Statsbudsjettet et av de viktigste uttrykkene for faktisk politikk og prioriteringer og politikk for h?yere utdanning og forskning. Proposisjonsteksten m? leses med den st?rste omhu. Denne helgen har vi derfor viet oss til n?rlesning. Dessverre karakteriseres ?rets budsjett av at Regjeringen skyver en del betydelige problemer foran seg. Det finnes som kjent mang en hard n?tt i universitetspolitikken. Vi hadde ?nsket oss en langt klarere tanke om hvordan de viktigste kan h?ndteres.
Tre n?tter for universitetene
Frav?ret av en klar ide om hvordan det enorme vedlikeholdsetterslepet i sektoren skal h?ndteres er tydelig og problematisk. Det betyr med andre ord at vi ikke f?r noen svar p? hva som skal skje med de mange gamle nedslitte og utidsmessige byggene vi har p? UiO. Hovedmodellen for finansiering av universitetsarealer i universitetssykehusene gir ogs? en betydelig ?konomisk utfordring vi i samspill m? l?se. Regjeringen velger videre ? dytte avbyr?kratisering og effektivisering ned til institusjonene med en h?nd, mens de med den andre gjennom flere ?r har servert nye forventninger som har administrative konsekvenser som trekker i motsatt retning. Vi etterlyser en vilje til ? analysere styrkeforholdet mellom midler som g?r til prim?rvirksomheten og som g?r til administrasjon og kvalitetssikring/revisjon nasjonalt.
Resultatbasert omfordeling og kvantitet vs kvalitet
Vi skal ikke stikke under stol at vi ogs? har noen utfordringer vi m? takle selv. Den svake utviklingen i den resultatbaserte omfordelingen er ett slik omr?de. Likevel mener vi fortsatt at tellekantene er produksjonsfokuserte og ikke tilstrekkelig kvalitetsfokuserte. Regjeringen holder fortsatt p? at ?konomi skal koples til utviklingsavtalen, men innsigelsene fra sektoren har f?rt til de har tatt et skritt tilbake. De b?r benytte tiden de har kj?pt seg til ? sp?rre seg om vi virkelig klarer ? etablere utviklingsavtaler som gir mangfold i sektoren og samtidig fokus p? de virkelige utfordringene, dersom parameterne budsjettet skal knyttes til er kvantitative. Vi trenger f?rre tellekanter, ikke flere!
Faglige prioriteringer?
Faglig sett skal vi v?re glad for at fellesl?ftet finansieres og at SFF-ordningen tilf?res midler som gir samme antall sentere som f?r. Men det var vel ogs? det minste vi kunne kreve? Vi har tross alt en nasjonal langtidsplan for forskning og h?yere utdanning som binder beslutningstakerne ?til masten? og forplikter dem til ? r?kte virkemidler for langsiktig, grunnleggende forskning og forskningsmilj?er i det internasjonale toppsjiktet. Fremragende forskning.
At regjeringen ser ut til ? skyve hele ansvaret for oppf?lgingen av humanoriameldingen til NFR og institusjonene er heller ikke uventet, men fortsatt temmelig skuffende. La g?, humanoriaperspektiver innen muliggj?rende teknologier er gitt noe prioritet. UiO vil likevel fortsatt argumentere sterkt for den egne humsam-satsingen vi har valgt ? kalle ?Kulturelle og institusjonelle endringsprosesser? i v?rt innspill til langtidsplanen for forskning og utdanning. Vi vil jobbe hardt og konsistent for at en slik satsing virkeliggj?res.
Forventningene til en tydeligere kopling mellom forskning og utdanning er et annet viktig punkt vi ikke ser tydelig reflektert i budsjettforslaget. Ogs? dette er et tema h?yt profilert i UiOs innspill til revidert langtidsplan. Her tror vi UiO selv m? bidra med forslag til hvordan denne koplingen kan sikres og implementeres i forsknings- og utdanningspolitikken.
