Kj?re kandidater – dere som i dag blir doktorer. Gratulerer med dagen! Kj?re veiledere, venner, kj?rester og familie. Velkommen til Universitetet i Oslo og til kreeringsseremoni i aulaen for 83 av de 118 nye doktorer som har disputert siste kvartal.
Aulaen som sto ferdig til UiOs 100 ?rs jubileum i 1911 har v?rt - og er - viktig for kultur- og kunnskapsnasjonen Norge. Den er et symbol p? kunnskapens rolle i et godt samfunn - plassert rett i hjertet av nasjonen - med slottet som n?rmeste nabo. Her har kunstnere som Kirsten Flagstad og Leif Ove Andsnes debuttert. Her ble Nobels fredspris delt ut frem til 1990.
Og i ?r skal vi, dagen etter ?rets fredspris er delt ut, for tredje gang arrangere Nobel peace prize forum - nettopp her i Aulaen og med gjester fra hele verden.
Vi kunne ikke feiret dere i et mer passende lokale. Dere har tross alt fullf?rt den h?yeste utdannelsen dere kan f?, og det ved Norges beste universitet.
? gjennomf?re en doktorgrad krever hardt arbeid, og det er en stor prestasjon. Men jeg kan forsikre dere om at den akademiske maratonen og eventuelle forsakelser dere har gjort - ikke har v?rt forgjeves.
Vi trenger den kompetansen og innsikten som dere har tilegnet dere.
—
Vissheten om at universitetet ville ha en viktig rolle i samfunnet var bakgrunnen for at statsbyggende nordmenn p? slutten av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet, kjempet s? intenst for opprettelsen av et eget universitet. Mens tankene da var konsentret om nasjonen, tenker UiO i dag like mye globalt.
Behovet for ?kt kunnskap, bedre tilgjengelig utdanning og evne til ? forsyne eget land med embetsmenn var sentrale ?rsaker til at man den gang ?nsket ? etablere et universitet i Norge. I dag forsyner vi hele verden med kompetanse. I diskusjonene den gang kom man frem til at Norge trengte et universitet med alle vitenskapsgrener, for disse h?rte sammen i en st?rre helhet. Og det var jo ganske fremsynt. Om vi ser p? v?re store samfunnsutfordringer i dag - gjerne beskrevet ved v?re felles 17 b?rekraftsm?l – s? er det vel knapt én av utfordringene som kan l?ses av en disiplin alene. Og de er i h?yeste grad globale. Det er v?re felles utfordringer, og jeg mener at Universitetet har et s?rlig ansvar for ? bidra til ? belyse og l?se disse.
Vi m? kort og godt bidra til en samfunnsutvikling basert p? kunnskap. Til kunnskapsbasert debatt; til kunnskapsbaserte politiske beslutninger, til nye teknologiske l?sninger, til forbedrede arbeidsprosesser og til nye forretningsmodeller. Vi m? ikke minst bidra til ? utvikle v?r viktigste kilde til fornybar energi. R? hjernekraft. Kandidater som dere vi feirer her i dag.
—-
Under paraplyen av b?rekraftsm?lene ligger alle v?re globale samfunnsproblemer. Ogs? utviklingen av et b?rekraftig n?ringsliv. S? om dere g?r til privat eller offentlig sektor, starter egen bedrift eller forf?lger en karriere i akademia forblir b?rekraftsm?lene v?re felles m?l. Og flere av dere har skrevet avhandlinger som p? ulike m?ter handler om b?rekraft.
Luc Girod ved Institutt for geofag har studert hvordan et varmere klima p?virker kryosf?ren, det frosne vannet p? jorda og utviklet nye metoder som gj?r at vi kan forst? klimaendringene bedre.
Jonas Vestby ved Institutt for statsvitenskap har unders?kt hvordan klima-sjokk p?virker konfliktrisiko i land.
Kjersti Skarstad, ogs? ved Institutt for statsvitenskap, har skrevet Norges f?rste doktorgradsavhandling om funksjonshemmedes menneskerettigheter og hun gir i sin avhandling konkrete r?d til hvordan menneskerettighetssituasjonen kan forbedres.
B?rekraftsagendaen er ikke et PR-stunt. Det er noe UiO-forskere og studenter har v?rt opptatt av i en ?rrekke. N?r vi sp?r UiO-studenter om hva de vil med studiene sine svarer de ofte at de ?nsker ? gj?re en forskjell. ? bidra til ? gj?re samfunnet bedre.
Det inspirerer meg. Og det gj?r dere ogs?. Det er en stor ?re ? v?re rektor ved nettopp UiO, et universitet som gjennom 207 ?r med utdanning, forskning og formidling har forandret Norge - og verden. Ikke minst ved dere doktorer, som har tatt og skal ta det lederskapet som trengs for ? takle v?r tids store samfunnsutfordringer. Nasjonale s? vel som globale.
Forrige uke hadde jeg gleden av ? h?re Gro Harlem Brundlands tanker om hva som er den viktigste b?rekraftsutfordringen. Hennes svar var ulikheten som vokser i verden. Kunnskap er en n?kkel. Kunnskap er viktig for ? redusere skiller og makt-assymetri - mellom nasjoner, mellom sosiale klasser og mellom kj?nn.
Nettopp derfor kan ogs? ny kunnskap bli m?tt med skepsis og motstand. Det har dere kanskje selv opplevd i deres arbeid - at det kan v?re krevende ? bryte med det etablerte. Men det er nettopp dette som er s? viktig i akademia, og det er nettopp dette som gj?r universitetene s? viktige.
I dag markerer vi at dere har gjennomf?rt den h?yeste utdannelsen man kan ta. Jeg h?per at de erfaringene dere bringer med dere fra UiO, gj?r dere til ambassad?rer for de idealene vi setter h?yt i akademia. Nemlig at vi er frie til ? tenke og skrive, der vi b?de bygger p?, men ogs? utfordrer det etablerte. At dere bidrar til gode arbeidsmilj? og trygge ytringskulturer og sprer kunnskap og ikke minst toleranse i samfunnet. Med kunnskap og verdier bygger vi samfunnet; med kunnskap og verdier l?ser vi v?re felles utfordringer.
Vi takker dere igjen for innsatsen og gratulerer dere alle med dagen og med bragden!
