Som vanlig opplevde vi at det er vanskelig ? definere begrepet innovasjon. I den grad vi fortsatt finner det form?lstjenelig ? tegne et kunnskapstriangel med forskning, utdanning og innovasjon som hj?rner, s? b?r det i trianglets midte skrives samfunneffekt med store bokstaver. Og s? er jo sp?rsm?let om dette oppdraget enkelt lar seg beskrive og telle, og med hvilket tidsperspektiv.
Vi har lenge argumentert for at mangfoldet i dette tredje samfunnsoppdraget kan anskueliggj?res ved tre overlappende m?lgrupper og motivasjoner; formidling av kunnskap til en opplyst allmennhet, bidrag til ? videreutvikle et kunnskapsinformert og godt samfunn samt innovasjon, entrepren?rskap og arbeidslivsvekselvirkning.
Indikatorene gir datamateriale som kan brukes til ? ta tempen p? universitetene; til ? stille forsiktige diagnoser. Likevel m? indikatorene/datagrunnlaget brukes under en videre himmel. Kanskje er selve syretesten for det endelige indikatorbatteriet om dette samlet sett feks hjelper oss ? identifisere v?re bidrag til det som n? er en ramme b?de for regjeringen og universitetene; nemlig v?re felles b?rekraftsm?l. Ordvekslingen blir flat dersom vi definerer innovasjon snevert - dersom vi ikke ogs? diskuterer hvordan vi bidrar til livskvalitet, til et samfunn basert p? tillitt og til velfungerende samfunnsinstitusjoner.
I den EU-utviklede foresight-rapporten New Horizons: Future scenarios for research and innovation policies in Europe presenteres The BOHEMIA scenarios som deler b?rekraftsm?lene inn i fire kategorier;
- governance
- social needs
- biosphere
- drivers of change
Under disse tematiske overskriftene finner vi de krevende, overordna og globale m?lene vi skal bidra til ? n?. Svarer indikatorene vi n? pr?ver ? utvikle p? dette? Det er sp?rsm?let vi m? stille oss!
B?rekraft handler om mer enn ett b?rekraftig n?ringslivet. Det handler like mye om ett b?rekraftig klima og milj?, og ikke minst om en b?rekraftig og kunnskapsbasert samfunnutvikling.
Indikatorene handler med andre ord om hvordan vi tenker om universitetene. Vi har v?rt tydelige p? utfordringene vi har med dagens indikatorbatteri, og vi ser frem til forslagene til ett forbedret sett. For meg er det likevel ?penbart at det mer enn noe annet er v?re kandidater som er v?rt produkt. Vi utdanner for samfunnet. Gjennom 207 ?r har Universitetet i Oslo utdannet men ogs? knyttet til seg sv?rt mange personligheter som hver for seg har satt varige spor i det norske samfunnet. Det som i forbindelse med 200 ?rs jubileet i 2011 ble kalt f?rende skikkelser ved UiO.
Dermed m? det tredje samfunnsoppdraget p? ingen m?te sees uavhengig av forskningen og undervisningen. De tre samfunnsoppdragene m? tvert i mot sees i sammenheng - som en integrert helhet. Vi m? s?rge for at dette er oppdrag som styrker og befrukter hverandre.
