I ?r er det 50 ?r siden et studentoppr?r i Paris ga navn til en generasjon, og for alvor viste verden at den voksende studentmassen ved universitetene ville mer enn ? utdanne seg til en trygg jobb. N? er 68-erne p? vei over i pensjonistenes rekker, mens studentene b?de i Norge og resten av verden fortsetter ? kjempe for en bedre verden.
Mange har utrykt bekymring for at universitetene n? vil tas av over av en generasjon lydige og karrieretenkende flinkiser, og at generasjon prestasjon har kommet inn i p? universitetene med lite annet enn h?ye ambisjoner og skj?r psyke. Vi som har gleden av ? leve i universitetssamfunnet p? daglig basis, vet at heldigvis er bildet langt mer sammensatt enn som s?.
Bare de siste m?nedene har vi sett mange eksempler p? studentengasjement som utfordrer det best?ende. Avkolonisering ble, kanskje litt overraskende, det store ordet i den universitetspolitiske debatten anno 2018. Studentorganisasjonen SAIH viste at ogs? dagens studenter har evnen til ? skape rabalder. Elevene bak Operasjon Dagsverk ble m?tt med avisannonser og sterk kritikk for sitt valg av internasjonalt solidaritetsprosjekt.
V?re medisinstudenter kjemper for syriske barn og unge gjennom Medisinstudentens humanit?raksjon. V?re jusstudenter gir gratis rettshjelp til vanskeligstilte gjennom Jussbuss og jobber for ? bedre kvinners rettsstilling gjennom JURK. P? hele universitetet bruker v?re studenter sin kunnskap til ? hjelpe andre og kjempe for en bedre verden. At v?re studenter i dag kun er opptatt av seg selv og sine prestasjoner stemmer heldigvis ikke overens med v?re erfaringer fra Universitetet i Oslo
Studenter og elever som engasjerer seg er selvf?lgelig ikke hevet over kritikk, og skal m?tes med like strenge krav til sine argumenter som alle andre. For at v?r akademiske kultur skal v?re levende, ?pen og utviklende er vi helt avhengig av ? m?te ytringer med ytringer – ikke med sanksjoner eller krav om utestengelse. Dette kan v?re krevende for oss alle. I m?te med ytringer vi er sterkt imot er det fort gjort ? kreve forbud, straff og beklagelser.
P? Universitetet i Oslo skal vi behandle hverandre med respekt, vi skal oppmuntre til deltagelse i universitetets ?pne debatt. Samtidig er det ingen tvil om at ytringsfriheten gjelder fullt ut – ogs? st?tende ytringer er vernet av ytringsfriheten, s? lenge de ikke bryter norsk lov. Ytringer m? m?tes med ytringer, og ytringsfriheten gir ogs? vern til ? g? kraftig mot ytringer man er uenig med.
I verden rundt oss m?tes studentengasjement med langt mer hardhendte midler enn kronikker og trykksverte. Alle steder der myndigheter sl?r ned p? protester og motstemmer vil studenter og akademikere v?re utsatt. Scholars at Risk og Students at Risk har dokumentert hvordan fredelige studentprotester har blitt m?tt med vold og forf?lgelse i land som Nicaragua, Venezuela, Egypt, Tyrkia, S?r-Afrika, Thailand og Myanmar.
I voldelige konflikter og i samfunn i autorit?r utvikling er universiteter og studenter alltid utsatt. Ytringsfrihet og akademisk frihet truer de som vil kontrollere med vold og undertrykking, og fullt ut frie universiteter kan ikke eksistere under undertrykkende og autorit?re regimer.
