Kj?re kandidater – dere som i dag blir doktorer.
Kj?re veiledere, venner, kj?rester og familie.
Velkommen til Universitetet i Oslo og til kreeringsseremoni i v?r vakre aula.
Gratulerer med dagen! Det er fantastisk ? st? her i dag, og f? lov til ? feire 121 nye doktorer. Dere har fullf?rt den h?yeste utdannelsen dere kan f?, og det ved Norges beste universitet.
? gjennomf?re en doktorgrad krever hard arbeid. Det er litt som ? l?pe en maraton. Det veksler mellom optimisme og desperasjon. I perioder er motbakkene bratte og lange, men s? g?r det heldigvis utfor, tempoet ?ker og optimismen stiger. S?rlig er kanskje de siste 12 kilometerne utfordrende. Da er det fullt fokus! Man blir godt kjent med f?lelsene sine gjennom en slik lang reise. Og det hjelper ? ha et godt team rundt seg. Noen som sekunderer. Noen som heier.
Ogs? veiledere, kj?rester og familie fortjener derfor en stor takk og gratulasjon i dag. Det er av og til en ensom jobb ? bli doktor. Dere har st?ttet, vist t?lmodighet og forst?else - og gjennom det bidratt til at ensomheten ikke har blitt for stor. Mange av dere har dratt lasset p? hjemmebane i innspurten. Og noen har kanskje ikke sett s? mye til dagens doktorer i det siste.
Men til syvende og sist er det doktoranden selv som har prestert.
P? vegne av UiO og samfunnet for ?vrig vil jeg forsikre dere om at den akademiske maratonen og de eventuelle forsakelser dere har gjort - ikke har v?rt forgjeves.
Vi trenger den kompetansen og innsikten som dere har tilegnet dere.
Vissheten om at universitetet ville ha en viktig rolle i samfunnet var bakgrunnen for at statsbyggende nordmenn p? slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, kjempet s? intenst for opprettelsen av et eget universitet.
Behovet for ?kt kunnskap, bedre tilgjengelig utdanning og evne til ? forsyne eget land med embetsmenn var sentrale ?rsaker til at man ?nsket ? etablere et universitet i Norge. I diskusjonene kom man frem til at Norge trengte et universitet med alle vitenskapsgrener, for disse h?rte sammen i en st?rre helhet. Det var jo ganske fremsynt. Om vi ser p? v?re store samfunnsutfordringer i dag - gjerne beskrevet ved FNs b?rekrafsm?l - er det vel knapt en som kan l?ses av en disiplin alene.
Bak dekanene her st?r det en byste av Presten og Eidsvoll-mannen Nicolai Wergeland. Han var sentral i utformingen av universitetet. Han mente at et universitet var helt n?dvendig for alle nasjoner som ville utvikle seg til ? bli kulturstater. Og det er jeg helt enig i. Akademi og kultur har alltid st?tt n?rt hverandre. Og det gj?r det sannelig her i universitetets Aula.
Ikke bare kan vi - som i dag - nyte fantastisk musikk.
Rundt dere ser dere ogs? 220 m2 med Edvard Munchs malerier. Solen bak meg her st?r opp over Krager?s skj?rg?rd og symboliserer opplysning. De to store bildene p? hver side er Historien og Alma Mater. Resten representerer ikke minst de ulike akademiske disiplinene. Og Munch var ikke redd for ? bryte med det etablerte. At historiefaget ble presentert gjennom en eldre arbeidskar i lappet t?y - i samtale med en moderne kledd gutt - var ganske radikalt i 1916. Symbolet p? faget historie var nemlig ofte en klassisk skikkelse - s? det manglet ikke p? kritikk mot b?de form og farge da bildene kom opp.
Men slik m?tes ofte nye ideer. Det har dere kanskje selv opplevd i deres arbeid - at det kan v?re krevende ? bryte med det etablerte. Men det er nettopp dette som er s? viktig i akademia, og det er nettopp dette som gj?r universitetene s? viktige. I over 200 ?r har Universitetet forandre samfunnet. Vi gj?r det fortsatt, og vi skal gj?re det i fremtiden.
Aller tydeligst vises v?rt bidrag til samfunnets utvikling gjennom utdanning. Ikke minst ved at vi utdanner doktorer som skal ta det lederskapet som trengs for ? takle v?r tids store samfunnsutfordringer. Nasjonale s? vel som globale.
Kunnskap er ikke minst viktig for ? skape gode samfunn; for ? redusere skiller og makt-assymetri - mellom nasjoner, mellom sosiale klasser og mellom kj?nn.
Da jeg disputerte i 1988 var kun et f?tall kvinner. I fjor uteksaminert vi i Norge 1493 doktorer, om lag halvparten var kvinner. Det har g?tt fra total mannsdominans til et flertall kvinnelige doktorer p? mange fagfelt. Vi har g?tt fra hovedsakelig nasjonale kandidater til betydelig internasjonalisering. Denne positive utviklingen skaper mangfold i akademia. Det beriker oss gjennom b?de faglig og kulturell utvikling. Hva vi underviser, hva vi forsker rundt - bestemmes av hvem vi er!
Jeg h?per at den utdannelsen og de erfaringene dere bringer med dere fra UiO, gj?r dere til ambassad?rer for de idealene vi setter h?yt i akademia. At vi er frie til ? tenke og skrive, der vi b?de bygger p?, men ogs? utfordrer det etablerte. At dere bidrar til gode arbeidsmilj? og trygge ytringskulturer og sprer kunnskap og ikke minst toleranse i samfunnet. Med kunnskap og verdier bygger vi samfunnet.
Vi takker dere igjen for innsatsen og gratulerer dere alle med dagen og med bragden!
