Aronsen og Lind fra AYF bruker fjor?rets OECD-evaluering av det norske innovasjons- og forskningssystemet for ? belegge at ?de akademiske resultatene i Norge kan karakteriseres som h?yst middels, ogs? justert for lavt folketall?. De f?lger opp med tre r?d til regjeringens revisjon av langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning:
- Prioriter karriereveier i akademia
- V?r bevisst p? hvordan forskningskvalitet p?virkes av akademiske insentiver
- Inkludér humaniora og samfunnsvitenskap i teknologiutviklingen.
Dette er gode r?d, som det vil v?re fornuftig av regjerningen ? lytte til. Samtidig vet vi at norsk forskning utvikler seg positivt.
If?lge Indikatorrapporten (2017) har Norge n? klatret opp p? samme niv? som Finland og Sverige n?r det gjelder antall siteringer per artikkel, men fortsatt er Danmark, Nederland og Sveits et godt stykke foran. Ogs? n?r det gjelder andelen sv?rt h?yt siterte artikler, har norsk forskning vist betydelig fremgang.
P? Shanghai-rangeringen – som vel er den eneste rangeringen hvor subjektive omd?mmeh?ringer ikke har stor vekt – ligger Universitetet i Oslo p? en 62. plass (2017). Ut i fra folketallet i Norge er det oppsiktsvekkende bra. Vi har sett p? topp 100-listen til Shanghairangeringen ut ifra folketall. Deler du antall universiteter p? topp 100-listen med folketallet, plasserer Norge seg p? en 6. plass i verden. Russland, med 144 millioner innbyggere, har i likhet med Norge ett universitet blant de 100 beste, p? plass nummer 93. Frankrike, med sine 65 millioner innbyggere, har tre universiteter blant de 100 beste. Det samme har Japan, med 127 millioner innbyggere. Pr capita leverer vi faktisk godt.
I den norske debatten om forskning og h?yere utdanning er dette perspektivet stor sett frav?rende. Universitetet i Oslo er blant de beste universitetene i verden, og at vi hevder oss i dette selskapet med v?rt beskjedne folketall, er sv?rt bra. Samtidig kan vi, og skal vi, bli enda bedre.
OECD-evalueringen pekte p? noen tydelige utfordringer. En av de viktigste anbefalingene fra OECD var at det m? gj?res mer for ? dyrke frem fremragende forskningsmilj?er og internasjonalt ledende universiteter. Forskerforum oppsummerte som f?lger: De st?rre universitetene er velfinansierte i europeisk m?lestokk, men det er behov for budsjett?kninger f?r noen f? toppuniversiteter kan bli fremtredende akt?rer i europeiske h?yere utdanning, p? niv? med de beste belgiske, danske, nederlandske, tyske og sveitsiske institusjonene?. Skal Norge hevde seg i verdenstoppen innen forskning og h?yere utdanning m? de statlige bevilgningene mao premiere dem som leverer de aller beste resultatene. Utviklingsavtalene mellom Kunnskapsdepartementet og de norske universitetene er her et mulig og potensielt sterkt redskap for regjeringen.
