Det hele startet i 1888. Da markedsf?rte O. Thrane den f?rste skism?ringen i Norge. Riktignok hadde gullgraverne i California allerede 30 ?r tidligere utviklet sine f?rste kommersielle skism?ringer. De ble brukt i utforrrenn med profesjonelle deltakere, totalisatorspill og store pengepremier. Dope, ble sm?ringen kalt blant gullgraverne, oppkalt etter impregneringsmiddelet som ble brukt p? tekstilvingene spent over trespanter p? den tids fly.
Skism?ringen skulle forbli p? et forholdsvis primitivt niv? i enda mange ?r. I 1890 skrev en av mine rektor-forgjengere (valgt, men tiltr?dte aldri), Fridtjof Nansen, i Paa ski over Gr?nland om ?De kjente midler som tj?re, talg, parafinvoks, stearin og linolje?, og nevner ogs? muligheten for ? gni inn skiene med salt eller med salt sild. Da slipper skiene en kort stund, skriver han - men behandlingen m? gjentas ofte.
Fart
I 1897 lanserte Emil Selmer en sm?ring best?ende av metallpulver som ble festet til skiene med ferniss eller et annet bindende stoff. Og selv om denne sm?ringen ikke ble et stort kommersielt produkt, s? har sm?ringen satt varige spor. Ved eksport ble denne sm?ringen kalt Fart - ikke et helt heldig produktnavn i den engelskspr?kelige verden - men i Frankrike fungerte navnet greit nok. Da norske skil?pere skulle l?re franske alpetropper ? g? p? ski i 1903, hadde de med seg denne sm?revarianten, og via soldatene gikk varemerket inn i det franske spr?ket; ? sm?re ski heter p? fransk farter.
Record og ?stbyes klister
Den f?rste skism?ringen som ble en kommersiell suksess var Record, som ble produsert av skimaker Th. Hansen i Kristiania fra 1904. Den bestod av tretj?re smeltet sammen med parafin og talg, og salget gikk forrykende - i de beste ?rene ble det solgt over 20 000 bokser. En god del av dette ble eksportert til utlandet, b?de til sentral-Europa, USA og Japan. Selve produksjonen overlot skimakeren til sine to svigerd?tre, siden kokingen ikke ble sett p? som mannfolkarbeid, og Theoline og Agnes produserte skism?ringen gjennom 40 ?r. Produksjonen av Record fortsatte til godt ut p? 1970-tallet.
I 1913 kom den f?rste klistersm?ringen p? markedet. Trikset var her ? tilsette seig kvae, slik b?nder lenge hadde gjort for ? klatre de bratte kneikene i Hallingdal. ?stbyes klister bestod av 1 del voks, 3 deler venetiansk terpentin og 3 deler r?kvae, og den satt godt i motbakken. Klisteraktige vokser kom p? markedet noen f? ?r senere, og ?stbyes tilb?d da tre forskjellige typer voks, tilpasset ulike temperatur- og sn?forhold.
Bakg?rdsindustri
Selv om det fantes kommersielle produkter, fortsatte mye av skism?ringsproduksjonen som en obskur, privat bakg?rdsindustri. Aktive og pensjonerte skil?pere engasjerte seg mest, r?materialet varierte, og dermed var det rom for temmelig ujevne produkter, noe som kunne sette sitt tydelige preg p? resultatlistene i skil?p n?r f?ret var vanskelig. Skikongen Thorleif Haug var den f?rste som tok i bruk brukte sykkelslanger - det vil si gummi - og vinylplater i sin produksjon. Den seige gummien bidro til bedre feste. Skism?ringskokingen kunne gj?re skirennene temmelig kaotiske, spesielt n?r f?reforholdene f?r et viktig l?p var vanskelige. I 1919 arrangerte Oslo skikrets et m?te om problemstillingen, og det var der diskusjonen etter hvert gikk s? hardt for seg at formannen Finn Qvale til slutt foreslo ? sm?re l?ypene i stedet for skiene! Rolf Wikborg Thune foreslo p? sin side at l?perne m?tte m?te opp til start med godt rensede ski, helt uten sm?ring, for s? ? f? delt ut dagens sm?ring rett f?r start. Men det ble med forslaget.
Bratlie, Seeberg og Tyri
Da Bratlies skism?ringer kom p? markedet i 1920, fikk ?stbyes vokser en seri?s, kommersiell utfordrer. Her var tj?re, talg og gummislanger de viktigste ingrediensene, men tj?ren var noe klin. De pr?vde ? bli kvitt denne ingrediensen. I 1931 kom Seebergs sm?ring, som var den f?rste uten tj?re, og som i stedet inneholdt aluminiumspulver. Dette reduserte klinet, men l?ste ikke problemene ved vanskelige f?reforhold, og dermed var det fremdeles rom for nye produkter.
Lars Brandsrup som var direkt?r ved Tyri fabrikkker, satset hardt p? ? l?se skism?ringens mysterier. Vinteren 1937 sendte han et helt f?lge til Hallingdal for ? studere glid og feste vitenskaplig - to meteorologer, en ingeni?r og tre aktive skil?pere dro avg?rde med termometere, barometer og mikroskop.
Tyri var de f?rste til ? ta i bruk farger for ? skille sm?ringene fra hverandre. Gr?nn var for sn? fra -1 til -30, gul var for kornsn? og gammel sn? fra +2 til +30(!), mens fiolett var for skaref?re ved alle temperaturer. Ingrediensene var mye av det samme som tidligere produsenter hadde benyttet. Gr?nn Tyri inneholdt hovedsakelig bivoks, parafinvoks og parafinolje, samt noe kvae og harpiks, mens den r?de inneholdt langt mer av den seige harpiksen, samt lakserokje og tj?re.
SWIX
Den virkelige revolusjonen startet da direkt?r for AB Astra, B?rje Gabrielson, i 1943, fikk det store selskapet til ? satse p? et s? smalt produkt som skism?ring. Resultatet ble SWIX. Kjemikerne som ledet prosjektet bestemte seg for ? unng? naturstoffer, siden disse ikke er homogene. I stedet ville de lage skism?ring syntetisk fra grunnen av. I 1946 ble SWIX tre fargede skism?ringer (bl?, gr?nn og r?d) lansert, og herfra bare ballet det p? seg. Etter OL i Sapporo i 1972 kunne produsenten reklamere med at 22 olympiske medaljer var vunnet av l?pere som hadde smurt med SWIX. Ett av disse var Magne Myrmos s?lv p? 50 km, som ble vunnet p? bl? SWIX. To ?r senere vant han 15 km under VM i Falun, og ble med det, som kjent, historiens siste verdensmester p? treski.
Sentralt samtaleemne enhver p?ske
N?, i kunstfiberskienes tidsalder, utvikler skism?ringen seg raskt videre. SWIX er p? ingen m?te ener?dende, de har mange og store konkurrenter - og hvis jentungen i den lokale skiklubben har foreldre med svake sm?rekunnskapet, taper hun fort et 10-talls sekunder selv i et lokalt og kort skirenn. Skism?ring er dermed fortsatt et tema som opptar skiglade nordmenn, og et sentralt samtaleemne selv i en knakende flott p?ske som ?rets. Hva er det egentlig de inneholder - disse sm?, effektfulle, men akk s? dyre boksene?
Hentet fra: En cocktail av kjemikalier, Cappelen Damm 2011