La oss ta dette steg for steg, og i noen detalj.
Bygg og fysisk infrastruktur: Livsvitenskapsbygg, men ogs? prosjekteringsmidler til tre nybygg
Det har tatt tid ? f? det nye Livsvitenskapsbygget inn i statsbudsjettet. Da en av oss i 1991 ble tilsatt som 1. amanuensis ved Kjemisk institutt, ble han fort involvert i planene om en komplett renovasjonen av det allerede da utdaterte kjemibygget. Etter en lang og kronglete prosess n?rmer vi oss m?l n? nesten 30 ?r senere. Kjemisk og Farmas?ytisk institutt f?r nye s?rt tiltrengte arealer, som en del av at vi skal utvikle Norges st?rste universitetsbygg med konvergens og livsvitenskap som grunnleggende ide. Sv?rt gledelig! Et nasjonalt prosjekt av stor betydning.
Det er flere UiO-bygg som ligger i prosess for statlig finansiering. Vikingtidsmuseet, nytt bygg for odontologi og veksthuset p? T?yen – i den rekkef?lgen. To av byggene er bygg av stor nasjonal betydning. Det er satt av 15.5 og 10 millioner til prosjektering av de to f?rste byggene, og 6 millioner til prosjektering av brukerutstyr i veksthuset.
Men som indikert over: det som bekymrer oss her er v?rt enorme vedlikeholdsetterslep. Her nytter det ikke med en ?stikke hodet i sanden? taktikk – det gj?r faktisk bare vondt verre. 75 millioner bevilges, og skal f?lges av samme bel?p fra institusjonene selv, og s? f?r vi se i hvilken grad fordelingsn?kkelen blir god for UiO. Vi er glad for hver krone vi kan f?, men dette er rett og slett ikke tilstrekkelig. P? langt n?r. Vi vet alle at dette etterslepet ikke kan dekkes av universitetenes basisbevilgninger. Hva er planen?
En annen utfordring er den nye hovedmodellen for finansiering av nye universitetsarealer i sykehus. I denne modellen skal helseforetakene eie lokalene, og universitetene leie. Kunnskapsdepartementet vil dekke deler av de ?rlige leiekostnadene, men maksimalt 75 prosent. Det betyr en betydelig og ny regning til UiO. Dersom vi estimerer kostnadene for arealene som planlegges for UiO p? nye Gaustad og Aker (ferdigstilles i 2027), ville vi med dagens priser f? en regning p? ca 25 millioner ?rlig.
Hva er det da vi skal prioritere ned? Her m? vi sammen finne l?sninger, og s? f?r vi h?pe at husleieordningen som er planlagt innf?rt vil hjelpe oss. Vi m? flytte mer aktivitet inn i bygningene vi selv eier.
Effektiviseringskutt
I budsjettposten med den noe kryptiske headingen Konsekvensjusteringer ligger et betydelig oppsamlet ?avbyr?kratisering og effektiviserings?-kutt som etter innf?ring i 2015 n? bel?per seg til 27 millioner kroner ?rlig. Dette kommer samtidig som de forvaltningsmessige forventningene som stilles til oss blir stadig flere. Mer kompliserte finansieringsmekanismer med st?rre behov for p?virkningsarbeid (les Horisont2020 og FP9), st?rre krav til at institusjonene engasjerer seg aktivt for at innovative ideer kan omdannes til verdier inkludert arbeidsplasser, stadig sterkere juridisk oppf?lging av rettighetsbaserte ordninger, st?rre institusjonelt egetansvar for forskningsetisk kontroll osv. Vel og bra, men forenlig med administrasjonskutt? Effektivisering og avbyr?kratisering kan ikke ses i isolasjon. P? en lang rekke omr?der har endringer i hva universitetene er forventet ? f?lge opp og h?ndtere hatt administrative implikasjoner og ?bieffekter?. Vi tar selvsagt ogs? selv ansvar og vil uansett alltid s?ke ? jobbe mer effektivt, og vi m? til enhver tid vurdere hva vi ikke skal gj?re - hva vi ikke skal rapportere p?!
