– Jeg var femten ?r da jeg forstod at jeg ble f?dt av hat, ikke kj?rlighet, sier Ajna (31).
En l?rer p? ungdomsskolen spurte henne om farens navn.
– Jeg fortalte at jeg ikke visste navnet til faren min, og klassekameratene mine begynte ? le. I Bosnia er fars navn identiteten din. Da begynte jeg ? grave etter svar, forteller hun.
Ajna leder The Forgotten Children of War Association, en bosnisk organisasjon som samler krigsbarn p? tvers av etnisitet i et polarisert samfunn.
Modige stemmer
Ajna, Alen og Lejla mottar UiOs menneskerettighetspris 5. desember under Oslo Peace Days. Prisen er en anerkjennelse av deres personlige innsats og sterke engasjement for at krigsbarn skal bli sett og h?rt.
P? tross av at de utgj?r en spesielt s?rbar gruppe, har de ingen spesiell beskyttelse eller rettigheter nedfelt i Barnekonvensjonen. Priskomiteen p?peker at vinnerne bidrar til ? skape bedre forst?else for krigsbarnas unike utfordringer.
?The Forgotten Children of War Association (Zaboravljena djeca rata) og deres talpersoners modige stemmer kan legge grunnlag for forskning og kunnskapsutvikling som er av stor betydning for ? forbedre responsmekanismene for krigsbarn internasjonalt. I en verden med en rekke p?g?ende konflikter, blant annet i Ukraina, Gaza, Sudan, Myanmar og Sahel, er disse ungdommenes stemmer mer relevante enn noen gang.?, skriver priskomiteen i innstillingen.
T?ff kamp
Ajna ble f?dt p? et krisesenter etter morens krigsvoldtekt. Hun har vokst opp i Bosnia, og var med p? ? grunnlegge The Forgotten Children of War Association. 15 ?r gammel fikk hun kjennskap til sin egen bakgrunn.
Siden har hun utdannet seg til psykolog og har fortalt sin historie utallige ganger for ? skape forst?else for krigsbarns s?rbare situasjon som barn av fienden. Barn som er resultat av krigsvoldtekter m?ter ofte tabuer og likegyldighet.
– Som organisasjon er vi som et speil for krig og et speil for fred. Vi jobber for verdighet for m?drene v?re og for oss, og jeg gir meg ikke f?r vi har oppn?dd det, sier Ajna.
Polarisering og hat
Bosniakrigen p?gikk i kj?lvannet av oppl?sningen av Jugoslavia. Ulike etniske grupper sl?ss mot hverandre og krigen utgjorde den st?rste v?pnede konflikten i Europa etter andre verdenskrig. Bruk av voldtekt som v?pen var utbredt.
– Da jeg fant ut at vi hadde vunnet prisen gr?t jeg. Vi har jobbet s? lenge og hardt, og fortalt v?r historie igjen og igjen. Jeg har snakket om hvem jeg er, og det frembringer s? mye f?lelser. Vi gj?r det for at andre ikke skal f?le seg alene og isolert, sier Lejla (31).
Bare dager etter f?dselen ble Lejla adoptert av et britisk journalistpar, og hun har vokst opp i Storbritannia. I dag er hun en fryktl?s talsperson for organisasjonen og for krigsbarns situasjon i Bosnia og internasjonalt.
F?rst og fremst far
Alen Muhi? ble f?dt og forlatt p? et sykehus i Gora?de i Bosnia. Ogs? han er resultat av voldtekt under krigen, og moren forlot ham etter f?dselen. Han ble adoptert av vaktmesteren p? sykehuset, og i dag jobber han selv som sykepleier der.
– For noen er jeg sykepleier. For noen er jeg et barn f?dt under krigen som resultat av voldtekt. Men hovedsakelig er jeg en person som v?kner om morgenen og skal oppdra to barn, sier Alen Muhi? (31).
Alen var det f?rste krigsbarnet som offentlig stod fram med sin historie i Bosnia. Sammen med Ajna, Lejla og de andre krigsbarna i organisasjonen arbeider han for deres rettigheter b?de i Bosnia og i andre land.
Internasjonale ringvirkninger
Forgotten Children of War Association mener krigsbarn skal ha de samme rettighetene som andre barn – heller enn ? bli sett p? som en indre fiende i familien og samfunnet. De vil endre lover som krever at man m? oppgi fars navn for ? f? ulike rettigheter. Mangel p? anerkjent f?dselsattest skaper ogs? hindringer.
Les mer p? organisasjonens nettside
De tre prisvinnerne bruker ulike virkemidler for ? n? fram med budskapet sitt. Organisasjonen har satt opp teaterforestillinger, utstillinger og jobbet for lovendringer. Ajna og kollegene har jobbet for at krigsbarna skal f? juridisk anerkjennelse p? lik linje med andre sivile krigsofre, uavhengig av far. Dette har de f?tt gjennomslag for i Br?ko-distriktet i Bosnia-Hercegovina. Et slikt juridisk rammeverk kan ogs? overf?res til andre land, og gi h?p om anerkjennelse og rettigheter til barn f?dt i dagens kriger.
– Vi begynte ? fortelle v?re historier, og inns? plutselig at vi snakker for barn som oss i hele verden, sier Ajna.
Om UiOs menneskerettighetspris
Universitetet i Oslos menneskerettighetspris – Lisl og Leo Eitingers fond anerkjenner personlig innsats og aktivt engasjement innenfor ett eller flere menneskerettslige omr?der.
Den har blitt utdelt hvert ?r siden 1986, til verdige vinnere fra hele verden.
Les mer om prisen