Akademisk arv er viktig, og jeg har selv skrevet en liten sak om en av mine egne l?rere, Fredrik Gr?nvold, p? nettsidene til UiOs Museum for universitets- og vitenskapshistorie. Fredrik hadde en betydelig status, ikke minst internasjonalt. Et skarpt intellekt kombinert med forsiktighet var hans kjennemerke. Fredrik hevet sjeldent r?sten og var alltid presis n?r noe m?tte kritiseres eller utfordres. Jeg vet sv?rt mange av oss har utviklet oss i sterke akademiske milj?er med l?rere som fortjener stor takk. Mange skapte fagtradisjoner som har satt tydelige spor. Noen tydligere enn de aller fleste.
I 2019 er det 50 ?r siden UiO kunne sole seg i skinnet av to Nobelpriser. Odd Hassel i kjemi og Ragnar Frisch i ?konomi. Odd Hassel og milj?et rundt ham var meget sterkt. Hassel fikk sin Nobelpris i kjemi for ?sin innsats for konformasjonsbegrepets utvikling og anvendelse innen kjemien?. Betydelige arbeider ble imidlertid publisert av flere i kretsen rundt Hassel. Milj?et var, slik jeg forst?r det, ikke minst preget av tidligere rektor Otto Bastiansen. Likevel er det kanskje Sven Furbergs hovedarbeid som b?r freheves. Furberg beskrev i 1952 DNA-molekylet som en heliks med én kjede – ikke to, som alts? skulle vise seg ? v?re korrekt, og som skulle gi Watson og Crick Nobelpris i 1962. Likevel var Furberg h?yst sannsynlig den f?rste som beskrev en heliksform for DNA-molekylet. Dagens sterke milj? i teoretisk kjemi m? ogs? kunne sees som en arv etter Hassel; et milj? hvor SFFen Center for Theoretical and Computational Chemistry n? er ?videref?rt? som Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences.
Ragnar Frisch var den andre som fikk sin Nobelpris i 1969, dvs Sveriges Riksbanks pris i ?konomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Frisch er blant annet kjent for ? ha grunnlagt disiplinen ?kometri, og for i 1933 ? ha skapt det allment brukte begrepsparet makro- og mikro-?konomi. Frisch arbeid dannet utgangspunktet for det som kalles Oslo-skolen innen samfunns-?konomien. 20 ?r senere i 1989, ble Trygve Haavelmo hedret med samme pris for sitt arbeid innen ?kometri og matematisk ?konomi. Un?dvedig ? si det kanskje, men ?konomisk institutt er landets fremste l?rested for samfunns?konomi - noe som blant annet gir seg uttrykk i seks ERC-tildelinger og karakteren excellent under ?rets internasjonale evaluering av samfunnsvitenskapelig forskning i Norge.
Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard er UiO-prisvinnere vi m? nevne i samme ?ndedrag. De fikk Turing-prisen, som i dag er p? hele 1 million dollar, i 2001. Prisen betraktes av mange som tilsvarende en nobelpris i informatikk. Prisen ble tildelt de norske informatikerne for deres bidrag til objektorientert programmering gjennom utviklingen av programmeringsspr?ket Simula. Dette var grunnleggende forskning med stor impact, og det er ikke uten grunn at norges st?rste informatikkmilj? er lokalisert i et bygg navnet etter Ole-Johan Dahl.
Likevel er kanskje norsk neuroforskning det beste eksemplet p? viktigheten av sterke akademiske milj?er. Apollon presenterte historien i siste nummer i 2007 under overskriften; Verdensledende hjerneforskning i 70 ?r. Fridtjof Nansen, som fikk Nobels fredspris i 1922, dannet p? mange m?ter et kim for det som skulle utvikles, men det var Jan B. Jansen som virkelig la grunnlaget for The Oslo School of Neuroanatomy. Jansen var for?vrig meget aktiv i den sivile motstandsbevegelsen under andre verdenskrig og hadde i en lang periode n?rmest eneansvaret for produksjonen og distribusjonen av motstands?bevegelsens kanskje aller viktigste illegale avis, Bulletinen.
Akademiske milj?ers viktighet var temaet! Og vi kjenner historiens fortsettelse. NTNUs Nobelprisvinnere Edvard og May-Britt Moser tok begge sine doktorgrader under veiledning av Professor Per Andersen. Dermed var vi endelig tilbake til en kvinne, og gledelig er det at ogs? et av de neste ?skuddene? p? denne stammen er en kvinne; Marianne Fyhn med doktoroppgave fra NTNU veiledet av Moserne, har etablert seg i Oslo og utviklet et stort tverrfaglig milj? hvor ikke minst koplingen til beregningsmilj?et ved Fysisk institutt ledet av Anders Malthe-S?rensen er sterkt.
Hva er s? poenget? Jeg tror p? sterke fagtradisjoner; ? bygge milj?er like mye som ? satse p? ?kj?p og salg? av sterke enkeltforskere. Store og rike institusjoner kan gj?re det siste, men for Universitetet i Oslo m? det riktige v?re ? bygge sterke, robuste forskningsmilj?er. Derfor er diskusjonen rundt ordningen med sentere for fremragende forakning s? viktig, og vi er i ferd med ? ferdigstille en politikk for slike senterordninger ved UiO. Denne skal styrebehandles i februar.
Lange linjer er viktige i vitenskapen. Og Ellen Gleditsch - hun kommer jeg tilbake til rundt 11 januar. Jeg lover ogs? ? komme tilbake til v?re Nobelprisvinnere som vi kanskje b?r markere og hedre tydeligere. Lengre kom jeg ikke i romjulsnatten.
