protex_23_2_99.html

SAKER TIL

BEHANDLING I ÅPENT MØTE

DISKUSJONSSAK

SAK 2
A-saksnr. 98/5699

LØNNSUTVIKLING FOR VITENSKAPELIGE PERSONALE I MELLOMGRUPPESTILLINGER

Saken ble utsatt.

ORDINÆRE SAKER

SAK 3
A-saksnr. 98/5309

PERMANENT NASJONALT NETTVERK FOR AUTISME

1. Kollegiet slutter seg til at det opprettes en faglig enhet innenfor nasjonalt kompetansenettverk for autisme, og at denne frem til 31.12.2000 organiseres som en ordinær enhet under Institutt for spesialpedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

2. Det forutsettes at Sosial- og helsedepartementet fullfinansierer den faglige enhetens virksomhet og de funksjoner innenfor kompetansenettverket som Universitetet i Oslo har ansvar for. Dersom det skjer budsjettmessige endringer fra departementets side, vil virksomheten måtte tilpasses de nye økonomiske rammene.

3. Med disse forutsetninger har kollegiet ingen innvendinger mot at virksomheten gis følgende bemanning:
1 professorat I
1 annen vitenskapelig stilling
1 stipendiatstilling
9 nåværende stillinger

4. Arbeidsgiveransvaret for dette personalet i denne perioden ivaretas av Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

5. Kollegiet ber om å få seg forelagt et forslag til fremtidig organisering i universitetets randsone.

På dette grunnlag gis universitetsdirektøren fullmakt til å inngå avtale med Sosial- og helsedepartementet.

SAK 4
A-saksnr. 98/2387

FAKULTETENES GJENNOMGANG AV FAGPORTEFØLJE OG FAGLIGE AKTIVITETER

Kollegiet ber om en redegjørelse fra fakultetene om status når det gjelder eget planarbeid og om hvordan arbeidet med oppfølging av kollegiets initiativ til en faggjennomgang eventuelt inngår i dette arbeidet.

SAK 5
A-saksnr. 92/0901

EVALUERING HELSEFAG HOVEDFAG STUDIERETNING FOR DIAKONI

Kollegiet gir sin tilslutning til at helsefag hovedfag, studieretning diakoni videreføres som et nettverksÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼. Kollegiet legger til grunn at videreføring skjer innen rammen av en reforhandlet ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼savtale med Diakonhjemmets høgskolesenter og i nær kontakt med Det medisinske fakultet. Kollegiet vil på bakgrunn av evalueringen understreke behovet for en videreutvikling av ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼et med de andre studieretningene i helsefaget, og for forskerutdanning på basis av studieretningen, og anmoder Det teologiske fakultet om å følge opp dette.

Det forutsettes at en reforhandlet avtale med Diakonhjemmets høgskolesenter imøtekommer
a) behovet for en tettere integrering av faglig ledelse og økonomisk styring
b) behovet for innen fagets økonomiske ramme å øke innslaget av faste stillingsressurser, særlig ved Det teologiske fakultet;
c) behovet for å bevare den faglig aktiviteten og studiemiljøet innen studieretningen ved Diakonhjemmets høgskolesenter;
d) den lønns- og prisutvikling som har funnet sted i perioden.

SAK 6
A-saksnr. 98/1925

FAGLIG MINSTEKRAV FOR OPPTAK TIL HOVEDFAG/PÅBYGGINGSSTUDIER - PRESISERING AV TIDLIGERE VEDTAK

Kollegiet viser til vedtak av 29. september 1998 om faglig minstekrav for opptak til hovedfag/påbyggingsstudier. Vedtaket skal også gjelde faglig minstekrav ved karakteren 2.7 på mellomfag/mellomfagstillegget eller tilsvarende for opptak til mastergradsstudier. Fakultetene fastsetter utfyllende regler for bestemmelsen og fra hvilke tidspunkt den skal innføres. Erfaringene vurderes etter tre år.

Forslaget ble vedtatt mot 3 stemmer (Asklund, Wiig, Svorstøl).

Protokolltilførsel fra Asklund og Wiig:

Vi stemte mot forslaget fordi vi mener at man ikke skal ha noen form for internregulering ved UiO.