Uansett er bestillingen implisitt tydelig. Regjeringen forventer at vi flytter ressurser fra administrasjon til fag; til undervisning og forskning. Da m? vi ogs? p?se at vi ved ? kutte i administrasjon ikke legger flere administrative arbeidsoppgaver p? v?r faglige ansatte. Da svekker vi v?r konkurranseevne i et globalt og kompetitivt universitetsmarked. Administrativ overbelastning er rett og slett ikke oppskriften for ? skape gode betingelser og styrke v?r posisjon som et europeisk ledende forskningsuniversitet.
Vi har f?tt en utfordring og m? levere dersom dette ikke skal svekke selve prim?rvirksomheten v?r.
UiOs utvikling og resultatbasert omfordeling (RBO)
Den resultatbaserte omfordelingen er delt i to. ?pen ramme omfatter studiepoengsproduksjon, antall utvekslingsstudenter, antall ferdigutdannede kandidater og antallet nye doktorer. Lukket ramme inkluderer i tillegg til publikasjonspoeng parameter for ekstern finansiering: NFR, EU og bidrag og oppdragsaktiviteter.
Som forventet taper vi p? den lukkede rammen. Her er det ?kning i kvantitative parametere som er avgj?rende. En mekanisme som straffer institusjoner som i utgangspunktet gj?r det godt, og premierer de som ligger bak. Effekten er ?deleggende og oppleves som et nivellerings?nske fra Regjeringen.
Verre er imidlertid v?r svake utvikling innen den ?pne rammen. Her er det nedgangen i antallet nye doktorer som straffer oss. Vi taper 22 millioner p? lavere ?produksjon?. Mens fjor?rets budsjett var basert p? snittet av kandidater over tre ?r, er parameteren n? ett?rig – noe som gir st?rre svingninger. Antall kandidater uteksaminert ?rlig er redusert fra 509 til 451.
Videre arbeid ved UiO m? n?dvendigvis v?re opptatt av ? forbedre resultatene, selv om det selvsagt er helt p?krevd at vi stiller sp?rsm?l ved kvantitative resultatm?l. Det er produksjon som premieres. Vi skal uansett holde den standarden et ledende europeisk forskningsuniversitet m? holde. Kvalitetssenking er ikke l?sningen her heller.
Studentbudsjettet
Studentene var rimelig godt forn?yde med budsjettet. Studiest?tten er foresl?tt opptrappet med en kvart m?ned. Det er viktig for oss som trenger studenter som studerer. Dette inneb?rer at vi n?r halvparten av den lovede utvidelsen til st?tteperioden er gjennomf?rt. I en by med h?ye bokostnader er nye boliger til studenter et sv?rt viktig virkemiddel. 2200 studentboliger er mindre enn vi h?pet p?, og her m? vi kjempe for at vi holder takten fra i fjor, da ble det gitt st?tte til 2500 nye boliger.
Det varsles ogs? en gjennomgang av fordelingen mellom stipend og l?n, og en endring i avstand for borteboerstipend. Vi er, som studentene selv, sv?rt kritiske til bortfallet av st?tte til jussbuss og JURK (Juridisk r?dgivning for kvinner). Dette var overraskende kutt. Disse to studentdrevne organisasjonene er av stor verdi for svakere stilte grupper i samfunnet, og ordningen inneb?rer ogs? et verdifullt praksistilbud. Forslaget er ikke bare d?rlig. Det strider ogs? mot regjeringens egen politikk.
Og konklusjonen er?
Vi har f?tt et budsjett omtrent som forventet: hvor vi skal glede oss over livsvitenskapsbygget, men hvor vi ogs? tydelig m? tilkjennegi at Regjeringen har skj?vet mange utfordringer foran seg og til dels over p? v?re skuldre.
