Konstituerende tekster
Enkelte tekster har en s?rlig status fordi de b?rer og fremstiller en kultur: Bibelens b?ker, Koranen, FNs Menneskerettighetserkl?ring og -konvensjonene, utkast til EUs forfatningstraktat, Buddhismens kanoniske skrifter, men ogs? for eksempel partiprogrammer, l?replaner, leksika og verk som Thomas Mores Utopia og Simone de Beauvoirs Le Deuxième Sexe.
Slike konstituerende tekster tolkes og brukes igjen og igjen i stadig nye situasjoner. Avhengig av skiftende kulturer endres dermed tekstenes status, deres brukssammenheng og mulige gjennomslagskraft. Konstituerende teksters lange og komplekse bruks- og tolkningshistorie har ofte sammenheng med et sammensatt tilblivelsesforl?p, med forhandlinger mellom individer og samfunnsgrupper f?r teksten fikk sin form eller sin aktuelle tolkning.
Konstituerende tekster m? unders?kes ut fra deres komplekse samspill med kontekster under stadig forandring. Fordi tekstene blir skrevet, lest og brukt innen ulike sosiale felter og historiske tradisjoner, m? de studeres ut fra forskningssp?rsm?l som ?pner for sammenlikning og supplerende metodologiske innfallsvinkler og som g?r p? tvers av tradisjonelle institusjonsgrenser:
- Hva kjennetegner de sosiale, politiske, ideologiske, spr?klige, rettslige, institusjonelle og materielle betingelser som tekstene skapes i, hvordan merker disse historiske betingelsene tekstene og deres status og hvordan preger senere situasjoner tolkningen og bruken av tekstene?
- Hva betyr kjennskap til konstituerende tekster for det ? bli (ut-)dannet og hva slags kunnskap fremmes gjennom disse tekstene?
- Hva skjer med tekstenes indre struktur n?r de oversettes fra et spr?k til et annet, forflyttes fra en kultur til en annen, eller overf?res fra et medium til et annet?
- Hva er kriteriene for ? tolke tekstene riktig, hvem har makt og legitimitet til ? foreta tolkningen? I hvilke kontekster, hvordan og med hvilke konsekvenser regulerer tekstene menns og kvinners handlinger?
Nettopp fordi tekstene bidrar til ? konstituere kulturen, endres kulturen selv idet tekstene skapes, brukes og tolkes. Denne gjensidigheten gj?r konstituerende tekster til omdreiningspunkt for studier av kulturell endring og kompleksitet. N?dvendigheten av ? studere dem i et tverrfaglig men samlet perspektiv forsterkes ytterligere fordi vi i Norge og Vesten stadig oftere m? forholde oss til konstituerende tekster fra andre kulturer.
Sentrale forskningsmilj?er finnes ved flere HF-fag, og innen fag som for eksempel sosiologi, pedagogikk, statsvitenskap og jus.
亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sprosjekter
De f?lgende to prosjektene er et resultat av arbeidet innen deltemaet:
Karen Gammelgaard var ansvarlig for dette deltemaet.