SAK 7
A-saksnr. 99/0092

KARAKTERERSYSTEM FOR PROFESJONSDELEN AV CAND.JUR.-STUDIET

Det ble fremmet følgende alternative forslag:

Forskrift om avleggelse og gjennomføring av eksamener og prøver ved Universitetet i Oslo, §2 nr. 2.2.c endres som følger: "Til profesjonsdelen benyttes følgende karaktersystem i samsvar med ECTS-skala:
A
B
C
D
E
F= Ikke bestått Fail)
Det gis ikke hovedkarakter."

Forslaget ble vedtatt.

Handal fremmet følgende tilleggsforslag:

På fellesdelen oppgis ikke karakterene for de enkelte eksamensdagene, på vitnemålet.

Forslaget ble vedtatt

Lenth fremmet følgende tilleggsforslag:

Kollegiet forutsetter at det nye systemet og anvendelsen av det blir kommunisert til arbeidslivet.

Forslaget ble vedtatt.

Asklund og Wiig fremmet følgende tilleggsforslag:

Kollegiet vedtar at det ikke utarbeides omregningstabeller mellom det tidligere og det nye karaktersystemet.

Forslaget falt med 2 stemmer (Asklund, Wiig).

Handal fremmet følgende tilleggsforslag:

Kollegiet anmoder fakultetet om at det ikke utarbeides omregningstabeller mellom det tidligere og det nye karaktersystemet.

Forslaget ble vedtatt mot 3 stemmer (Hansen, Kjønstad, Lenth.)

Endelig vedtak:

Forskrift om avleggelse og gjennomføring av eksamener og prøver ved Universitetet i Oslo, §2 nr. 2.2.c endres som følger: "Til profesjonsdelen benyttes følgende karaktersystem i samsvar med ECTS-skala:
A
B
C
D
E
F= Ikke bestått Fail)
Det gis ikke hovedkarakter."

På fellesdelen oppgis ikke karakterene for de enkelte eksamensdagene, på vitnemålet.

Kollegiet forutsetter at det nye systemet og anvendelsen av det blir kommunisert til arbeidslivet.

Kollegiet anmoder fakultetet om at det ikke utarbeides omregningstabeller mellom det tidligere og det nye karaktersystemet.

SAK 8
A-saksnr. 96/0488

HØRING OM ENDRINGER I §§ 6, 12 og 13 I FORSKRIFT OM AVLEGGELSE OG GJENNOMFØRING AV EKSAMENER OG PRØVER VED UNIVERSITETET I OSLO

Følgende endringer innarbeides i Forskrift om avleggelse og gjennomføring av eksamener og prøver ved Universitetet i Oslo

§ 6 - erstatning av "faglig hensyn" med "særlige grunner" i siste setning.

Fakultetet selv kan i studieplan eller utfyllende regler fastsette annet eksamenstidspunkt når studieordning eller særlig grunner tilsier dette.

§ 13- endring i avsnittet om forlenget sensurfrist

Frem til utgangen av 2001 gis det anledning til å ha inntil 13 ukers frist for visse hovedfag ved Det historisk-filosofiske fakultet og for særavhandlinger ved Det juridiske fakultet.

SAK 9
A-saksnr.98/5720

RETNINGSLINJER FOR TILSETTING I POSTDOKTORSTILLINGER MED UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR UNIVERSITETET I OSLO

Kollegiet godkjenner utfyllende bestemmelser for UiO til KUFs retningslinjer for tilsetting i postdoktorstillinger med de endringer som ble vedtatt på møtet.

SAK 10
A-saksnr. 99/0699

BETENKNING FOR
1 PROFESSORAT I INFORMATIKK (DATABEHANDLING)
1 PROFESSORAT , EV. FØRSTEAMANUENSIS I INFORMATIKK (ANALOG MIKROELEKTRONIKK)

Kollegiet godkjenner stillingsomtalen for 1 professorat i informatikk (databehandling) og 1 professorat evt. førsteamanuensis-stilling i informatikk (analog mikroelektronikk).

SAK 11
A-saksnr. 99/0700

BETENKNING FOR PROFESSORAT II I TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE KVINNEFORSKNING

VEDTAKSFORSLAG

Kollegiet godkjenner stillingsomtalen for professorat II i teknisk-naturvitenskapelig kvinneforskning.

