Opptakskrav, tellekanter, internasjonalisering, l?nn for vitenskapelig ansatte, foretaksmodell, norsk fagspr?k, frafall, for store ambisjoner, for lite penger, for mange utlendinger (b?de blant ansatte og studenter, selvf?lgelig) og doktorgraden er blitt det nye hovedfaget. Alt dette, og mer til, rekker Toje over p? 5000 tegn (inkl. mellomrom). Det ligner mest p? en katalog. Samfunnsforskeren n?yer seg med et par setninger, f?r han haster videre til neste omr?de som skal kritiseres. For en som mener at tilstanden i norsk akademia ikke er s? s?rgelig som Toje vil ha det til, er det ikke enkelt ? vite hvor man skal begynne for ? im?teg? kritikken.
Toje hevder at ?for ? utdanne flere, har man m?ttet dyppe ?sen stadig dypere ned blant gymnasiets mindre lyse hoder. Selv med lavere krav og snillere karakterer, er ikke universitetet for alle?. At universitetet ikke er for alle har han helt rett i. Tojes kommentar kommer dagen etter at ?rets opptakstall ble offentligjort. Hva viser disse tallene? For Universitetet i Oslo viser tallene at det stadig blir vanskeligere ? komme inn. I ?r er det vanskeligere enn noensinne. Karakterkravene er langt h?yere enn de var da b?de Toje og undertegnede begynte ? studere.
Stadig flere nordmenn tar h?yere utdanning, og det beklager Toje. Samtidig viste OECDs ?rlige indikatorrapport for utdanningssektoren (2017) at andelen i Norge med mastergrad er lavere enn OECD-snittet. Deltagelsen i utdanning for nordmenn mellom 20–24 er lavere enn for b?de dansker og finner. For aldersgruppen mellom 25–29 er andelen under utdanning p? 18 prosent. Det er langt lavere enn i v?re naboland Danmark (33 prosent), Finland (31 prosent) og Sverige (27 prosent). Andelen nordmenn i 20-?rene under utdanning var faktisk lavere i 2015 enn i 2005, siden folketallet i denne aldersgruppen har ?kt raskere enn tallet p? studenter. Hvordan disse tallene rimer med Tojes virkelighetsforst?else og p?standen om at ?alle skal med? i h?yere utdanning, vet jeg sannelig ikke.
?Norge bruker store summer p? ? utdanne utlendinger gratis p? engelskspr?klige kurs av lav kvalitet?, sl?r Toje fast. If?lge OECD sender Norge flere studenter ut enn vi tar imot, og vi ligger helt i OECD-toppen blant andel studenter som tar hele grader i utlandet. Man kan telle innreisende og utreisende studenter p? mange ulike vis, men uansett hvordan man ser p? det profiterer norske studenter p? systemet som legger til rette for internasjonal studentmobilitet.
Toje minner om at ?universitetets sentrale m?l er som f?r, ? utdanne nordmenn og frembringe forskningsbasert kunnskap til samfunnets beste?. Det er jeg helt enig i. For eksempel dreier en av de tre store tverrfaglige satsinger p? UiO seg om Norden. Men det er ogs? slik at det aller meste av verdens forskningsbaserte kunnskap ikke utvikles i Norge, men i det store utlandet. P? de aller fleste fagomr?der er det fullstendig urealistisk at vi i Norge kan sitte frakoblet fra resten av verden ? utvikle den kunnskapen det norske samfunnet har behov for. Et av de aller viktigste samfunnsoppdragene vi har er ? utvikle fagmilj?er som er gode nok til ? v?re koblet p? den internasjonale forskningsfronten. De politiske forventningene om at universitetene bidrar til ? l?se b?de lokale og globale samfunnsutfordringer bare ?ker.
Toje har rett i at vi m? v?re sv?rt bevisst p? hva allmenheten f?r tilbake ved ? finansiere universiteter og h?yskoler. ? tro at akademia i Norge kan levere det samfunnet trenger ved ? v?re seg selv nok og utvikle all den kunnskapen vi trenger selv, er fullstendig urealistisk.
Dette innlegget ble f?rst publisert i Morgenbladet 27. juli.
