Nobels fredspris i ?r er viktig, ikke bare fordi den retter s?kelyset p? kampen mot seksuelle overgrep mot kvinner i krig. Den l?fter ogs? frem betydningen av helsearbeid som del av fredsarbeidet, av menneskerettighetsforsvareres viktige, men utsatte rolle i denne sammenhengen, og sist men ikke minst, at mennesker som selv har v?rt utsatt for de mest brutale overgrep, kan reise seg og tale p? vegne av de uendelig mange kvinner som rundt om i verden har v?rt opplevd slik vold. Det er derfor med stor respekt og beundring at vi i morgen f?r v?re vitne til at Dr Denis Mukwege og Nadia Murad mottar den store prisen.
Seksuell vold mot kvinner i krig
Det var f?rst under krigen p? Balkan at verden ble oppmerksom p? hvordan systematisk og grov vold mot kvinner var blitt en del av selve krigen og krigens strategi. Voldtekt av kvinner i forbindelse med krig og konflikt var blitt sett p? som ?noe som alltid skjer i krig? men ikke som en del av krigen selv. Erkl?ringen som ble vedtatt etter den f?rste store verdenskonferansen om menneskerettigheter i Wien i 1993, var dermed et av de f?rste internasjonale dokumentene som viste til seksuelle overgrep mot kvinner som ?v?pen i krig?. Dette, og det som fulgte i ?rene som kom, nemlig flere resolusjoner i FNs sikkerhetsr?d, gjorde det mulig ? betegne slike menneskerettighetsbrudd som tortur og/eller krigsforbrytelser, og kreve at overgriperne skulle kunne stilles til ansvar. Mens sikkerhetsr?ds resolusjon 1325 dreide seg om kvinners sikkerhet, rolle og deltakelse i fredsarbeid, var de etterf?lgende resolusjonene (1820; 1889; 1960; 2106) mer direkte rettet mot seksuelle overgrep mot kvinner i krig. Faktisk var resolusjonen 1820 fra 2008 den f?rste sikkerhetsr?dsresolusjonen som klart erkjente at seksualisert vold i konflikt var et v?pen og taktikk i krigf?ring, at kvinner og barn er utvalgte og strategiske m?l for slik vold, at den har som m?l ? ydmyke, dominere og skremme og at verden har et ansvar for ? forebygge og bekjempe slik vold.
Volden fortsetter
Men overgrepene fortsetter. Og til tross for mange politiske initiativ med tanke p? ? f? slutt p? volden, er det beskjedent hva som gj?res for ? hjelpe de mange kvinnene og deres familier med de omfattende skadene som seksualisert vold medf?rer, b?de fysisk og psykologisk.
Det var med bakgrunn i eget arbeid med flyktninger, og konkret, psykologisk behandling med kvinner utsatt for seksuell vold i krig, at det ble s? smertelig tydelig for meg hvordan slik vold rammer, inkludert utestenging og avvisning, og begrenset tilbud om hjelp. Selv arbeidet jeg ved Psykososialt senter for flyktninger ved UiO, og 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et med kolleger som selv hadde bidratt med hjelpearbeid i krigsrammede omr?der, b?de kolleger som var fra krigsomr?dene selv og de som hadde reist fra Norge for ? bidra. Vi h?rte om de mange overlevende som var uten hjelp og om hjelpere som var usikre p? hvordan de best skulle forhold seg for ? st?tte. For tilgang p? personell med bakgrunn i psykisk helse og psykologisk behandling var meget begrenset. Det ble veldig klart for oss at noe m?tte gj?res.