SAKER TIL

BEHANDLING I LUKKET MØTE

ORDINÆRE SAKER

SAK 1

GODKJENNING AV DAGSORDEN

Dagsorden ble godkjent.

SAK 2

TILDELING AV DOKTORGRADER

Cand.med. Eva Hoff Wanderås tildeles den medisinske doktorgrad.

SAK 3
A-saksnr. 98/6332

BUDSJETTFORSLAG 2000

Notat fra universitetsdirektøren av 5.2.99 følger vedlagt.

VEDTAKSFORSLAG

Kollegiet vedtar det framlagte forslaget til budsjettforslag for år 2000. Universitetsdirektøren og rektor får i fellesskap fullmakt til å innarbeide kommentarer som fremkom under møte og å sluttføre redigeringen av dokumentet før oversendelse til departementet.

Protokolltilførsel fra Svorstøl:

Undertegnede har lagt fram disse forslag for kollegiet og bedt om at de innarbeides i dokumentet som utarbeides.

Generelt forslag:

Kollegiet ønsker at Budsjettforslaget skal være mer offensiv i sin form, og mer positiv. En bør for eksempel spesifisere hvor mye større kvalitetsøkning en vil få ved en forholdsvis liten økning i bevilgning, slik at dette blir klart for politikerne og KUF.

Konkrete forslag til endring av innlevert tekst:

2.0, første avsnitt, endres til:

Det forrige Kollegiet ved UiO startet høsten 1998 arbeidet med en langtidsplan som skal gjelde for institusjonen for perioden 2000-2005. Dette Kollegiet fattet vedtak om en tilstandsanalyse i sitt siste møte. Det nye Kollegiet tar dette dokument til etterretning, men vil bygge arbeidet med ny langtidsplan på egne underlagsdokument.

2.1 Studenter og fag

1.avsnitt. den siste setningen endres til: Således har UiO blitt et universitet med forholdsvis mange studenter, samtidig som en har forsøkt å styrke forskningssida bla gjennom den økte forskerutdanningen.

2.avsnitt:

Ettersom ikke bevilgningene har fulgt opp det økte studenttallet, har universitetet erfart en rekke problemer som plass og kapasitetsproblemer, ressursknapphet i mange miljøer og overbelastning av de ansatte og servicefunksjonene.

3.avsnitt som erstatter opprinnelige 3., 4., 5. Og 6. avsnitt:
Studietilbøyligheten antas å fortsette å være høy for de ungdomskullene som går ut av videregående utdanning i de nærmeste årene og UiO forventes å ta sin del av de framtidige studentene. Det synes nødvendig å starte en diskusjon om Norgesnettet : fagportefølje ved de enkelte institusjonene, dimensjonering og budsjetteringmodell for høgre utdanning. Denne diskusjonen bør munne i et konkret forslag fra høgre utdannings-sektoren for å løse sektorens problemer, deri inkludert nødvendige budsjett omfang for å løse ønsket mål. (Resten av 2.1 som nå)

2.2 Økonomi

2.avsnitt endres til:

Et trekk ved den interne ressursdisponeringen ved mange av UiOs enheter er at store deler av budsjettet er bundet til faste lønnsutgifter til undervisning og veiledning. Dette vanskeliggjør ethvert ønske om rask omdisponering av midlene til andre formål. Utviklingen med mange nye studenter gjorde det nødvendig å øke antall ansatte på den vitenskapelige sida for undervisning og veiledning, og på den administrative/tekniske sida for å betjene flere studenter og flere vitenskapelige ansatte, og overta en del unødvendige administrative oppgaver fra vitenskapelig personale.

Ettersom ikke bevilgningene til bygninger heller har fulgt opp studenteksplosjonen, har en økende andel av driftsbudsjettet gått til drift av bygninger og leie av lokaler.(resten som nå).

5.0 Budsjettforslag for 2000 (forslag innenfor rammen).

De to siste setningene i innledningen endres til.

Grunnlaget for denne gjennomgangen skal blant annet være en reell diskusjon om disse spørsmål og om budsjettmodellen som brukes med de andre institusjonene i Norgesnettet. Eventuell omstilling ved UiO og de andre institusjonene i Norgesnettet vil være en langsiktig prosjekt som må bygge på tett ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ i Norgesnettet.