Slik har det ogs? v?rt i Norge. For 75 ?r siden – 30. november 1943 – ble studenter arrestert over hele byen. 1200 studenter ble samlet her i universitets aula. Fra denne talerstolen forkynte Reichskommissar Terboven at studentene var en trussel mot det norske samfunnet. 644 av studentene ble internert og deportert til Tyskland. 17 av dem d?de i fangenskapet. Forrige l?rdag var det 75-?rsmarkering her i aulaen, med noen f? av de gjenlevende studentene tilstede i salen. Ett viktig arrangement. Historiske erfaringer som ikke lenger sitter i s? mange enkeltmenneskers hukommelse, m? gi en institusjonell hukommelse; en hukommelse som sitter i veggene, som gjenfortelles, og som utvikles i en stadig institusjonell selvrefleksjon og kritisk evaluering av egne verdier.
P? aulatrappen der dere g?r ut er alle studentene som falt under krigen skrevet inn i minneplater, og i universitetets historie.
I dag er den autorit?re undertrykkelsen under okkupasjonen et fjernt minne. Som universiteter med stor frihet og sikker finansiering plikter vi ? bruke v?r privilegerte posisjon til ? engasjere oss for de delene av v?rt globale akademiske fellesskap som ikke er like heldige.
Paradoksalt nok kan man se at et slikt samfunnsengasjement ogs? i v?r del av verden kan brukes som et argument mot universitetenes autonomi og frihet. I den opphetede Brexit-diskusjonen i Storbritannia har universitetene blitt anklaget for ? v?re femtekolonnister som setter en global elite fremfor nasjonens interesser. I Ungarn blir n? det prestisjefulle Central European University presset ut av landet, i et angrep p? den akademiske friheten som m?ter internasjonal ford?mmelse. I et illiberalt demokrati, som Ungarns statsminister Viktor Orbán ?nsker seg, er det ikke rom for full akademisk frihet.
Den nasjonale og proteksjonistiske vendingen vi har sett i mange vestlige land, f?rer ofte med seg anklager mot universitetene for ? v?re globaliserte og virkelighetsfjerne; ogs? her hjemme har vi de senere ?rene oftere h?rt anklager om at universitetene er mer opptatt av internasjonal prestisje enn sitt samfunnsbyggende, nasjonale oppdrag.
For Universitetet i Oslo er det ingen tvil: vi skal fortsette som et globalt engasjert universitet, vi skal bygge ned grenser mellom kulturer snarere enn ? bygge dem opp og vi skal v?re et internasjonalt brohode for det norske samfunnet.
Derfor utvikler vi n? en universitetsallianse med fem andre ledende europeiske universiteter, hvor m?let er at studentene s?ml?st kan studere p? tvers av grenser og spr?k, med forskningsbasert utdanning som fellesnevner. 100 ?r etter at f?rste verdenskrig tok slutt, er forbr?dring p? tvers av landegrensene like viktig som noensinne. ? la Europas unge m?tes i auditoriene og lesesalene er viktig for ? videreutvikle 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 og toleranse, og en verdig m?te ? minnes de generasjonene europeere som fikk sine liv kastet bort p? slagmarken.
Derfor lanserer vi i ?r Oslo Peace Days sammen med Oslo kommune, Nobelinstituttet og Nobels Fredssenter. Oslos internasjonale posisjon som fredsby forplikter, og vi m? stadig utvikle og unders?ke hvordan vi kan bruke denne posisjonen til ? st?tte opp under fred og menneskerettigheter. I g?r ?pnet vi Oslo Peace Days med utdeling av UiOs menneskerettighetspris til v?r egen professor Nora Sveaas, som gjennom en lang karriere har kjempet mot tortur og umenneskelig behandling.
Som en del av Oslo Peace Days kommer fredsprisvinner Al Gore til Norge og til Nobelpris-forum n? p? tirsdag. Ballongen med ett tonn CO2 p? universitetsplassen markerer dette. Hver enkelt av oss slipper ut 10 slike ballonger hvert ?r. Konsekvensene er alarmerende og alvorlige: vi m? rett og slett endre adferd og endre verdenssamfunnet, og denne endringen m? sikres gjennom ditt og mitt engasjement. Som universitet m? vi endre oss, og vi m? bidra til endring i samfunnet rundt oss. V?r viktigste endringsagent er v?re kandidater.
