B?rresen, Sivertsen og R?eggen, fra henholdsvis NTNU, NIFU og UHR, argumenterer for at tellekantsystemet er et vern mot r?veri, ikke en ?rsak. Bakgrunnen er den p?g?ende debatten om s?kalte r?vertidsskrifter, som Aftenposten har belyst i sin gode artikkel om useri?se akt?rer og svindlere innenfor akademisk publisering. B?rresen m.fl. argumenterer for at tellekantsystemet er et vern mot slike svindlere, siden disse r?vertidsskriften ikke finnes p? listen over godkjente tidsskrifter som ligger til grunn for tellekantsystemet. Isolert sett korrekt, men r?vertidsskriftene er kun et symptom p? et underliggende problem: et forskningssystem som i all for stor grad vektlegger kvantitet.
Toppen av isfjellet
Vi ser ingen grunn til ? snevre denne debatten inn til kun ? handle om r?vertidsskrifter, og den delen av publiseringssystemet som er preget av ren svindel. Selv om forholdene Aftenposten belyser er nedsl?ende, er utfordringene innen det akademiske publiseringssystemet bredere og mer komplekse enn som s?.
Insentiver virker, og tellekantsystemet har hatt stor effekt p? hele forsyningssystemet. Dessverre er det mye som tyder p? at dagens insentivordning m? ta sin del av skylden for at antallet artikler tidvis vokser mer enn kvaliteten. Magnus Aronsen og Alexander Refsum Jensenius fra Akademiet for yngre forskere treffer spikeren p? hodet i sitt innlegg: ?R?vertidsskriftene? er bare toppen av isfjellet.
Det som telles teller
Flere peker i denne debatten p? at tellekantsystemet skal virke p? institusjoner og ikke p? individer. Vi m? nok bare akseptere at det som telles teller, og at tellekantsystemet oppleves som virksomt ogs? p? individuelle forskere. En av Khronos mest leste artikler i 2017 handler om ?de 100 forskerne som topper tellekantene?. N?r det er mulig ? telle og rangere p? individniv? er det ?penbart at det vil bli gjort – og tillagt vekt – uavhengig av intensjonen med systemet.
Tellekantene kan selvf?lgelig bli en syndebukk som f?r skylden for alt som er galt innen akademisk publisering, slik Margareth Hagen peker p?. Vi er helt enige i at systemet ogs? fungerer som et godt verkt?y for ? registrere og holder oversikt over publiseringen, og at det har hatt en effekt p? de forskerne som i for liten grad har publisert sin forskning. Samtidig mener vi, som Hagen, at systemet i h?yeste grad er moden for revisjon. Det viktigste n? er ikke hvilken effekt tellekantsystemet har hatt, men hvilken effekt vi ?nsker at det skal ha fremover.
?pen vitenskap
Vi er enige med John-Arne R?ttingen i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sr?det: det blir misvisende ? gj?re ?pen publisering til syndebukken i debatten om r?verforskning. Ny teknologi har ?pnet muligheten for mange nye akt?rer til ? publisere akademiske artikler – b?de seri?se og useri?se. Det har ikke endret de grunnleggende mekanismene for ? kvalitetssikre forskningen: fagfellevurdering og publisering i en akademisk offentlighet som kritisk vurderer hva som presenteres.
Et sentralt poeng er hvordan vi beholder et velfungerende system for fagfellevurdering. Med en stadig ?kende mengde forskningsartikler f?lger et like ?kende behov for fagfeller til ? vurdere artiklene. N?r dette gj?res gratis – ofte for forlag som selv tjener penger p? artikkelen som vurderes – er det ?penbart at kapasiteten og viljen til ? bidra til slutt kan bli t?yd for langt. Det er i s? fall en alvorlig trussel mot forskningenes troverdighet og kvalitet.
I utkastet til nytt EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, heter den f?rste pilaren Open Science. Dette dokumentet har enorm betydning for norsk forskningspolitikk, og setter sv?rt ambisi?se m?l for ?penhet i alle deler av forsyningssystemet. For ? delta i verdens beste konkurranserana for forskning er det ?pen vitenskap som gjelder, og det m? alle deler av forskningssystemet ta innover seg: universiteter, finansi?rer, forlag og politiske myndigheter.
Hvordan brukes tallene?
Ingen er tjent med at v?re forskere bruker tiden sin p? ? skrive flest mulig artikler, snarere enn ? drive forskning av h?yest mulig kvalitet og publisere best mulig forskningsartikler. Alle vi som leder forskningsinstitusjoner m? bidra til at oppmerksomheten vris fra kvantitet til kvalitet. Ikke minst m? vi sikre systemer for vurdering og ansettelser som ikke kun teller, men vurdere kandidatene som helhetlige fagpersoner. Kvaliteten i kandidatens forskning er, og m? v?re, helt sentralt. Bidrag til utdanningsoppdraget og engasjement med samfunnet – b?de i utvikling og deling av kunnskap – m? ogs? vurderes og verdsettes tydelig.
Tall og statistikk er viktig, og det er avgj?rende at vi har god kunnskap om hvordan det norske forskningssystemet fungerer og presterer. Samtidig m? vi v?re sv?rt bevisst p? hvilke tall som brukes til ? styre bevilgningene til universiteter og h?gskoler. Universitetet i Oslo har de seneste ?rene tapt i den delen av budsjettet som styres av denne indikatoren, fordi kvantitet teller mer enn kvalitet. De institusjonene som har hatt et lavt volum p? publiseringen bel?nnes for kvantitativ vekst, mens kvaliteten i liten grad gir uttelling.
Bruk de internasjonale fagevalueringene
I stedet for ? blindt premiere antall publiserte artikler, har vi muligheten til ? bruke et mye mer presist verkt?y for ? styre de prestasjonsbaserte midlene: 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sr?dets internasjonale fagevalueringer. Disse grundige evalueringene tar selvsagt med seg den tilgjengelige statistikken over antall artikler, siteringsindekser og lignende, men vurderer dette i en faglig kontekst og med kvalitet som styrende kriterium.
Dagens tellekantsystem har hatt en effekt, men n? er det p? tide at vi ser fremover og utvikler et forskningssystem som f?rst og fremst premierer kvalitet, og ikke kvantitet.
