Mye g?r i riktig retning. Likevel er bare 31,9 prosent av professorene kvinner. Det er for lite. Historien har vist hvor viktig det er for samfunnet at kvinner inntar posisjoner som tidligere var forbeholdt menn. Og da tenker jeg ikke bare p? ?konomisk selvstendighet og positive effekter av ?kt arbeidsdeltakelse. For et sv?rt viktig poeng er at kvinner bringer inn andre perspektiver og ser andre l?sninger enn det menn historisk har gjort. Det f?rer til bedre samfunn og ?kt livskvalitet. Et eksempel fra akademia er Lucy Smith.
I 1981 ble Lucy Smith Norges f?rste kvinne som avla juridisk doktorgrad. Avhandlingen hennes Foreldremyndighet og barnerett tar for seg grunnleggende rettssp?rsm?l i forholdet mellom barn og foreldre. I 1987 ble hun landets f?rste kvinnelige jusprofessor. Med sin hovedkompetanse innen barnerett og forholdet mellom barn og menneskerettigheter, regnes Lucy Smith som en pioner n?r det gjelder utviklingen av barnerett som selvstendig juridisk fagomr?de. I 2003 ble hun medlem av FNs barnekomité som overv?ker barnekonvensjonen.
Det kaller jeg ? sette spor, og ? p?virke liv og samfunn positivt. I dag tar vi barns rettigheter for gitt. Det var ikke alltid slik.
Lucy Smith var ogs? Universitetet i Oslos f?rste kvinnelige rektor 1993–1998. I dag henger tre portretter av henne p? kontoret mitt. Lucy Smith var og er en stor inspirasjon for mange - ogs? for meg.
Egentlig burde jeg ha et portrett av Kristine Bonnevie, UiOs f?rste kvinnelige professor, p? kontoret ogs?. I 1912 – ett ?r f?r kvinner fikk allmenn stemmerett – ble hun landets f?rste kvinnelige professor.
I denne artikkelen i Apollon beskrives utnevnelsen: ?Det er klart den var radikal n?r det m?tte en ny lov til for at det skulle skje: Lov om Adgang til at ans?tte Kvinder i Statens Embede. Loven ble vedtatt den 9. februar 1912, og er gjerne omtalt som “Lex Bonnevie”. Loven var ganske sikkert tilskyndet av bekymringen de aldrende professorene Georg Ossian Sars og Robert Collett p? universitetets zoologiske laboratorium hadde, for at de igjen m?tte ta over alle pliktene den unge og effektive Bonnevie hadde spart dem for. Bonnevie hadde nemlig s?kt et professorat ved Bergens Museum, som var en stiftelse, og som derfor kunne ansette henne i et professorat selv uten lovendring.?
Bonnevie var en av de mest betydelige arvelighetsforskerne i sin samtid og hennes bidrag til forskningen var stort. Hun opparbeidet seg ogs? et betydelig internasjonalt renommé.
I dag mangler det ikke p? eksempler p? kvinner som utmerker seg i akademia. Jeg har lyst til ? trekke frem en spesielt, nemlig UiOs professor Kristin Braa. Hennes mobilhelsesystem HISP brukes i dag av 1,5 milliarder mennesker i 60 land. Det bidrar til at folk f?r riktig helsehjelp, og det gj?r at land med d?rlig utbygget helseinfrastruktur mer effektivt kan ha oversikt over befolkningens helsetilstand. Her snakker vi stor samfunnseffekt. Nylig signerte Kristins team ogs? en avtale med WHO.
Universitetet i Oslo har arbeidet systematisk med likestilling og kj?nnsbalanse i mange ?r. UiOs likestillingspolitikk er forankret i Strategi 20202, hvor m?lsettingen er at UiO skal ha en tydelig profil for likestilling ved rekruttering og skal tilstrebe bedre kj?nnsbalanse p? de ulike stillingsniv?ene, samt ha incentivordninger som fremmer kvinner til toppstillinger. Likestillingspolitikken er videre konkretisert i Handlingsplanen for likestilling og kj?nnsbalanse. Handlingsplanen har som hovedm?l at det skal v?re et tydeligere lederansvar for likestilling, at kvinneandelen i vitenskapelige stillinger skal ?ke og at kj?nnsbalansen i alle studieprogrammer bedres. Vi har i mange ?r hatt en egen likestillingsr?dgiver som koordinerer arbeidet. Og det settes av midler til blant annet mentorprogram for kvinnelige postdoktorer, opprykkseminar, kvalifiseringsstipend og coachinggrupper for kvinnelige f?rsteamanuensiser.
UiO kan glede seg over Kristin Braas meritter og over at kvinner gradvis f?r den plassen de b?r og skal ha i akademia. Det arbeides iherdig for likestilling ved UiO. Men det g?r langsomt, og for langsomt for en ut?lmodig sjel som meg. Jeg bruker 8. mars til ? f? r?d om hvordan vi kan f? opp farten.