Manualen blir til
Med utgangspunkt i nettstedet Health and Human Rights info, med m?l ? formidle kunnskap og erfaringer om helsearbeid med mennesker utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd, satte vi oss ned for ? utvikle noe som enda mer konkret kunne bidra til ? styrke arbeidet med ? st?tte kvinner utsatt for seksuelle overgrep i krig. Gruppa besto av psykologer og psykiatere, alle med lang klinisk erfaring p? omr?det. Vi valgte ? skrive en manual som kunne gi ideer og retningslinjer til dem som skulle m?te overlevende etter volden, og som kunne representere et konkret verkt?y i denne sammenhengen. Og vi ble inspirert av hjelpere i DR Kongo, nemlig ?mamaene?, som i n?rt 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med Panzi hospitalet og Dr Mukwege, gikk ut og opps?kte og fant kvinner som var voldtatt av soldater og ofte utestengt fra egne milj?er. Arbeidet med de rammede kvinnene, et arbeid utf?rt av kvinner som selv ofte var utsatte som hjelpere, la mye av grunnlaget for det vi ville utvikle videre. Ved hjelp av en historie om Sommerfuglkvinnen, et metaforisk skikkelse som g?r fra et vanlig liv med familie og h?p, til den absolutte fortvilelse og skam, etter ? ha v?rt utsatt for massevoldtekt av soldater. Hennes bevegelser videre, den frykten hun sliter med, minnene, utryggheten og ensomheten, beskrives i historien. Og historien om sommerfuglkvinnen bringer oss ogs? videre til m?te med hjelper, hva de sier og gj?r og hvordan hun gradvis igjen kjenner egne krefter og mot til ? g? videre. Manualen legger ogs? stor vekt p? hjelperen, deres erfaringer, tydeliggj?re deres egne gode tiln?rminger og tilf?re dem en del konkrete ideer om det som kan stabilisere og gi styrke og ro. Kunnskap om traumatiske erfaringer slik som voldtekt, og de konsekvenser dette kan ha, samt kunnskapen om hva som kan v?re god hjelp blir alts? beskrevet p? en konkret m?te gjennom historien, men bygger selvsagt p? mye klinisk erfaring og forskning.
Manualen er basert p? prinsippene om menneskerettigheter – det vil si at menneskerettigheter er helt gjennomg?ende i arbeidet. Det ? vise respekt, beskytte integritet, la personen selv v?re den som skal h?res og la henne forst? at det som skjedde med henne representerer brutale brudd p? fundamentale rettigheter, er noe av det sentrale i manualen. I utviklingen av manualen hadde vi flere utpr?vingsseminarer i ulike deler av verden, nettopp for ? vite hvordan vi best kunne skrive dette p? en m?te som er anvendelig og nyttig p? tvers av spr?k og kulturer. Og vi l?rte mye, og siden har vi presentert den en rekke steder til hjelpere i daglig arbeid med voldtatte kvinner. Manualen ble lansert i oktober 2014 p? PRIO, og i mars ?ret etter, i Palais de Nation, FNs store bygg i Genève. I dag foreligger manualen p? fire spr?k (engelsk, russisk, arabisk og spank) og snart kommer den p? portugisisk. Den er mulig ? laste ned fra nettet og finnes ogs? i trykket utgave.
Det har v?rt utrolig givende ? arbeide med denne manualen. Men det aller fineste har v?rt ? vite at den brukes, og bidrar til ? hjelpe hjelperne til ? st?tte de overlevende kvinnene. Den har i den senere tid ogs? v?rt benyttet i hjelpearbeidet i Irak, noe jeg fikk anledning til ? h?re om p? seminaret om seksuell vold mot Yizidi kvinner, som ble arrangert p? Holocaust senteret p? fredag 7. desember, i forbindelse med Nadia Murad som selv overlevde IS-terror overfor Yizidi-kvinner.
Et ?nske tilslutt
M?tte denne fredsprisen styrke arbeidet med ? forebygge og stanse seksuell vold mot kvinner – b?de i krig og i fred. Og m?tte denne prisen bidra til at de ansvarlige f?r et rettferdig straff, av de utsatte kvinnene f?r den anerkjennelsen de trenger som ofre for brutale menneskerettighetsbrudd, og m?tte arbeidet med ? gi dem den st?tte og hjelp de trenger i form av rehabilitering b?de psykisk, fysisk og sosialt bli realisert i praksis.