5.1 Tallbudsjettforslaget
Til 5.1.1 Realistisk budsjettering
Endres til:
Følgende forutsetninger er lagt til grunn for universitetets budsjettforslag for 2000:

· Departementets utgangspunkt om realistisk forventet bevilgning
· UiOs reelle nåværende minimumsbehov
· Bevilgningen for 1999 som et utgangspunkt for forslag innenfor rammen
· Alle beløp bygger på pris- og lønnsnivået pr januar 1999.

UiO finner det imidlertid uansvarlig å videreføre rammen for 1999 budsjettet som innebar et kutt på mellom 40 og 50 mill. kroner for 2000 budsjettet.

(3.avsnitt bør endre innretning slik at det vises hvor lite nye midler som trengs for å få stor forbedring( en omformet og mer begrunnet avsnitt 5. I nåværende tekst), og i et fjerde avsnitt vise hvor stor skade det vil gjøre å få nedskjæringer i dag(med noe av argumentasjonen fra nåværende 3.avsnitt.)

Til 5.1.2:

Forslag til bevilgning 2000 bør minst være like stor som for 1999 og det må i tillegg tas hensyn til pris og lønnsutvikling.

Dessuten må UiO få minimum 50 mill kr til å øke andelen driftsmidler til forskningen og til å ansette folk i de mange ledige stillinger UiO har. Underdekningen på lønn er ved mange institutter og avdelinger er på ca. 10 %.

En må utvikle en lønnspolitikk for de ansatte som en del av en personalpolitikken. Det vises til kap. 6......

Spørsmål Til 5.1.3

Hvorfor er ekstraordinært vedlikehold satt på et avsnitt som har som tittel 5.0 forslag innenfor rammen, særlig når i de siste setningene til første avsnitt under 5.1.3 b) står: Dette er ca 69 mill kr over rammen for 1999 og er den budsjettøkningen som universitetet trenger om en skal kunne påregne en samlet oppgradering innen overskuelig framtid Det vises derfor til 6.2 hvor det søkes om ekstra midler utover budsjettrammen til formålet.

Til siste pkt. under 5.1.3 : antikvariske bygninger.

Her bør det nasjonale ansvaret som Staten har for disse bygninger understrekes og forventningen om egne øremerka bevilgninger til dette må fremmes.

Til 5.3.1

Kollegiet går mot tankegangen om å øke driftsbudsjettet ved å ta fra andelen av midler til fast lønn.

Til 5.6 :

Omskrives slik.
Følgende omstillingstiltak planlegges for år 2000.
· Det nåværende effektiviseringsprosjektet avsluttes og erstattes av fortløpende fokus på forenkling og effektivisering av administrative rutiner og styringsstruktur. Dette arbeidet gjøres i samråd med de ansatte og deres organisasjoner.

· Gjennomføre tiltak for å kvalitetssikre at vedtak blir fulgt opp og at rutiner er mest mulig optimale.
· Iverksettelse av universitetets nye lønns-og personalsystem etter nødvendig testing.

Til 5.9.5

Siste setning endres til:
Økt bruk av øremerking og vurdering av andre formålsrettede virkemidler som for eksempel radikal kjønnskvotering, i de nærmeste årene, vil kunne bli viktig for å påskynde utviklingen i retning av bedre kjønnsbalanse i de vitenskapelige stillingsgruppene.

Til 6.1 Omstilling

Fra og med andre avsnitt, endres det til.

Kollegiet ønsker ikke å binde sin diskusjon om Langtidsplan ved å fastslå mål for perioden allerede i Budsjettforslaget for 2000.

UiO ser imidlertid det som viktig å starte et diskusjons- og utredningsarbeid der alle institusjonene innenfor Norgesnettet deltar. Dette arbeidet kan ha et prosjektsform. Hensikten er å gå gjennom de enkelte institusjoners fagportefølje, det totale tilbudet innen høgre utdanning og budsjetteringsmodelen som benyttes. Deretter vil institusjonene eventuelt kunne komme fram til et forslag om hvordan fagtilbudet skal være innenfor Norgesnettet i framtida: hvilke fag kan styrkes noen steder eventuelt nedlegges andre steder, hvilken budsjettmodell bør en ha for å få en fordeling av bevilgningene som totalt sett er best for institusjonene og hvilken bevilgning krever dette i framtida. Denne diskusjonen må omfatte både utdanningssida og forskningen.

