Ikke vil du ha bakglatte ski i motbakken, og ikke vil du bli forbikj?rt av en kondomdress i utforbakken. Kombinasjonen av feste og glid kan by p? n?r uoverkommelige utfordringer n?r f?ret er skikkelig vanskelig, men heldigvis forstod allerede Fridtjof Nansen hva det handlet om. I 1924 holdt han et ber?mt foredrag p? ?rverdige Frognerseteren om ?Skienes og kjelkemeiers glidning under vekslende f?reforhold?, og der pekte han p? kjernen i problemet.
Nansen hadde nemlig forst?tt at sn?krystallene under visse betingelser kan omdannes til et lite vannlag under skiene/meiene, og at vannlaget dannes som et resultat av friksjonen og trykket. Dette vannlaget f?rer til en kraftig reduksjon av friksjonen, og derfor er det lett ? f? god gli p? skiene n?r sn?krystallene har en temperatur like under 0 °C. Men samtidig ?ker risikoen for at skiene skal bli bakglatte, og p? Nansens tid var det stor fare for at skiene kunne trekke vann og begynne ? kladde – for p? den tiden var jo skiene fortsatt av tre.
Nansen hadde rett i at en vannfilm under skiene gir god gli. I dag vet vi ogs? at vannfilmen ikke m? bli for tykk, for da ?ker friksjonen slik at skiene ?suger? seg fast til underlaget.
De f?rste ?sm?rekokernes? dr?m var ? lage en universalsm?ring som kunne gi b?de feste og gli p? all slags f?re, men dette var en utopi. Moderne skiprodusenter har isteden l?st dilemmaet med et lurt knep: De har konstruert ski som er tilpasset skil?perens vekt og styrke, slik at festesm?ringen under den midterste delen av skien bare kommer i kontakt med sn?en ved fraspark og i oppoverbakkene. Da kan resten av skien behandles med glider, som kan gj?re dem s?peglatte i unnabakken.
Du b?r derfor ikke bli forn?rmet hvis ekspedit?ren i sportsforretningen sp?r hvor mye du veier: Det gj?r hun for ? finne akkurat de skiene som vil gi deg feste i oppoverbakken og glid i nedoverbakken. Ikke glem at du veier mer i fullt skiutstyr, med ryggsekk, enn du gj?r hjemme p? badet.
Skiene og skis?len skal tilfredsstille mange krav, og flere av dem er til dels motstridende. Friksjonen mellom skiene og sn?en skal for eksempel v?re s? liten som mulig foran og bak, og et materiale som teflon ville gitt ypperlig glid. Men det er omtrent umulig ? f? skism?ring til ? feste seg p? teflon, s? derfor bruker produsentene en spesiell type polyetylen isteden. Her er det lettere ? f? skism?ringen til ? feste seg.
Hvis du har skaffet deg ski med polyetylens?le og den rette spensten, st?r du egentlig igjen med bare to problemer: Du skal finne den beste glideren foran og bak, og den beste festesm?ringen midt under skia. Det er tre faktorer som bestemmer valg av sm?ring: Nysn? eller gammel sn?, fuktig sn? eller t?rrsn?, og lufttemperaturen. Nysn? har skarpe krystaller, og ved lav temperatur kan de beholde denne formen en stund. Under slike gode vinterforhold m? du bruke en hard voks, slik at de skarpe krystallene ikke stikker for langt inn i voksen og gir for mye friksjon.
Men hvis v?ret er mildt og v?tt, vil sn?krystallene miste fasongen og bli runde. P? gammel, grovkornet eller omdannet sn? l?nner det seg derfor ? bruke en mykere voks, som ogs? gir en ujevn overflate i s?len og dermed reduserer suget fra vannfilmen under skiene.
En viktig bestanddel i moderne skism?ringer er voks, som er myke, stearinliknende parafiner med mellom 20 og 35 karbonatomer. Sm?ringen inneholder ogs? mikrokrystallinske vokser, som har flere karbonatomer enn parafinene men danner mindre krystaller. I tillegg kan sm?ringen inneholde syntetiske vokser med opptil 50-60 karbonatomer i kjedene. Disse gir styrke og holdbarhet til voksen, slik at den ikke slites av. Mengdeforholdet mellom disse tre vokstypene varieres for ? tilpasses ulike sn?forhold.
Moderne skism?ringer inneholder ogs? mange andre stoffer, alt etter hvilke egenskaper som ?nskes. Fluorokarboner gir for eksempel god gli i fuktig sn?. Noen sm?ringer inneholder ogs? uorganiske sm?remidler som grafitt, molybdensulfid eller bornitrid. Disse stoffene har lagdelte strukturer og gir en sm?reeffekt fordi lagene kan forskyves i forhold til hverandre.
I dag f?r du kj?pt b?de glider og festesm?ring, og alt annet du trenger for en vellykket skitur, i butikken. Men for ca. 100 ?r siden var forholdene mer kaotiske. Det ble kokt skism?ring i bakg?rder over det ganske land, med de merkeligste ingredienser. I 1919 arrangerte Oslo skikrets et m?te om problemet, og der gikk diskusjonen etter hvert s? varmt for seg at formannen Finn Qvale til slutt foreslo ? sm?re l?ypene istedenfor skiene!
I dag har vi heldigvis kommet mye lenger, fordi kjemisk kunnskap har bidratt til ? gj?re skituren til mer av en lek. Dermed har kjemien ogs? gitt viktige bidrag til den allmenne folkehelsa. God tur, alle sammen!
Jeg ?nsker alle en riktig god p?ske!
