La det v?re helt klart: Jeg mener ?kt autonomi er ?nskelig, ja likefrem n?dvendig for at UiO skal videreutvikle seg som et ledende europeisk forskningsuniversitet. Men det handler mer om mulighetene for ? utvikle forskningen og utdanningen enn de ?konomiske utfordringene knyttet til investering, vedlikehold og ombygning av en stor eiendomsmasse.
Det betyr ikke at vi ikke trenger ? investere i l?rings og forskningsarealer som st?tter opp under kjernevirksomheten p? en god m?te, og som hjelper oss ? ta kunnskapen vi genererer i bruk. Campus og byutvikling er viktige utfordringer. Men eiendomsproblematikken er likevel bare en av tre betydelige utfordringer. En gjennomregulert og detaljstyrt utdannings-virksomhet og en gjennomregulert og detaljstyrt stillingsstruktur er de to andre.
Professor 1404
La meg ta et eksempel: Vi trenger klare regler for beskyttede stillinger som professorstillingen. Imidlertid har vi den senere tid kl?dd oss godt i hodet n?r staten har funnet det n?dvendig ? regulere hvordan vi organiserer faglig ledelse av prioriterte forskningsstrategiske fagomr?der og tverrfaglige satsinger - stillingskategori Professor 1404. Her ville delegering av ansvar og myndighet v?rt ? foretrekke. Staten b?r gi oss tillit til ? organisere faglige satsinger p? en m?te som b?de ivaretar ansatte og de faglige behovene. Stillingsstrukturen er for regulert, og jeg mener en st?rre fleksibilitet ikke minst vil kunne benyttes til ? redusere midlertidigheten i sektoren.
Et gjennomregul?rt utdanningsregime
Et annet eksempel kommer fra utdanningsomr?det. Hvordan skal vi sikre faglig fornyelse innen v?re utdanninger? Vi er overbevist om at dette m? skje p? faglig grunnlag og at v?r faglige autonomi m? ?kes for at vi skal lykkes. Sannheten er at vi er utsatt for insentiver, kontrollorganer og stadig nye forskrifter som detaljstyrer v?r virksomhet. Nylig fikk vi et forslag til forskrift som i detalj definerte hvor mange timer pedagogisk skolering v?re ansatte skal ha. Det er klart at ansatte skal ha pedagogisk skolering, men detaljene b?r institusjonene selv utforme.
Dette er to eksempler som tydeliggj?r at universitetenes autonomi m? gjennomg?s p? nytt og etter min mening styrkes. M?lstyring er blitt introdusert i sektoren. Likevel har styring via regler og forskrifter ekspandert. Dette er ikke effektivt og kvalitetsfremmende. Institusjonene m? gis st?rre ansvar og myndighet. Det viktig at vi samtidig ikke reduserer de ansattes faglige og akademiske frihet og ansvar.
Delaktige i redusert autonomi
Skyldes en del av v?re utfordringer og manglende autonomi at vi ikke har forvaltet v?rt ansvar godt nok? Kvalitetsforskjellene innen sektoren har v?rt betydelige, og i noen grad knyttet til en mangfoldig sektor med institusjoner av ulike st?rrelse og kraft. Resultatet har v?rt at sektoren, i fellesskapets ?nd, har utviklet felles politikk p? mange omr?der. UHR feks har blitt en kilde til formalisering og standardisering, med gode hensikter. N?r de store institusjonene selv vil ta ansvar, vil mindre kunne ?nske retningslinjer. Det kan argumenteres for at vi dermed har v?rt delaktige i ? redusere v?r egen reelle autonomi. Derfor m? vi ogs? g? i oss selv og se i hvilken grad vi selv legger formelle rammer som begrenser mer enn utvikler oss.
Sektormangfold
Strukturreformen har gitt oss nye muligheter. Gjennom denne prosessen kan institusjoner bli store nok til at de selv kan f? ansvaret en st?rre autonomi forutsetter. Slik sett setter jeg min lit til innf?ringen av utviklingsavtalene. Disse m? utformes klokt. Vi m? stimulere mangfold i sektoren. Ulike institusjoner gis ulike profiler og oppgaver. Alle de ulike institusjonene m? ha muligheter for ? utvikle seg. For UiO betyr det at vi m? vurderes p? grunnlag av v?re ambisjoner - vanskelighetsgraden i det vi ?nsker ? oppn? - og p? grunnlag av hva vi presterer. Ikke som i dag, hvor vi mister ressurser fordi vi ikke i like stor grad som forskningssvake institusjoner kan ?ke publiseringsvolumet. Et insentiv for kvantitet som svekker en kvalitativt god institusjon ?konomisk er intet godt insentiv
UiO ?nsker ? videreutvikle seg som et ledende europeisk forskningsuniversitet. Vi har hevet v?re utdanningsambisjoner, og vi ?nsker ? v?re i tettere samspill med samfunnet rundt oss; som en samfunnskritisk r?st, som en bidragsyter til kunnskapsbasert politikk og samfunnsutvikling og for ? bidra til verdiskapning og arbeidsplasser.
Jeg er overbevist om at vi innenfor en slik forventningsramme b?r f? en ?kt autonomi. Vi m? f? ansvaret og myndigheten av staten. Og vi m? ikke minst v?re v?rt ansvar bevist, og levere p? det store samfunnsoppdraget vi har. V?r faglige autonomi m? v?re stor. V?rt akademiske ansvar likes?.
Innlegget er f?rst publisert som et leserinnlegg i Khrono