Det må også omfatte diskusjon om dimensjoneringsforholdet mellom grunn-, mellom- og hovedfag.

Prosjektet skal også ta for seg utvikling av nye undervisningsformer samt kvalitetsheving av pedagogikken i undervisningstilbudet, og hvilke tiltak en skal bruke for å gjennomføre dette. Likeledes bør en se på forholdet vitenskapelig personale og administrativt/teknisk personale i forhold til ønskede kvalitetsmål for forskning og undervisning, og komme med forslag til dette.

Prosjektet må ha deltakere fra alle institusjonene i Norgesnettet, representanter fra den faglige sida i alle fagområder, representanter fra studentene, representanter fra teknisk administrativ sektor og representanter fra KUF, ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼srådet o a relevante instanser.

Hensikten med prosjektet er å virkeliggjøre et samordnet og gjennomdiskutert arbeidsdeling mellom institusjonene i Norgesnettet. En slik prosess krever ressurser til avlønning av vikarene for de som skal delta i prosessen, representanter for 37 institusjoner, sekretariat, samt igangsetting av pilotprosjekter. For å få den ønskede hastigheten i prosjektet kreves det total bevilgninger for disse institusjoner, i form av øremerkede midler, på om lag 100 mill kr det første året, 200 mill det andre året, og reduseres til 50 mill kr de tre neste årene.

For år 2000 vil UiO ikke ta opp flere studenter enn det opptaksrammene forutsetter, slik KUF forutsetter. Dette betyr en måltallsreduksjon på om lag 1 000 studenter for 2000 i forhold til 1999.02.21

SAK 4
A-saksnr. 99/0592

MISTANKE OM FUSK VED EKSAMEN I 5. SEMESTER PÅ MEDISINERSTUDIET (MEDSEM5) I JANUAR 1999

Unntatt off.jf Off.l. §5a

Saken utsettes til neste møte.

SAKER TIL

BEHANDLING I ÅPENT MØTE

SAK 5
A-saksnr. 98/0642

FORMIDLING, INFORMASJON OG MARKEDSFØRING
EN VIDEREFØRING AV INFORMASJONSPROSJEKTET

Blakar fremmet følgende forslag:

Pkt. 1 utsettes til Formidlingsprosjektet skal behandles.

Forslaget ble vedtatt.

Handal fremmet følgende alternative forslag til pkt 3 og 4:

3. Instituttene/fakultetene bes om å peke ut kontaktperson som kan ivareta informasjonsfunksjoner med de ressurser som enhetene kan avse.

4. "informasjonskoordinator" erstattes med "kontaktpersoner".

Forslaget ble vedtatt.

Endelig vedtak:

1 Punktet om "Åtte prinsipper for informasjonsvirksomhet ved Universitetet i Oslo" utsettes til Formidlingsprosjektet skal behandles.

2. Uniforum og Apollon redigeres på grunnlag av de foreslåtte formålsparagrafer.

3. . Instituttene/fakultetene bes om å peke ut kontaktperson som kan ivareta informasjonsfunksjoner med de ressurser som enhetene kan avse.

4. Informasjonsavdelingen pålegges å tilby og gjennomføre et program for opplæring av kontaktperson og etablere et nettverk for disse.

SAKER TIL

BEHANDLING I LUKKET MØTE

SAK 6

EVENTUELT

Det var ingen saker under Eventuelt.

ORIENTERINGSSAK

SAK 1

MUNTLIG ORIENTERING FRA REKTOR OG UNIVERSITETSDIREKTØR OM AKTUELLE SAKER

Rektor orienterte om følgende:

- møte med SINTEF
- status for tungregningsprosjektet
- 3 møter i Stortinget om Sørenga,
etter- og videreutdanning og finansiering av høgskolene
- status tunnelsaken
- ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼et mellom Oslo-sykehusene

Universitetsdirektøren orienterte om følgende:

- møte i SIOs Hovedstyre
- status for administrative datasystemer
- regnskap 1998
- åpning av Missing Links utstillingen 14.4.1999
- jubileet ved Det norske institutt i Roma

Orienteringssakene ble tatt til orientering.