd og menneskerettigheter er det etiske grunnlaget for akademia som humaniserende prosjekt. Hva dette betyr i praksis m? vi snakke mer om.
- Vi trenger ? etablere gode kollegasamtaler. Noen av oss har forskningsfelt som har grenseflater inn mot krigene som p?g?r, andre har forskningsfelt som er mer skjermet fra det aktuelle. Vi trenger ? kunne samtale p? tvers av dette, slik at vi sammen kan v?re et mangfoldig milj? der vi st?tter og utfordrer hverandre, og sammen kan respondere p? studentenes ulike behov. TFF og andre felles m?testeder kan brukes for ? etablere slike samtaler.
- For mange av oss er det en utfordring ? engasjere oss og ta med relevante deler av forskningen v?r inn i kritiske og konstruktive diskusjoner for ? kunne bidra i samfunnsdebatten. Dette er en vanskelig oppgave i et polarisert offentlig ordskifte, men det er en del av v?rt samfunnsoppdrag. Kan TF bli et sted der vi st?tter hverandre i dette?
Hvordan kan akademia bidra konstruktivt i krigstider?
Dette er bare en begynnelse. Som forskere er vi vant til ? forholde oss til kompleksitet. Vi m? ogs? forholde oss til hva slags forventninger vi i disse tider m?ter fra samfunnet: Hvilket ansvar hviler p? akademia? Hvem skal definere hva dette ansvaret er? Et arrangement p? HF-fakultetet ved UiO nettopp hadde tittelen: ?Historie som v?pen. Hva l?rer de p? skolen i Russland?? Tolkning av historie er noe som p?g?r, og hvordan det gj?res har betydning.